Terror skal ikke knekke oss

Det er nesten gått to måneder siden min forrige blogg. En blogg der jeg gikk til angrep på Gamereactor anno 2011.

Da jeg skrev den, følte jeg det var viktig å få ut noen av de tankene som jeg følte jeg delte med flere av mine, ja, jeg vil kalle de venner, herinne i brukerbasen på GR. Jeg følte det var virkelig viktig å få satt de meningene på papiret. Gjøre både redaksjonen og medbrukere ops på at vi brukere har en sterk stemme. 

Siden den gang har jeg vært stille. For stille. Alt for stille syns jeg selv. Siden denne bloggen kom ut, har det vært eksamensmas og jobb som fungerende avdelingsleder som har opptatt tida. Jeg har rett og slett vært opptatt. 

Og mest sannsynlig så hadde dere ikke hørt noe fra meg ikveld heller hvis alt hadde gått etter planen. Men ting gikk ikke etter planen og Norge ble forandret for alltid den tjueandre juli.

Da jeg fikk vite om denne terroraksjonen var jeg på fisketur på fjellet. Jeg tok livet med ro med fiskestang i en hånd og ei kald CB i den andre. Dette var den helga jeg hadde drømt om hele sommeren. Bare jeg og nære barndomskompiser og Guds frie natur. Nede i dalen vi sto, er det egentlig ikke mobildekning. Men en melding tikket inn alikevel. 

"Bombe eksplodert i Oslo"

Det første jeg tenkte var at nå var Norge i krig. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble stresset. Og tusen tanker strømmet gjennom hodet mitt mens jeg prøvde å få kontakt med omverdenen.

En stund senere viste det seg at Norge ikke var i krig alikevel. At det var en nordmann som hadde angrepet sitt eget folk. At en nordmann drepte mindreårige i kaldt blod utkledd som en politimann. Det var ikke til å tro. 

Og da bilder fra Oslo dukket opp på skjermen, lignet det mer på bilder fra konfliktområder enn Norges hovedstad. Det var så uvirkelig. Sånt skal jo ikke kunne skje i Norge?

Tilfeldigvis var jeg innom GR ikveld. Jeg la merke til at det ikke var kommet så alt for mange blogger etter denne dagen som forandret oss for alltid. Og det er her vi må forandre oss. Vi må ikke trekke oss selv tilbake i skallene våre. Vi må ikke være redde for å åpne munnen i frykt for å si noe galt. Dersom vi er det, har vi tapt alt. 

Dette er grunnen til at jeg blogger midt på natten selv om jeg skal på jobb om noen timer. Vi kan ikke stoppe opp. Det er stygt å si det, men vi må leve videre. Denne terrorristen skal ikke få lov til å knekke oss. Han skal ikke få lov til å vinne! 

Vi har allerede mistet en av våre venner her på GR. Gravkorset ble drept for noe han trodde på. Selv om jeg ikke kjente han, så tviler jeg på at han ville at hele GR skulle stoppe opp. Den beste måten vi kan ære Gravkorset på, er å forsette å bruke communityen her på GR. Og det håper jeg alle her er med på. 

Hvil i fred Gravkorset og alle dere andre som mistet livet i terroraksjonene 22 juli 2011.