Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

#F1R57 Seks spill( serier) som slo forventningene mine.

Skrevet av Xtord den 24 april 2017 klokken 14:37

Det har vært mange spill som ikke har levert opp til mine forventninger eller det jeg håpet på og spesielt siden 2011 ... Nå blir jo de aller fleste spilla hypet for mye og man forventer seg kanskje får mye, men i det siste året så har jeg blitt mye bedre på å ignorer hype og forventninger og forventer gjerne bare at spillet er bra men, ikke nødvendigvis kjempe bra.

Så jeg er usikker om dette teller siden jeg ikke bare velger et spill som knute alle forventninger men, heller flere. Her er dog noen spill som har levd opp til mine forventninger av forskjellige grunner.

1) Persona 3 og 4

Vi tar i hovedsak Persona 4, men jeg kan også si at forventningene om at Persona 5 skulle være like bra som Persona 3 inntreffer og det ser også ut som at jeg kommer til foretrekke det over Persona 4 til og med.

Men, la oss starte med Persona 4 Golden. Jeg nevnte dette under min blogg om persona 3 og 4, men i 2014 så var jeg på jakt etter ett godt rpg (forhåpentlig vis turn based) på ps3, spilte ingen rolle om det var ps1 eller ps2 spill osv. Det havnet på Persona 3 fes. Senere det året bestemt jeg meg for å kjøpe en ps vita, med Persona 4 golden som største argument. Så det å bruke omtrent 2000 kr på en konsoll og et spill, var mye, men jeg gjorde det, var andre årsaker også, men p4g var høyest, det levde opp til forventningene, og jeg skal heller ikke se bort ifra at jeg kommer til å fullføre det minst engang til, eneste jrpg hvis vi ekskluderer fire emblem som jeg har kanskje runnet tre ganger før er final fantasy iv. Men, uansett forventningene var høye siden en liten majoritet av folk om ikke en stor, syns p4g var et av verdens best jrpg om ikke spill og det beste i serien ... nå er det jo så populært at det faktisk har blitt populært å hate det, noe alla final fantasy vii.

2) Metal gear solid 3 og 4

Min første metal gear solid spill var 4 og når jeg endelig fikk tak i det så hadde jeg store forventinger, jeg hadde tross alt sett masse videoer av mgs 1-3 på youtube i barneskolen. Foreldrene var litt sta på den tiden at jeg ikke skulle ha 18 års grense spill hvis jeg ikke hadde flere i serien, det vi bare cod omtrent, men jeg var heldig og fant mgs 4 på 15 års grense og ble veldig glad i den verdenen, de karakteren og musikken osv. Jeg runnet det omtrent 4 ganger rett etter hverandre. Jeg var til og med såpass glad at jeg kjøpt mgs 2 og 3 på ps2 siden jeg hadde 80gb ps3 .... det funket dårlig for det viste seg senere at jeg hadde feil 80gb. Så når hd versjonen kom ut, så levde ikke helt 2 ern opp til forventningene, men 3 ern gjorde det og ble fort et av mine absolutt favoritt spill, et helt fantastisk spill.

3)Witcher 3

Da var det Witcher 3. Et spill jeg fulgte mye på. Var litt varsom med å se på for mye av trailerene , men så en del av de og da launch traileren kom ut, da begynte forventningene mine å bli store. Heldigvis levde dette spillet opp til det. Jeg var spendt på om jeg vil like dette siden jeg ikke runnet 1 og 2, hadde lest litt om de viktigste hendelsen så følte at dette var jeg klar for. Jeg fikk et spill som var veldig emosjonelt, følelse ladet, oppdrag med konsekvenser og en bunnsolid historie for være et open world spill og en del fantastiske karakterer blant annet. Og etter expansion pakkene har det bare blitt bedre. Fantastisk spill. Så jeg kan enkelt si at etter launch traileren og alle anmelderne det fikk knuste alle forventningene jeg hadde. Har nå brukt over 250 timer i spillet og en tredje gjennomgang er veldig sannsynlig samt et trofe unna platinum

4) Undertale
2015 holdt gamefaq en best game ever konkurranse, strengt tatt enkelig hvilke spill er mest populært, men vinneren der var undertale. Jeg hadde hørt om undertale før, men var veldig usikker på hvor bra det var. Det vant konkurransen, jeg tenkte at ut av prinsipp så skal jeg ikke kjøpe det, det var jo mye styr at det var får nytt, i tillegg til at reddit og alt det der bidro til at det vant. Men, siden jeg tross alt anser meg selv som en som er veldig glad i spill så bestemte jeg meg for at ok det skal jeg prøve.

