Lojalitet eller lojalitet?

Det er november 2010. Vesle Strifey på enogtjue år sitter med store øyne som er festet på en stor lysende tvskjerm. På skjemen er Sjefen sjøl, grøtkvalt og trist. Strifey trodde ikke sine egne øyne og ører.

Sir Alex Ferguson virket slått. Sjokkert. Det virket ikke som han trodde det var sant. Manchester Uniteds største stjerne - hans største stjerne - ville ikke skrive under på ny kontrakt. Klubben matchet ikke ambisjonene hans. Wayne Rooney ville vekk.

Hvordan kunne det være sant? Den forvokste gutt'ungen som hadde blitt skjermet av sjef og supportere i harde perioder, ville vekk. Stjernen som hadde sagt at Manchester United var den eneste klubben for han og at han ville være der ut karrieren, ville plutselig vekk.

Strifey var i sjokk.

I Manchester United er ingen spillere større enn klubben. Klubben først. Det var noe han var vokst opp med. Stjerner kommer og går - klubben består. Og det var ikke den første Strifey opplevde forlot klubben. David Beckham. Jaap Stam. Ruud van Nistelrooy. Christiano Ronaldo. Og mange flere.

Men en spiller som ikke er villig til å blø for laget, er ikke noe å ha. Så jeg håpte vi skulle få solgt han i januarvinduet - samtidig som jeg gledet meg til å se hvem Sir Alex skulle hente inn.

Så kom problemet: FIFA11.

Skal man vinne en kamp der, må man spille med det beste laget. Og Rooney er den beste spilleren. Heldigvis tok jeg til vettet og satt Rooney på tribunen. Lot Javier Hernandez få lov til å starte kampene.

Det ble betydelig vanskligere å vinne uten Rooney på banen. Måtte legge om hele spillemåten og være mere gjennombruddshissig. Og det gikk seg jo til.

Å se at jeg klarte å sette Rooney ut av kampene, føltes bra. Det føltes som om jeg var manager for Manchester United og brukte han som et eksempel: Vil du ikke gi alt for klubben, så kan du dra dit pepperen gror.

Plutselig så kom det frem at Rooney hadde skrevet under på ny kontrakt og ville fortsette i klubben. Sjokket var nesten større denne gangen. Hva hadde egentlig skjedd her? Sir Alex har aldri vært redd for å kvitte seg med sine største stjerner dersom det er for det beste for klubben. Så hvorfor fikk Rooney lov til å fortsette? Ville han egentlig vekk, eller var det bare et spill mellom Rooney og Sir Alex for å få eierne til å spytte mer penger til spillerkjøp? Vi får nok aldri vite svaret - og kanskje er det like greit.

For gameren i meg, var det godt å ha mulighet til å benytte seg av Rooney igjen. De første kampene startet han på benken, men etterhvert kom han tilbake i startoppstillingen. Det var godt å ha ting tilbake til det normale igjen.

I januar 2011 kom det neste sjokket. Fernando Torres ville vekk fra Liverpool. Og verre, han ville til Chelsea - en annen engelsk klubb. Supporterne klikket og brant trøyer med Torres 9 på. Kalte han Judas og det som verre var hver gang de fikk muligheten til det.

Jeg spiller mye FIFA11 online og aldri før har jeg opplevd så få folk som vil spille som L'pool. Da snakker jeg ikke bare om den siste måneden, men om hele tiden siden spillet kom ut. Og for all del, det trenger ikka ha noen sammenheng med at 'Pool ikke har hatt den beste sesongen dette året.

Derfor ble jeg litt overrasket da jeg møtte en som var villig til å møte mine Røde Djevler med L'pool - og som ikke byttet laget til Chelsea, Barcelona eller Real Madrid. Og jeg var litt spent på å se laguttaket hans (kanskje hennes?). Ville Torres starte?

Selvsagt startet Torres 9 på topp.

Ikke før «sjokket» hadde lagt seg, sendte Gerrard en langpassning til Torres som scorte et lekkert mål. Gameren styrte Torres løpene mot cornerflagget med armene utstrakt, og valgte feiringen der spilleren glir på knærne bortover og tar imot hyllest fra supporterne.

Selv for meg føltes det så feil som det kunne bli.

Da reprisen av målet kom, dukket det opp en message fra denne hyggelige personen. «YNWA!!!! fucking manu». Kanskje mente gameren You'll Never Win Anything med YNWA - selv om jeg tviler.

Heldigvis klarte jeg å snu kampen i andre omgang, og da jeg fikk 2-1 målet i det åttitredje minutt, mistet jeg tilfeldigvis tilkoblingen med denne koslige personen. Da ble jeg litt irritert, jeg skal innrømme det. Så jeg sendte en liten melding tilbake.

«Liverpool YNWA

means You'll Never Win Anything - and Torres just realized it, and that's why he left you. grow up mate»

Fikk selvsagt svar på nyttårsbrevet mitt:

«Re:Liverpool YNWA

fuck you!! il fuck ur mama. fucking manushit.»

Det virket ikke som om denne gameren brydde seg nevneverdig om Torres eller klubblojalitet.. Selvsagt kan man ikke sammenligne situasjonene med Rooney og Torres med hverandre. Og man kan heller ikke dømme alle 'Pool-supportere på grunnlag av denne fjotten jeg møtte online. Alikevel må man huske at da Rooney ville vekk, var det ingen som brant drakten hans - i United betyr klubblogoen på forsiden mye mer enn navnet på baksiden.