Norsk
Blog
Tidenes sjarmør

Tidenes sjarmør

I rollene:
Jeg = Strifey
Kommentator = Jonaskram

Can we pretend that airplanes
In the night sky
Are like shooting stars
I could really use a wish right now (wish right now, wish right now)

Der satt hun. Med et lurt smil rundt munnen. Det lyste fra øynene hennes. Hun tvinnet håret lekent rundt fingrene. Stjernehimmelen lyste området svakt opp. Det var meg og hun. Henne og meg. Vi var fanget i øyeblikket. Hun spurte meg om telefonnummeret mitt.

Og hva tror du Strifey gjorde?...

Hver gang jeg og kompisene mine har grillfest er jeg overlykkelig. Jeg vet at piker liker gutter som kan lage mat. Og jeg vet, uten å skryte for mye, at jeg har mine beste øyeblikk på matfronten når jeg kan grille. Derfor har jeg alltid en fin samtaleåpner hvis jeg treffer på noen ukjente søte piker på disse kveldene.

Alle liker jo god mat!

Rosa indrefilet med maiskolber og grillede grønnsaker - og hjemmelaget kryddersmør. Kylling på CB-boks med limesaft og kryddermarinerte poteter. Og mange iskalde CB-flasker.

Oppskriften på en perfekt kveld!

Hanne var navnet hennes. Porsgrunnsjente. Brunette. Og hyggelig nok til å komme bort å gi meg komplimenter for den stakkars kyllingen som hadde fått beina spredt over en ølboks før den havnet på grillen. Fikk høre at den så veldig rar ut, men smakte himmelsk.

Woho - ti poeng til Strifey!

Hun spøkte med at kylling hadde smakt enda bedre hvis det hadde vært Ringnes istedet for CB. Jeg utfordret henne til å lage det til meg engang. Hun gikk med på dealen - hvis hun også kunne lage brownies til dessert som skulle telle sammen med kyllingen. Jeg godtok den.

Score - hun vil treffe Strfiey igjen!

Kvelden videre for min del, gikk ut på å bli kjent med Hanne. Hun var virkelig koselig. Noen CBs senere, var det tid for Kubbespillet. Litt dårlig hånd-øye-kordinasjon førte til mange vittige øyeblikk. Og til slutt traff jeg Kongen - uten å ha tatt alle hennes kubber først. Jeg tapte...

Heldigvis er Strifey en god taper!..

Så var vi der denne bloggen begynte. Der satt hun. Med et lurt smil rundt munnen. Det lyste fra øynene hennes. Hun tvinnet håret lekent rundt fingrene. Stjernehimmelen lyste området svakt opp. Det var meg og hun. Henne og meg. Vi var fanget i øyeblikket. Hun spurte meg om telefonnummeret mitt.

Okey Strifey, play it cool!

Jeg fant frem en liten papirbit og skrev noen tall der. Ikke hvilke som helst tall. De syv første tallene i telefonnummeret mitt. Og ga lappen til henne.

Det virker som en sykt god plan!

Hun så på lappen og spurte hvorfor det bare var syv tall der. Jeg forklarte at jeg «ikke pleide å gi nummeret mitt vekk til hvem som helst, så hvis hun ville ringe meg måtte hun gjøre en liten innsats».

Houston - we've got a problem!

Idet jeg hadde sagt det gikk det opp for meg hva jeg hadde sagt. Det hørtes så sykt sjarmerende ut i hodet mitt. Var så fornøyd med den replikken i hodet mitt. Det ble en litt småpinlig stemning mellom oss. Men hun var høflig nok til å småflørte tilbake, og si at hun skulle nok klare denne oppgaven.

Crashlanding!...

Ikke lenge etter kom taxien og hentet henne. Jeg fikk en god klem før vi sa farvel...

Boom - headshot!...

Så nå sitter jeg her, to dager senere, uten å ha fått en melding eller telefonsamtale fra henne. Sånn kan det gikk, som vi sier her nede, når Strifey prøver å leke Tidenes sjarmør...

Eid!..

HQ