Prøvde spillet og de første 15 min tenkte jeg bare, hmm ok ... så baserte vi etter 15min og jeg ble veldig glad i spillet. Et spill med fantastisk musikk, karakterer og et solid plot også en av få anmelder jeg faktisk er enig med en viss anmelder faktisk kanskje er en 10.

5) Fire emblem 7 og 13

Er også vært å nevne fire emblem 7 og 13. Fire emblem 7 var mitt andre fire emblem spill. Tror jeg har runnet det 7 ganger inkl Hektor hard mode som er noe av det vanskeligste jeg noe sinne har fullført, måtte starte hele kampanjen på nytt for jeg mistet for mange karakterer blant annet. Usikker hvor mange timer jeg har spilt, men det at jeg har 160 timer på en walktrough på awakening og ikke ferdig engang tyder på at jeg har langt mer enn 300 timer på fire emblem 7. Eneste spillet jeg så to walktrough av på youtube av forskjellige folk, kanskje også det eneste spill jeg faktisk har sett en full walktrough av, så når jeg endelig fant det i Torremolinos så var det bare å kjøpe det med en eneste gang.

Fire emblem awakening var også den største grunnen til jeg kjøpte 3ds og det at det kanskje blir ansett som det beste i serien er jeg faktisk kanskje enig i, ja det er ikke et feil fritt spill, men det er et av min favoritt spill allikevel haha.

6) Splinter cell double agent ps3

Det siste spillet jeg har tenkte å nevne denne gangen er Splinter cell double agent. Å bare så det er sagt er jeg faktisk glad i begge versjonene av det. Jeg husker jeg så mye videoer på youtube da av ps3 versjonen tror jeg ... kan ha vært xbox 360 å ... men jeg visste ikke at det var to versjoner, jeg runnet gamecube versjonen, og om jeg ikke tar helt feil så hadde jeg alt før jeg kjøpt det sett ps3 versjonen uansett , etter å sett mye gameplay og endelig fått hånd om ps3 versjonen, vel og merke samme som metal gear solid 4 jeg måtte kjøpe det i Sverige for der var det 15 års grense , men ja det var morsomt, banene som jeg så var morsomme å spille gjennom og forventningen fra gameplay trailerne var bra. Litt det samme som mgs 4 så er det ikke sikker jeg er like glad i dette spillet nå.

Honorable mention som jeg kanskje kan skrive om eventuelt en senere anledning , bloodborne, final fantasy ix og x (hd) , deus ex 2000 ( ikke human revolution ) , og planescape torment og uncharted 4.

Takk for meg Tord.

Suikoden 2 Revisited

Skrevet av Xtord den 7 april 2017 klokken 13:52

Før vi starter så har du min anmeldelse her: http://www.gamereactor.no/medlemsanmeldelser/10583/ , hvis du ikke har lest den så hadde jeg satt pris på det.

Men, nei dette er ikke en anmeldelse, men heller mer at jeg går inn på hvorfor dette spillet og 1 eneren traff meg så godt sommeren 2016. Jeg spilte strengt tatt alt for mye den sommeren, selv om jeg gjorde det ute på hengekøyen. Jeg vil kanskje være litt innom nr 1, men ikke mye.

Jeg skal prøve å unngå major spoilers og de vil i så fall være merket eller sagt tydelig ifra, men det vil kanskje være et par minor spoilers her og de vil jeg ikke nødvendigvis merke om. Så du er advart.

Suikoden 2 eller lett sagt Suikoden serien blir sammen med Witcher ansett som det nærmeste man kommer game of thrones, bare at suikoden er vel enkelig eldre. Og det er jeg ikke helt uenig siden, spill går innom alt fra kjærlighet, krig, vennskap, forræderi. Gode og det onde og alt det der.

Men, i motsetning til en del andre jrpg, så handler det ikke om og redde verdenen, det er krig mellom flere nasjoner, hvor alle ved unntak av strengt tatt bare to karakterer gjør det de tror på ... det er strengt tatt bare to karakterer som er regnt ond. Og begge skal snakke litt om senere

Du kan enkelt og greit si at Suikoden 2 er god blanding av Pokemon og Game of Thrones.

Noe som er viktig å påpeke er at spillet har ingen grind, det er kanskje litt for lett, men hvem spiller et jrpg eller rpg normal sett for å få en utfordring? Du har over 108 karakterer og rekruttere. Det en haug. Hvor de desidert fleste av dem føles unike nok, og har sine fordeler og ulemper i combat. Skal du prøve en ny karakter og han 10-20 level lavere enn resten, så tar to - tre kamper i det ny område før han levler opp til samme level.

