Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook

Hva er en god remake?

Skrevet av Ursa Minora den 27 september 2011 klokken 20:48

Den siste tida har det blitt sluppet veldig mange gode remakes, og det later til å komme enda flere. Men hva skal til for å skape en god remake?

Nintendo har i år sluppet remakes av to spill som vi originalt fant på Nintendo 64-systemet; Ocarina of Time og Star Fox 64. Det Nintendo har gjort for å lykkes med sine relanseringer, er å ta være på den settingen og stemninga som vi spillere først forelska oss i. De har oppgradert grafikken, slik at spillene ser moderne ut, samtidig som de gir oss et kick av nostalgi. Nintendo har klart kunsten å få en relansering til å virke som noe man gjerne vil bruke penger på, og det er slettes ikke lett, tatt i betraktning at man tross alt har spilt
spillene før.

En annen remake, som også kom til 3DS tidligere i år, men som ikke sjarmerte like mye, var Rayman 3D. Dette var en relansering hvor utviklerne ikke hadde endret på stort mer enn grafikken, og når spillet hadde seriøse problemer med kamera og kontroller til å begynne med, gjorde det seg ikke spesielt godt på 3DSen heller.

De siste dagene har jeg brukt på å spille gjennom Ico og Shadow of The Colossus 3D, to virkelig gode spill, som fortjener et hjem i ei hver spillsamling. Likevel må jeg spørre meg selv: Er dette virkelig en god remake? Spillene i seg selv er så gode at det gjør vondt å være ferdige med dem, men det er svært lite som faktisk har skjedd med dem siden jeg spilte dem på Playstation 2. Grafikken har fått en overhaling, men den føles heller ikke fullstendig. Bugs har blitt fikset, men det har ikke blitt lagt til noe nytt. Og det skal det heller ikke være i en remake. Så hva er det da som gjør en god remake?

Jeg tror Team Ico strengt tatt burde ventet med å relansere de to spillperlene sine. Ja, det var et godt gjensyn jeg fikk med Ico og Wander, men siden grafikken på spillene, spesielt Shadow of The Colossus, var så bra da de først kom ut, og ikke har blitt finpolert til denne utgivelsen tror jeg de burde ventet enda lengre før de relanserte dem. Slik at jeg hadde fått et voldsomt nostalgisug, og fått følelsen av å gjenoppleve barndommen, slik som Nintendo har klart to ganger allerede i år.

Nå er det Halo-serien som står for tur, og det er Master Chief som skal fortsette relanseringstrenden. Jeg gleder meg til å se Combat Evolved i høydefinisjon, men er samtidig redd for at gjengen som nå går løs på Bungies hjertebarn, også går løs på mitt. For samtidig som jeg håper på en remake som gir meg nye spillopplevelser, så håper jeg på en remake som holder seg tro mot originalen.

Relanseringen av de to første Monkey Island-spillene er et ypperlig eksempel på kunsten å kombinere nytt med gammelt. Et enkelt tastetrykk og man byttet mellom originalen og relanseringa. I tillegg var det lagt inn stemmeskuespill, oppdatert grafikk, lyd og gameplay og dessuten kommentarspor med de originale utviklerne. Slik skal en remake være.

Relanseringen later til å være en ny trend i spillandskapet, og det vil ikke forundre meg om antallet remakes vil fortsette å stige i de kommende årene. Når spillserier har fått fotfeste, vil fansen gjerne ha oppfølgere, og når oppfølgerne skuffer, er alt vi vil å gjenoppleve de gode gamle spillene.