Da Strifey sovnet i forelesning

Jeg husker da jeg og Henrik var unge og dumme. Vi hadde store planer. Vi skulle leve som de som de rike og berømte. Vi skulle kjøre Route 66. Vi skulle reise verden rundt. Vi skulle drikke champagne i Paris og spise pizza i Milano. Vi skulle dra på harrytur til Flensburg. Vi skulle alltid være kompiser. Og vi skulle starte vårt eget spillselskap!

Det var den gang da. Den gangen vi var unge og dumme. Nå er vi ikke unge lengre. Noen planene har vi heldigvis klart å oppfylle. Noe skrev vi om. Noen skal vi gjøre. Og noen falt bare vekk.

Den siste idéen går under den siste kategorien. Jeg husker det som om det var i går. To unge gutter som ikke var tørre bak ørene, fant ut at de skulle ta spillverdenen med storm. De skulle slå sammen det beste fra både asiatisk og vestlig spilltradisjon, og gjøre det bedre med en norsk vri.

Hjulet var jo allerede oppfunnet, så vi trengte jo ikke stresse med det. Vi skulle derfor finne opp en bedre måte å få det til å trille på. Og det hørtes jo så lett ut på papiret.

Vi hadde noen få planer som vi skrev ned og tegnet i en egen bok (ikke pc nei). Vi var enige på det meste. Vi hadde til og med bestemt at hver av oss skulle eie 50% av aksjene. Men navn og logo var vi uenige. Henrik ville ha et internasjonalt navn og enkel logo. Jeg så for meg et skikkelig norsk navn, bestående av et ord som vanskelig lot seg oversette for virkelig å skille oss ut fra mengden, og en fancy, men klassisk logo. Vi diskuterte dette i mange timer.

Etter hvert ble det mindre og mindre diskusjon. Etter hvert ble det mindre og mindre snakk om spillselskapet vårt. Etter hvert gikk det bare rett i glemmeboka. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde tenkt på dette påfunnet vårt på mange, mange år. Helt til i dag.

Det har vært en lang og hard uke med studiene. Og jeg er ikke stolt over det jeg gjorde. Halv tre, fredag ettermiddag. Strifey sitter bakerst i auditoriet. Og sovnet.

Hvor lenge jeg var vekke, vet jeg ikke. Men da jeg våknet, hadde jeg faktisk en spillidé. Jeg så for meg layout. Design. Spillregler. Multiplayer. Score. Plattform. Poengregning. Alt var klart for meg.

Der satt jeg. Trøtt i øynene. Tom for kaffe. Med en spillidé i hodet. Så det første jeg gjorde var å få det ned på papiret. Det andre jeg gjorde, var å dra på jobb...

Og her sitter jeg nå. En nesten ferdigutdannet siviløkonom. Selger. Med en idé. Som han ikke kan få gjort noe med siden han ikke kan programmere annet enn FrontPage og Access. Så hva skal man gjøre?

Skal man holde på avtalen fra barndommen, og fortelle at man har idéen klar, og risikere en freeloader? Skal man dolke en kompis i ryggen og gå for andre kompiser som kan programmere og har kontakter? Skal man gjøre begge deler, og sitte igjen med en mye mindre potensiell gevinst? Eller skal man bare droppe hele idéen og fokusere på studier, jobb og venner?

Jeg vet hva du tenker. Han er en drømmer og idéen hans suger. Han burde ta med kompisen sin. Han burde hyre en programmere som kan gjøre jobben for seg. Han burde droppe hele idéen. Han burde fortelle meg idéen så jeg kan overta den.

Mest sannsynlig blir det det siste alternativet. Mest sannsynlig kommer jeg aldri til å gjøre noe med den. Jeg kjenner meg selv godt. Men allikevel sitter jeg her og drømmer. Alle kjenner til historien om hvordan Isaac Newton fikk et eple i hodet. Tenk så utrolig pheet det hadde vært hvis folk om femti år kjente til historien om da Strifey sovnet i en forelesning.