Gamereactor suger!

En muligens litt overdreven overskrift, men jeg tror at vi alle har tenkt denne tanken de siste månedene når vi endelig har fått klørne våre i de nye bladene. For noen må si det. Og denne «noen» er tydeligvis meg.

Først og fremst er det mange grunner til at ting er blitt som de har blitt. Over et veldig kort tidsrom forsvant både John Cato, Carl Thomas og Magnus. Vi som «kjente» dem, vet at slike folk ikke er enkle å erstatte. Det er ikke lett å hoppe etter Virkola - og det er heller ikke lett å lage Gamereactor uten Carl Thomas!

Nå er det dessverre sånn at når noen gir seg på topp, må neste mann begynne på bunnen igjen. Vel vitende at hvert eneste valg han gjør vil bli sammenlignet med forgjengeren. Og det er nok til å gjøre Hvermannsen skjelven i buksa. All respekt til Kristian & co som fører skuta videre.

Problemet er bare at når man har blitt «kompis» med vedkommende, så er det lett å holde tilbake de negative tilbakemeldingene. Man vil ikke såre. Man vil ikke virke negativ. Man omformer kritikken slik at det ikke betyr noe som helst lenger. Men til syvende og sist, så er dette jobben til de heldige skribentene. Og de må, som alle oss andre i arbeidslivet, tilpasse seg etter tilbakemeldinger fra brukerne. Og brukerne, det er oss!

Februarnummeret 2011 er et godt eksempel på hva som er galt med dagens blad. Når man har lest bladet, hva sitter man igjen med? Ingenting. Det er for det første alt for mye bilder. For mye STORE bilder. Og teksten mangler det som gjør den minneverdig - særpreg. Før kunne man kjenne igjen hvem som skrev lenge før man leste navnet på slutten. Nå? Hvem vet hvem som har skrevet hva uten å lese navnet?

Det ble viet mange sider til Skyrim i dette nummeret. Et spill som jeg visste nada om og som jeg gledet meg til å lese mer om. Tror jeg har lest den flere ganger og alikevel husker jeg ikke hva den handler om. Men spør du meg hva sniktitten på Oblivion handlet om da den kom i februar 06, så husker jeg fortsatt enkelte sitater. Husker fremdeles snakket om raslende lenker i teksten. Og at skribenten ble anbefalt å lagre ofte, noe som førte til at jeg også gjorde det da jeg spilte dette spillet.

Marsnummeret 2011 er ikke så mye bedre. Dette er et blad jeg hentet forrige uke. Det jeg husker best fra dette er «Versus» mellom Snake og Ezio, noe som virket som er forsøk på å gjennopplive «Jon Cato vs Carl Thomas». Og igjen preges bladet av alt for mye STORE bilder. Av seks dedikerte sider til Rage, får vi så vidt tekst til å fylle én.

I tillegg var det et innlegg der GR røper slutten på spill. Hva skjer med det? Og Cliffy Bs Twitterspådom? Og tøysete moro?

Går vi tilbake til fortiden, til mars 10, får vi et mye bedre blad i form av bedre lesestoff. Vi fikk kronikkinnlegg av Aslak, vi fikk sniktitt på et spill som «skulle myrde det forrige spillet» og intervju med en spillutvikler. Jon Cato anmeldte Final Fantasy XIII og lurte på når spillet egentlig skulle begynne, en følelse jeg fortsatt sitter med nå som jeg prøver å komme meg gjennom det.

Vi er som sagt brukerne. Det er oss som fokuset burde være på. Det var oss fokuset var på. Men ikke nå lenger. Vi fikk to sider tildelt communityen vår. Vi fikk månedens blogg på trykk. Månedens brukeranmeldelse. Reaksjoner på artikler. Månedens leser. Forumsnakk. Og leserbrev. I tillegg var alt dette tildelt de første sidene. Det eneste som var viktigere var redaktørens leder - og sånn bør det være. Vi bør - og skal ikke - ende opp presset inn på siste side som om noen plutselig kom på at «åja, vi må ikke glemme communityen vår».

For mange av oss er Gamereactor månedens høydepunkt når det kommer til litteratur. Og da er det for galt at vi bare får tildelt store bilder med noe tekst ispedd tomrommene. På tide å bringe tilbake kronikkene. De lange artiklene om populære spillserier som Silent Hill og Grand Theft Auto. Debattene om spill kan klassifiseres som kunst. Retroanmeldelsene. En versus-serie mellom redaktør og nest-kommanderende. Intervju med spillindustripersonligheter. Historier om forskjellige spillselskap. Rykter. Lister.

Bare gi oss nok å lese. Uansett om man leser i senga på kveldstid, på dass etter fredags'babben, på sofaen etter skolen, på toget på vei til jobb, i lunsjpausen på universitetet, så trenger vi lesestoff. Og hva er et bedre førstevalg enn Gamereactor? Slik var det for et år siden og slik kan det fort bli igjen. Slik håper jeg det kan bli igjen.

Hilsen en gammel leser som fortsatt husker at han bestemte seg for å kjøpe Shadow of the Colossus pga én enkel setning i en sniktitt: «Allikevel er Shadow of the Colossus utvilsomt et av de mest tiltrekkende eventyrene siden Clouds uforglemmelige reise i Final Fantasy VII.»

Please kjære Gamereactor, gi meg flere slike setninger som henger fast i hodet flere år etter jeg leste den.