Alfabetet anno 2012

Da jeg var liten og skulle lære alfabetet, hadde jeg en stor bok med mange flotte tegninger i. Hver bokstav hadde en hel side hver. Du leste riktig; Én hel side. Øverst sto bokstavene med stor skrift og i flotte farger. Rett under kom det en liten tekst. A er for aper. B er for bananer. Og så videre. Under den lille teksten var det store håndlagde tegninger av det som bokstavene sto for. Store, håndlagde, tegninger av aper og bananer og skyer og mye annet. Slik lærte jeg alfabetet. Det er tydelig at tidene forandrer seg.

I dag var jeg på besøk hos min bittelille fetter, som akkurat hadde lært seg alfabetet. Det var et stort øyeblikk - både for mor, far og den fremtidige gameren jeg skal lære han opp til å bli. Så jeg spurte han om han visste hva noen av bokstavene sto for. Og joda, han visste godt hva bokstavene sto for.

Det var bare at i hans verden sto det for helt andre ting enn det jeg forventet fra han. Aper og bananer var borte vekk. Skyer og drømmer? Å nei. Og hva med lek og moro? Helt forsvunnet. Så jeg ble litt satt ut. Jeg skal ærlig innrømme det. At den lille gutten forbinder F med Facebook; At A er lik Apple; Og at C - en av de vanskeligste bokstavene - er og forblir Coca Cola. Det var ikke det jeg forventet.

Hva skjer når han engang skal begynne i barnehagen og skal leke "Mitt skip er lastet med"? Kommer han til å være den eneste der som fyller skipet sitt med Facebook-kontoer, Apple-produkter og Coca Cola-flasker? Jeg tror faktisk ikke det. Og det skremmer meg litt.

Det er tydelig at produktplassering virker, men allikevel har jeg en bismak i munnen. Er det bare jeg som er for gammeldags, eller har det gått litt vel langt?