Så har du Richmond som kan hjelpe deg med å gi hint til åssen man rekrutterer karakterer, finne ut mer om dem osv og det funker, en solid detektiv, en karakter som du enkelig blir bare glad i.

Da var det introen scenen, introen i spillet er ikke mer en magisk, den gjør deg nysgjerrig på hva som skjer og foregår. Og musikken ikke noe mer en brilliant.

Jeg nevnte at det var to karakterer i stad som er onde og den ene er Luca Blight, du kan rett og slett ikke gjøre noe annet enn å hate han fyren der, definisjonen på skurk, er en grunn noen vil si han til og med er bedre enn Sephiroth eller Kefka for den slags skyld. Noe som allerede vises i åpningen scenen. Så det og endelig ta liv av han jevelen var bra.

Spoiler for de første 30 minuttene. Spillet starter med at du og beste kameraten din Jowy er på en fjelltopp med en del andre folk under herren. Luca Blight trenger en årsak til å invadere og brukere din enhet som syndebukk og tar da liv av alle. Du og Jowy rømmer og hopper ned et vannfall. Dere blir atskilt og møter to gode og kjente karakterer fra 1-ern Viktor og Flik. Å bare så det er sagt begge og spesielt Viktor er blant mine favoritter karakterer i spillet, lojal, som gjør det de kan for å hjelpe vennene sine.

Det å møte gode kjenninger fra eneren er bare kult, for det er en par av dem du møter. Noe av det kuleste er hvis man importer save filen fra eneren (et av de første spillene som kan det?) er å ha muligheten til å rekruttere helten fra eneren. I tillegg til små stats og level bonuser for helten.

Jeg nevnte i stad Luca Blight og dette her er spoiler for eneren, så vil du spille eneren først, hopp over akkurat dette <spoiler> er at Neclord fra eneren dukker opp. Han vise ser og lagd en kloning av seg selv noe som gjør det meget tilfredsstillende å ta liv av han og få hjulpet Viktor. <spoiler>

Suikoden 2 og delvis 1 treffer bra på mini games. De absolutt fleste mini games i Suikoden 2 var veldig bra, hvor det eneste jeg kanskje ikke likte så mye var fiskingene selv om jeg gjorde det av og til. Til og med matlagning mini-gamet hadde sin egen historie.

Likte også at du hadde Army battles, hvor hvis du var maksimal uheldig kunne få karakter til å dø permenant også det eneste stedet det kunnet skje, heldigvis er det ikke så mange av dem.

Til syvende og sist så var mye av grunnen jeg likte dette variasjonen i antall spillbare karakterer. Det er vært å nevne at du kunne ha med det 6 karakterer i battle samtidig, hvor 3 sto i raden foran og 3 i raden bak, noen måtte stå i raden bak, noen i raden foran og noen kunne stå i begge. Det var det å se slott/borgen bli større og større, mer og mer befolket jo lenger uti spillet du kom og jo flere du fikk rekruttert. Alt fra en kok, til noen som vasker klær, til taktikker som legger planen som «du» skal utføre, egne butikker, smed, vertshus der du kan sove osv. Se hunder kom til borgen, fugler fly rundt, barn som kommer, folk som gjemmer seg for krigen osv. Se på teateret, snakke med folk et hver hendelse osv.

Dette er et nært perfekt jrpg spill, helt opp i der blant mine favoritter, spill fantastisk spill, som er hvert å spille for alle som er glad i rpg, eller rett og slett vil ha et lett rpg og gi et forsøk. Holdt seg bra og karakteren jeg ga, gjelder enda. Også greit at det faktisk er flere endinger. Noen vil si at dette faktisk er Konami beste spill, ikke mgs 1, ikke mgs 3 , men dette, jeg vet ikke om jeg vil gå så langt, siden tross alt er utrolig glad i mgs 3 også.

PS: Takk til SirGalahad som syns dette var en god ide. Vil også gi en liten takk til både Sideswipe og Quinzel som begge mente jeg var litt lite aktiv, men også en takk for gode og hyggelige samtaler.

Tv serier/sesonger jeg har fullført runde 2 Fringe sesong 4 #MOV135

Skrevet av Xtord den 20 mars 2017 klokken 13:20

Bedre sent en aldri :)

Siden jeg ikke har lyst å oppsummere mye av det som har skjedd i de tidligere sesongene samt også de karakterene jeg alt har gått igjennom så, anbefaler dere rett og slett å lese denne: http://www.gamereactor.no/blog/Xtord/90463/

Men, akkurat som den forrige så kommer det til å være litt spoilers så du er advart, ikke fult like mange siden jeg nå bare dekker en sesong. Enkelig hadde jeg tenkt å ta den sammen med sesong 5, men siden forrige ukes tema var Mov135 så tar jeg den under det.

