Multikonsoll

Jeg pleide å ha flere konsoller. Nintendo, Game Boy, Mega Drive II, N64, Dreamcast, en PS & 2, Camecube, X-Box, PSP, NDS. Alt er spilt, på tvers av hverandre. Jeg var en skikkelig Multikonsolera. Med konsollen generasjon Wii/PS3/X-Box 360, men dette endret seg enormt. Wii først landet på meg. Hun var den beste, jeg elsket Nintendo og var veldig varmt, så kjøpte på visse spill. Selv om det var "The Legend of Zelda: Twilight Princess" for GameCube, men jeg ønsket å virkelig ha det senere for Wii, som var en ekstra grunn til å kjøpe for meg for denne konsollen. Vel, Twilight Princess hatter så merkelig liksom aldri gjort det til mine fire vegger, og spill som Metroid Prime: Corruption og Super Mario Galaxy var i det lange løp ikke som forventet leken forestilling.

Uansett gehts ikke om Wii, men noe helt annet. For meg var det på kjøpstidspunktet Wii klart at dette ville bare være første gang de tre nye konsollene. X-Box 360 og PlayStation 3 bør følge i månedene etter det. Når produksjonen av PS3 60GB "Fat Lady" har blitt satt, bestemte jeg meg for å kjøpe PlayStation 3 først, fordi jeg virkelig ønsket å ha denne modellen. Jeg virkelig ønsket tilbake da muligens den første X-Box 360 buy, fordi der var mye billigere enn PS3 fordi det var så fine bunter som hadde gjort det til meg. Men bare for bakoverkompatibilitet og kortet sporet av den 60 PS3 forført meg direkte til å kjøpe på den tiden før jeg skulle få dem muligens intet mer i denne versjonen. I prinsippet, ja, jeg også sette noen særlig verdi av hvilken av de to konsollene nå når du skal flytte inn med meg, fordi jeg ville kjøpe begge uansett. Så jeg tenkte minst. I dag, fem år og nesten fire måneder etter kjøpet av min første PlayStation 3, ser verden svært forskjellig. Min Wii ble endelig gitt bort sist juletider, etter en heller middelmådig karriere som dørstopper og neglisjert i år med maskinvaren den ble plassert i omsorgen for et hyggelig par tallet hvor det er nå herlig leveres med programvare. X-Box 360 selv om jeg hadde i tankene fra tid til annen, men liksom aldri var det som gjorde kjøpet. PS3 ble holdt "min" konsoll. Jeg kjøpte Call of Duty, fant glede i online gaming, var medlem (eller "Ingen" medlem ^ ^) av en klan, selv en senere stiftet, var i PlayStation LIGA er aktiv, var det bare moderatorer og senere supporter. For X-Box 360 aldri var rom for meg, ikke engang for en viss PSN nedetid, en stund senere, da faktisk mange endret konsollen. Navn som Fable, Halo, Kameo, Perfect Dark, og mange andre begynte allerede den ene eller den andre ganger bare om å presse meg til å kjøpe boksen, fordi selvfølgelig jeg alltid lest jevnlig nyheter om det, men PlayStation Network, jeg utviklet langvarige vennskap, ikke minst på grunn av klanen min. Jeg hadde ikke noe ønske på et tidspunkt, må jeg kjøpe en annen konsoll.

Noen som jeg tidligere skrev mye på den ene siden, noen ganger jeg sa i fjor var "liksom Sony Fangirl fullvoksen", og han ville bli skuffet, fordi han ville elske å gamble noen ganger på andre konsoller med meg. Siden jeg virkelig måtte le og fortalte ham så for moro skyld, jeg har fortsatt PlayStation Vita at det muligens kan være å gjøre noe, hvis han skal ha dem også. Han mumlet noe unveständliches headsettet, klart tilfelle av 'ikke moret ". Jeg spurte ham om han ville vite definisjonen for ordet fangirl eller fanboy. Han sa etter en monolog til läääääääängeren bare med X-Box 360 i utgangspunktet uansett ville være mye bedre enn PS3 og Wii og blah blah blah. Akk ja. Hvem var fanboy? Alle forsøk på å forklare flere konsoller kan eksistere side om side i fredelig sameksistens i vår verden, og alle har sine fordeler og ulemper, og det spiller ingen rolle fordi hva man faktisk ønsker, eller bare stopper ikke feilet. Jeg gikk denne samtalen så reell smerte. Jeg ringte en fangirl bare fordi jeg må konsentrere meg på PS3, jeg liker konsollen nunmal innhold og har også en tilsvarende samling av spill fordi jeg kalle min egen. Og han hatet rundt og plutselig bobler noe om "Det er et faktum at X-Box 360-konsollen er den beste ... Du må kjøpe den lett .... Da vil du se det allerede ..." osv. Da jeg spurte hvorfor han var akkurat i øyeblikket med min PS3, men når du spiller X-Box 360 er "real thing" for ham, men han hadde ikke et svar, fordi han måtte le seg om kort tid. Jeg sa bare at jeg forstår hvis noen er X-Box 360 henholdsvis beforzugt faktisk en stor konsoll, men nevnte også de enkle smak er forskjellig, som også er bra. Jeg har det nå ikke lenger på vennelisten min, solgte han sin PS3.

For noen dager siden meg denne samtalen kom tilbake som jeg rotet gjennom mine gamle blogger kommer til tankene når jeg leser min blogg "Multikonsoleroritis ^ ^" igjen etter som jeg publiserte i samme kommune der jeg også ex-PSN "KaufDirEineXBOX360" kamerater kjente henne. Bloggen var om mulig forestående kjøp av PS3 eller om jeg bare skal kjøpe meg X-Box 360 og det var også engang huske hvor begeistret jeg var, men i begynnelsen av Wii. Og i en kommentar nedenfor, skrev jeg til noen: "Ne 360 ​​har jeg faktisk en dag ... ;)" Når jeg tenker tilbake på det nå, jeg er ganske glad for at jeg fortsatt bare har PS3 og Vita. Selv om jeg savner siden noen spill, men hvis jeg er ærlig med meg selv igjen: Jeg eier for PS3 såååå mange kjempefint spillene jeg har aldri spilt gjennom eller aldri selv startet. Jeg elsker gamble, og jeg synes det er så vanskelig å selv bestemme hva tid er den nå gambles eller hva ikke. Og sist men ikke minst, er det i tillegg til den tid spørsmålet også fortsatt et spørsmål om pris. Hvis jeg hadde en X-Box 360, vil jeg gjerne ha så mange kamper. Tid og penger vil trolig også mindre fornøyd. Du kan ikke få alt i livet, noen ganger må du bestemme. Jeg bestemte meg mot Multikonsoleroritis, og jeg angrer ikke.

Denne bloggen var egentlig dedikert til min nye blogg banner men følte den trengte litt innhold utenom dette også, så jeg oversatte en blogg fra tysk med god hjelp fra google huehue

Hvilken farge er katten din?