Akkurat som de forrige sesongene så har vi to verdener og for å prøve å gjøre det så lett som mulig og lettere å skjønne så kaller jeg den ene verdenen for originale og den andre for den parallelle verdenen.

Vi blir introdusert til få nye karakterer her, men vi blir introdusert for den originale verdenenversjon av Lincoln Lee spilt av (Seth Gabel). Hvor du så han i en episode fra sesong tre så var det et hint at han kom til å bli mer viktig i sesong 4. Noen han også blir. Det er også viktig å påpeke at en av tristere scenen i den sesongen involverer akkurat Lincoln Lee, men fra den parallelle verdenen. Lincoln Lee som vi blir introdusert til føler seg mer og mer at han hører hjemme i den parallelle verdenen og ikke i «hans» verden så han flytter jo over ditt på slutten av sesongen, hvor dette utsagn her blir brukt en 3-4 ganger i løpet av sesongen. «your home is where your heart is»

Nå får vi også vite at den ene Oberverene vi ser mest av i sesong 1-3 heter September (Michael Cerveris) Det eneste jeg kan si er at han er ganske så kul. Mystisk. Antakeligvis snill. Og har noe kjennetrekk som er ganske kule eller rare å se på.

Det er også vært å nevne at i en av de absolutt bedre episodene Letter of Transit at man blir både introdusert til både Etta eller Henrietta (Georgina Haig som voksen og Abagayle Hardwick som ung), barnet til Peter og Olivia. Ut ifra episoden tyder mye på at ho har en rolle å spille i sesong 5, samt blir vi også introdusert til i samme episode Simon Foster (Henry Ian Cusick) som tydeligvis også har en rolle og spille i sesong 5 og tilslutt for Captain Windmark (Michael Kospa) som tydeligvis er lederen til observatørene.

Historie

Første halv del av sesongen bygger på at en ukjent person sender over shapeshifter til begge verdener for å lage masse problemer. Begge verdener har problemer med å samarbeide i starten, men finner ut at til slutt så har de ikke noe valg og må samarbeidet. Men, det blir ganske så kort varig da i tredje siste episode Worlds Apart at de må stenge broen og da vil ikke den andre verdenen blir helbredet lenger, men vil heller ikke bli verre. Istedenfor å sloss som de kanskje hadde gjort tidligere i sesongene bestemmer begge Walter for at den må stenges i en av de mer emosjonelle øyeblikkene mellom begge Walter som vist i bilde over(også et av de beste øyeblikkene i serien, hele episoden er bare regnt konge).

Men, det som er veldig spesielt med denne sesongen er at tidslinjen er skrevet over fra sesong 1-3, og ja det gir helt og fult mening. Første halvdelen så husker ingen Peter Bishop og det bare han som husker dem. Saker som de har løst tidligere er det bare han som husker , noe som tydelig blir vist i en episode som er en form for gjenfortelling av en episode i episode 13 av sesong en, men her er det en del ting som gjør at de to episoden utspiller seg forskjellige, mye på grunn av skurken David Robert Jones er tilbake fra døde, som gjør at episoden for en litt annen tilnærming.

Det inkluderer jo flere karakterer derimot den ene versjon av Broyles også er tilbake. Peter Bishop prøver å komme hjem til sin verden, i store deler av sesongen, men det ender med at han gir opp, når minnene til folk kommer tilbake.

I de to siste episodene for du vite William Bell (Leonard Nimoy) ikke er død, men nå ser på seg selv som en gud. Siden tidslinjen er skrevet om har jo mye av de hendelsene i de tre første sesongene blitt gjort om, løst uten Peter eller kanskje også aldri hendt. Å nei, jeg likte ikke William Bell så mye i denne sesongen.

Det er tilslutt vært å si at i de to siste episodene har du en trist scene som både involverer Astrid og en som er med Olivia.


Her er noen av episodene jeg likte best
1) Brave New World 1 og 2 (sesong avslutningen)
2) Letter of Transit
3) Worlds Apart
4) Everything in its Right place
5) Making Angels (samtalene mellom begge versjonen av Astrid og hvor forskjellige de er)


6) Enemy of my Enemy
7) And those we left behind (viser hvor langt en vil gå får en han elsker, uansett konsekvenser)
8) Neither here nor there (Sesong åpningen)
9) Welcome to Westfield
10) The end of all things
Pluss flere

Så å si hele sesongen akkurat som 3 og 4 er bunnsolid. Og litt som sesong 2 og 3 så har jeg veldig lite å sette på denne sesongen. Og selv om jeg vil gi denne også nær en 10-er så tror jeg at jeg overall har sesong 3 som favoritt. Men, jeg må la det synke litt. Alle episodene her er bra og solide. Det eneste som er synd at Charlie Francis ( Kirk Acevedo) er borte

Takk for meg Tord.

Spill jeg har spilt i coop og noen favoritter. #5AMARB31D

Skrevet av Xtord den 12 mars 2017 klokken 13:12

Jeg kommer ikke til å ta med multiplayer spill som kan spilles i splitscreen som james bond nightfire, mario kart og medal of honor rising sun (selv om jeg tok coop med en venn der og gjennom historie delen). I tillegg så kan det hende noen av disse spilla dukker om i noen andre blogger (som jeg så vidt har startet, men i en litt annen sammenheng)

La oss starte med Portal 2. Jeg har til nå over 75 timer med portal 2 coop. 90 timer til sammen hvor av 4-5 er at jeg glemte å slå av spillet. Portal 2 spilte jeg og runnet første gang sammen med eneren, januar 2016. Begge anmeldelsene ligger på steam. Portal 2 er og blir et av mine absolutt favoritt spill, et nært perfekt plattformer/puzzle og hadde det ikke vært for mye coop med en venn, hvor vi startet i september og spiller enda ... hadde det ikke vært for den store perioden med spilling i desember hadde jeg nok hatt en dårlig jul. Dette er et av få spill som kan hjelpe meg når jeg er i dårlig humor (kanskje en blogg om det senere). Det å løse puzzles med en venn, enten det er coop capaignen eller mods, det er og forblir konge.

Splinter cell serien. Ja, jeg er glad i serien, har langt over 200 timer på hele serien. Startet med splinter cell pandora tommrow og siden da har jeg vært både glad i serien, men ikke minst stealth spill. Gud vite om jeg hadde spilt stealth spill nå hadde det ikke vært for dette. Og istedenfor å snakke om hvor mange ganger jeg har runnet disse så er jo dette coop. Jeg har runnet chaos theory med randoms et par ganger, men begynner å bli lenge siden sist, jeg har gått gjennom double agent på gamecuben coop, i tillegg til å fullført conviction og blacklist, blacklist dog med en god venn. Men, det er splinter cell chaos theory jeg snakker om et nært perfekt stealth spill det å ... bunnsolid. Panama City åpnings banen er og forblir en av mine favoritt mission i noen spill helt fantastisk, det å ta den non-lethal og ikke bli sett er konge. Så har du UN banen også. I tillegg er jo både campaigen i conviction og blacklist morsomt, kanskje litt lett, men morsomt.

James Bond Everything or Nothing. Man, kan si hva man vil om dette spillet, men eh, vet du hva, det var når jeg spilte det veldig kult, enkeltspiller delen er ganske bra. Og coop delen er bare solid... er nok mitt beste coop øyeblikk når det kommer til coop historie. Spilte dette med mange venner.

Det var vel bare med en venn jeg fikk fullførte siste banen. Nest siste bane var overraskende lett, og det som var kult var at den tok plass para elt med hovedhistorien. Men, den var lett, en av de få banen hvor du kunne i prinsippet bare løpe til mål. En del av banene her krevd virkelig samarbeid, at noen tok å sendte edderkopp bombe som du kunne styre mens den andre måtte dekke deg.

Men, den siste banen, faen for et herk .... Hvis det er noen her som har spilt gjennom det så si ifra i kommentar feltet. Selv som trial med 12 ekstra liv så var dette brutalt. Jeg og en venn etter et par og 20 forsøk fikk det endelig til. Her hadde du et ekstra liv, du hadde to skuddsikker vester, en haug av feller, folk som var usynlige. Folk som kom ned fra taket, folk som gjemte seg bak vegger som plutselig sprang bort pga eksplosjon. Men, det kuleste av alt var jo se Pierce Brosnan helt på slutta, kanskje ikke den beste Bond, men, kult å se han allikevel.

Mass effect 3, ikke så mye å si her utenom jeg brukte 20 timer på coop delen, med fire stk, helt greit, artig nok, vanskelig og hektisk nok. Men, sikkert ikke det mest originale. Har fått et inntrykk at det var veldig mye likt gears of war.

Cod: Modern warfare 2 og 3 spec ops, spec ops var brukbart, morsomt. Og kunne være vanskelig, de banene hvor en av dere måtte dekke den andre fra ac 130 var vrient, og krevde forståelse, eller alle stealth banene, dessverre ikke nok av de. Hele mw3 spec ops spilte jeg med han samme karen jeg spilte gjennom splinter cell blacklist.

Killzone 3. Igjen lite å si, var jo selvsagt mer morsomt å spill gjennom med en venn, enn alene.

World of warcraft. Ok jeg har spilt mye, selv om jeg ga meg nå får 3-4 årsiden så har jeg utrolig mange timer... jeg har sikkert mindre enn glorfindel ,men at det har basert 1000 pluss ja det har det nok og vel så det. 9 klasse brukte jeg mesteparten av tiden min på dette eller mw2.

Jeg brukte mye tid på dette mellom 7-10 klasse og første videregående. Det er mye her jeg kunne snakket om , men dette tar vi en annen gang. Men, ja samarbeid med folk på oppdrag, utforske verdenen, raid, dungeons eller pvp arena hvis det telles er og forblir kult. I miss this shit.

Uncharted 2 og 3. Jeg spilte mest uncharted 2 , men , og det blir sikkert et forsøk med coop på 4 etter hvert å. Men, ja coop på uncharted 2 var morsomt, det krevde at du bevegde deg mye, dekket vennene dine, løpte rundt og hoppet. Solid og morsomt. De første rundene fant jeg gjerne bare et skjold og gjemte meg i et hjørne og skøyt de få som kom. Hvorfor gjør det så komplisert 

Resident evil 6 Mercenaries mode, på 5 har jeg så vidt spilt den modusen. Og selv om 6 er enkelig helt dritt, så var Mercenaries når jeg spilt det der for 4 år siden brukbart, få full combo med en random kar på catacombs, en av de gratis dlc mapsa var meget vrient. Men, det er coop campaigen og coop dlc i 5 jeg husker dette mest for.

Jeg og en venn, han samme jeg spilte mw3 og splinter cell blacklist med. Vi gikk gjennom campaignen tre ganger, ja først på hard, så normal, og så easy, no kidding. Vi skulle ha platinum. Jeg har utrolig nok runnet dette her hvert fall 4 ganger. Vi tok også å gikk gjennom begge dlc-ene. Hvor vi delte oss, jeg kom til et tårn fikk en sniper han skulle over en bro og tok å stod i midten, «zombiene» dukket jo opp overalt og jeg tror ikke han vet hvor mange av dem jeg tok, eller kanskje for det var mange, han hørte nok skudda, jeg tror ikke han ble skadet, og mye fordi han selv var god og reaksjon sterk, men også fort jeg traff på så å si alt.

Call of duty world at war og black ops zombies. Igjen noe jeg brukt litt for mange timer i. Sikkert nært 500. Jeg og søstera mi har spilt så mye av dette, enten oss to eller med to randoms. Jeg har også spilt med fetteren min og venner. Mye gode øyeblikk, mine beste må ha vært å høre på voice chaten at folk syns jeg har en god taktikk for så å få dem til å følge de rundene etter på å komme seg tilbake, tok jo to -tre runder før de skjønte at dette funker ( Der Riese).

Det at jeg og søstre mi komme til runde 42 på Ascension, hvorav jeg løper rundt med m14, tom for ammo oppgraderer , tom for ammo kjøper kasse, tom for ammo ,oppgrader noe i den duren , tjente jo på det, etter 8 timer , så måtte vi vel gi oss , tror vi fikk game over , men vi mistet jo til slutt litt konsentrasjon, jeg tjente 5000 kr per runde ente på 25000 , søstera mi hadde tilslutt 100 000. Vi fant også ut at det maks var 30 zoombier på banen samtidig.

Dark Souls og bloodborne er en serie jeg setter pris på. Et par bosser i eneren fikk jeg hjelp med av samme person, noen andre bosser av randoms, møtt en del hyggelig folk der og har hvert fall lagt til 3-4 stk fra eneren på venn listen. Startet jo ikke med dark souls 1 før for et år siden, men spilte mye av det i oktober - november tiden. Dark souls 2 var min start og det var også bra coop. Det å ofre seg på Bloodborne og dø å gjøre det du kunne av skadde, for du skjønner at du kommer til å dø uansett og dø ide bossen også dør sånn at hosten overlever, jepp good feeling. Enda bedra når han sier takk. Minner meg på at jeg og SirGalahad må få fortsatt dark souls 3 en eller annen gang.

Lord of the rings the return of a king. Jeg har allerede snakket litt om dette I GameCube bloggen min, men ja spille gjennom slagene fra treeren med noen venner eller søstera og det var jo selvsagt kult. Tror vi tok black gate en titalls ganger eller så tok vi jo bonus banene også

Rainbow six vegas spillene er igjen spill jeg har brukt flere 100 timer på, foretrekker vegas 1, men er vel nå så å si umulig å finne en lobby. Syns kanskje vegas 2 har en bedre enkeltspiller men, vegas 1 har bedre mp maps for terrorist hunt. I tillegg så har vegas 2 sånn du har et ekstra liv noe som tar bort mye av realismen, allikevel sammen portal 2 så er det to spill som kan hjelpe meg hvis jeg er i dårlig humør.

Confict Destert storm og Denies ops er også en mulighet, runnet desert storm 2 og Global terror alene, men, det første i serien gikk jeg vel faktisk gjennom hele med en venn. Det jeg husker mest der var når jeg og fire venner gikk gjennom, da har jo hver person sin rolle, du har en sniper, en sprengningsekspert osv.

En av de første banene vi prøvde med fire stk, så gikk hele gjengen opp på toppen av fjellet, dette var jo en ørken bane så ser vi en tanks, som tydeligvis så oss... så vi døde jo en etter en selv med smoke, vi klarte jo å redde hverandre med medakit, men vi hadde jo problemer med tanksen. To av oss som var igjen i live og hadde c4, vi løpte ned og tok sprang c4, mens en av oss ble tatt med eksplosjonen, vi hadde nok medakits til å redde gjesten av gjengen. Og vi trodde at nå var ferdig med det værste, dette var vel en av de få banene som var delt i to, uten save plass mellom tror jeg, så ta vi kom i del to, så hørt vi en litt rar lyd, til slutt fant vi ut at det var et helikopter, vi ble tatt litt på senga, og selv om vi hadde en sjans og skyte ned helikopteret, så bommet vi med rpg-en. Ja, da ble det jo game over, og det var vel den eneste gangen vi prøvde dette med 4 stk. Eller så gikk vel jeg og en venn gjennom dette sammen.

Da var vi på ghost recon advanced warfighter 2. Et spill jeg har prøvd med flere venner, senest for to år siden. Brutalt og taktisk. Har klart banene engang. Krever at du tar det sakte og bruker UAV dronen for å finne gjemte fiender. Også smart at en av der minst har c4. Du kan spille det 4 player coop, men det har jeg aldri gjort. Solid spill, hvor av den første banen er diskutabelt den vanskeligste.

Star wars battlefront 2, et spill jeg har fullført 4 ganger minst, to ganger alene og to ganger med en venn. Når jeg og en venn spilte så var jeg så dårlig med jedier/sith at jeg bare fikk lov å være darth Vader. Ellers det å gå gjennom slagene fra filmene, var kult nok det.

Spill jeg skulle ønske å ha fått prøvd med noen i coop.

- rainbow six 3 raven shield, jeg skulle gjerne ha ønsket å få prøvd dette med en venn. Kunne ha vært morsomt.

Det er også to spill jeg skulle ønske jeg kunne ta engang til splinter cell chaos theory og battlefront 2. Også to spill til jeg gjerne skulle ha tatt en ny gjennomgang av.

Skal ikke lage noen topp liste, men portal 2, rainbow six vegas 1 og 2 samt wow ville absolutt ha vært der.

Takk for at du leste. Og igjen en god takk til Quinzel og Sideswipe som likte temaet.

Fortsettelse av staffebloggen: 7 etappe : #5AMARB31D

Skrevet av Xtord den 5 mars 2017 klokken 18:50

Her finner du reglene hvis du skulle ha lyst til å lage et bidrag og være med http://www.gamereactor.no/blog/remote/89753/

Så da var det min tur denne gangen å ta ansvaret for denne ukens tema. Men, først en oppsummering og gjennomgang av forrige ukens tema #ÐR34M$

Remote drømte om at han hadde fått prøvd Nintendo Switch ... (den drømmen har jeg enda ikke hatt). Og han forklarer det å drømme om noe altså i dette tilfellet Switch må bety at han gleder seg utrolig mye (nå har han jo sikkert fått den). Han nevner også at Zelda er en god forsterker og at han skal snakke om opplevelsene med både Switch og Zelda på forumet, og kanskje som du sier kan Breath of the Wild bli et av verdens beste spill. I tillegg så var det hans 163 blogg på ti år. http://www.gamereactor.no/blog/remote/90433/

Så var det meg selv da. Min blogg var vel både drømmer, men også en gjennomgang av min fotball karriere, ikke all verden å skryte av dog. Jeg gikk innom hvor glad jeg er i Manchester United og fotball generelt, det at en Champions league aften på tirsdag og onsdag er gull for meg å kan redde en hele uke eller motsatt. At en fotball kamp kan avgjøre mye av humøret mitt og kanskje ikke bare for en dag, men et par dager. Jeg snakket om det nærmeste jeg har kommet champions league fotball, drømmer om dra å se Manchester United spille, se de vinne uefa champions league. Drømme om å se andre stor lag, se en vm kamp også videre.

SirThomas nevner at man må være i riktig mental tilstand for å skrive en blogg. Han skriver om alt han drømmer om å gjøre med mange av GR brukerne. Og han går også innom hva han drømmer å gjøre med diverse skuespillere og regissører. At han kan få et problemfritt liv, nevner det å gjenoppleve barndommen, det å få sove (der er ikke du alene), det å være uskyldig osv. Han drømmer om å bli like interessert i spill som han en gang var. Han nevner generelt sett alt det forskjellige han drømmer om. Hvis du vil lese om alt han drømmer om så gå inn på den linken: http://www.gamereactor.no/blog/sirthomas/90333/

Da var det Sideswipe som er i et litt mer kreativ hjørne og skriver en anmeldelse av Batman V Superman Dawn of Justice, om ødelagte drømmer. Han nevner også litt av Man of Steel. Han påpeker at filmen starter som en «politisk thriller» men, at det bare blir kastet rett ut av vindu etter rundt en time.

Sideswipe syns i bunn og grunn at Nolan`s tolkning av Batman er mye bedre. Han liker generelt ikke tolkningen av Lex Luthor, han syns heller ikke at Superman ikke har fått en moderne god film. Nevner også at Wonder Woman enkelig kanskje ikke burde være i filmen i det hele tatt. Tolkingen av Alfred er hvis nok noe av de få lyspunktene i filmen, selv om han bare er med i 10-20 minutter. Han viser til at filmene ikke klarer å finne ut hvilke sjanger den er, og at den bare blir brukt til å bygge opp til andre fremtidige filmer. Alt i alt så virker filmen veldig gjennomsnittlig ut noe karakteren hans også tilsier. Les heler hele anmeldelsen her http://www.gamereactor.no/blog/sideswipe/90423/

Quinzel skrev en blogg om hennes fremtidige drømmer. Hun nevnte hvor mye hun elsket Catherine. Det å kunne cosplay som Xenomorph og Predator eller gender bend Immortan Joe. Hun nevner at hennes største drøm er å dra til USA og spesielt las Vegas. Men, hun nevner også å dra til første base i Mount Everst eller å dra til eksotiske steder som Caibbean og Bora Bora. Når det kommer til spill håper hun mest på at Uncharted 5 å da med Nathan og co skal komme ut. Hun nevner drømmefremtiden hennes og at den alt har startet, men at hun påpeker at hun har lyst på kjæreste og en familie. Hun gir generell sett masse hvis av bra info om hennes drømmer. http://www.gamereactor.no/blog/Quinzel/90473/#comments

Da var det Glorfindel som nevner blant annet diverse etterfølgere han har lyst på dark cloud 3, assassins creed i japan, allerede et nytt zelda, nytt rayman og childs of light, samt også battle of middle earth 3 og the elder scrolls vi. Han drømmer om et open-world pokemon på konsoll. En remaster av rival schools, en remake av Metal Gear Solid (tror jeg svært mange har lyst på) og et nytt green day rock band i tillegg at Switch skal selge til gull.

Nå har jeg sikkert oppsummert lenge nok

Ukens tema er som sagt #5AMARB31D og jeg har bestemt for å gi dere tre alternativer.

1) Den første muligheten er å skrive om noen av dine beste/favoritt opplevelser hvor du må ha samarbeidet med noen enten det er for eksempel er idrett eller om det er å løse et vanskelig eller utfordrende oppgave på skolen eller på jobben din. Eller en gang hvor du og noen du kjenner hadde måtte løst et problem sammen.
2) Andre muligheten er selvsagt spill. Spill du skulle ønske hadde en mulighet å spille i co-op. Eller ideer om co-op basert spill du skulle ønske kunne blitt laget. Beste/favoritt co-op opplevelser i spill. Og nei, det trenger ikke nødvendigvis å være to spillere, men kan for all del være flere.
3) En siste mulighet er hvis du og noen andre på GR slår dere sammen og lager en anmeldelse av en film/spill, tv serie eller alt tenkelig. Hvor dere slår dere sammen og skriver en blogg eller lage en kreativ, ny tråd som kanskje også krever at folk må slå seg sammen for å løse problemer.

Å siden vi snakker om samarbeid( co-op) så tenker jeg veldig ofte på disse to (tre)sangene: https://www.youtube.com/watch?v=B9RIHOnGGsg&t=182s

Jeg vil også takke både Quinzel men også Sideswipe som syns dette var en god ide. Samtidig en takk til SirGalahad for hjelpen og samtalene vi har hatt så langt.