Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Dutch
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

Tv serier/sesonger jeg har fullført runde 2 Fringe sesong 4 #MOV135

Skrevet av Xtord den 20 mars 2017 klokken 13:20

Bedre sent en aldri :)

Siden jeg ikke har lyst å oppsummere mye av det som har skjedd i de tidligere sesongene samt også de karakterene jeg alt har gått igjennom så, anbefaler dere rett og slett å lese denne: http://www.gamereactor.no/blog/Xtord/90463/

Men, akkurat som den forrige så kommer det til å være litt spoilers så du er advart, ikke fult like mange siden jeg nå bare dekker en sesong. Enkelig hadde jeg tenkt å ta den sammen med sesong 5, men siden forrige ukes tema var Mov135 så tar jeg den under det.

Akkurat som de forrige sesongene så har vi to verdener og for å prøve å gjøre det så lett som mulig og lettere å skjønne så kaller jeg den ene verdenen for originale og den andre for den parallelle verdenen.

Vi blir introdusert til få nye karakterer her, men vi blir introdusert for den originale verdenenversjon av Lincoln Lee spilt av (Seth Gabel). Hvor du så han i en episode fra sesong tre så var det et hint at han kom til å bli mer viktig i sesong 4. Noen han også blir. Det er også viktig å påpeke at en av tristere scenen i den sesongen involverer akkurat Lincoln Lee, men fra den parallelle verdenen. Lincoln Lee som vi blir introdusert til føler seg mer og mer at han hører hjemme i den parallelle verdenen og ikke i «hans» verden så han flytter jo over ditt på slutten av sesongen, hvor dette utsagn her blir brukt en 3-4 ganger i løpet av sesongen. «your home is where your heart is»

Nå får vi også vite at den ene Oberverene vi ser mest av i sesong 1-3 heter September (Michael Cerveris) Det eneste jeg kan si er at han er ganske så kul. Mystisk. Antakeligvis snill. Og har noe kjennetrekk som er ganske kule eller rare å se på.

Det er også vært å nevne at i en av de absolutt bedre episodene Letter of Transit at man blir både introdusert til både Etta eller Henrietta (Georgina Haig som voksen og Abagayle Hardwick som ung), barnet til Peter og Olivia. Ut ifra episoden tyder mye på at ho har en rolle å spille i sesong 5, samt blir vi også introdusert til i samme episode Simon Foster (Henry Ian Cusick) som tydeligvis også har en rolle og spille i sesong 5 og tilslutt for Captain Windmark (Michael Kospa) som tydeligvis er lederen til observatørene.

Historie

Første halv del av sesongen bygger på at en ukjent person sender over shapeshifter til begge verdener for å lage masse problemer. Begge verdener har problemer med å samarbeide i starten, men finner ut at til slutt så har de ikke noe valg og må samarbeidet. Men, det blir ganske så kort varig da i tredje siste episode Worlds Apart at de må stenge broen og da vil ikke den andre verdenen blir helbredet lenger, men vil heller ikke bli verre. Istedenfor å sloss som de kanskje hadde gjort tidligere i sesongene bestemmer begge Walter for at den må stenges i en av de mer emosjonelle øyeblikkene mellom begge Walter som vist i bilde over(også et av de beste øyeblikkene i serien, hele episoden er bare regnt konge).

Men, det som er veldig spesielt med denne sesongen er at tidslinjen er skrevet over fra sesong 1-3, og ja det gir helt og fult mening. Første halvdelen så husker ingen Peter Bishop og det bare han som husker dem. Saker som de har løst tidligere er det bare han som husker , noe som tydelig blir vist i en episode som er en form for gjenfortelling av en episode i episode 13 av sesong en, men her er det en del ting som gjør at de to episoden utspiller seg forskjellige, mye på grunn av skurken David Robert Jones er tilbake fra døde, som gjør at episoden for en litt annen tilnærming.

Det inkluderer jo flere karakterer derimot den ene versjon av Broyles også er tilbake. Peter Bishop prøver å komme hjem til sin verden, i store deler av sesongen, men det ender med at han gir opp, når minnene til folk kommer tilbake.

I de to siste episodene for du vite William Bell (Leonard Nimoy) ikke er død, men nå ser på seg selv som en gud. Siden tidslinjen er skrevet om har jo mye av de hendelsene i de tre første sesongene blitt gjort om, løst uten Peter eller kanskje også aldri hendt. Å nei, jeg likte ikke William Bell så mye i denne sesongen.

Det er tilslutt vært å si at i de to siste episodene har du en trist scene som både involverer Astrid og en som er med Olivia.


Her er noen av episodene jeg likte best
1) Brave New World 1 og 2 (sesong avslutningen)
2) Letter of Transit
3) Worlds Apart
4) Everything in its Right place
5) Making Angels (samtalene mellom begge versjonen av Astrid og hvor forskjellige de er)


6) Enemy of my Enemy
7) And those we left behind (viser hvor langt en vil gå får en han elsker, uansett konsekvenser)
8) Neither here nor there (Sesong åpningen)
9) Welcome to Westfield
10) The end of all things
Pluss flere

Så å si hele sesongen akkurat som 3 og 4 er bunnsolid. Og litt som sesong 2 og 3 så har jeg veldig lite å sette på denne sesongen. Og selv om jeg vil gi denne også nær en 10-er så tror jeg at jeg overall har sesong 3 som favoritt. Men, jeg må la det synke litt. Alle episodene her er bra og solide. Det eneste som er synd at Charlie Francis ( Kirk Acevedo) er borte

Takk for meg Tord.

Spill jeg har spilt i coop og noen favoritter. #5AMARB31D

Skrevet av Xtord den 12 mars 2017 klokken 13:12

Jeg kommer ikke til å ta med multiplayer spill som kan spilles i splitscreen som james bond nightfire, mario kart og medal of honor rising sun (selv om jeg tok coop med en venn der og gjennom historie delen). I tillegg så kan det hende noen av disse spilla dukker om i noen andre blogger (som jeg så vidt har startet, men i en litt annen sammenheng)

La oss starte med Portal 2. Jeg har til nå over 75 timer med portal 2 coop. 90 timer til sammen hvor av 4-5 er at jeg glemte å slå av spillet. Portal 2 spilte jeg og runnet første gang sammen med eneren, januar 2016. Begge anmeldelsene ligger på steam. Portal 2 er og blir et av mine absolutt favoritt spill, et nært perfekt plattformer/puzzle og hadde det ikke vært for mye coop med en venn, hvor vi startet i september og spiller enda ... hadde det ikke vært for den store perioden med spilling i desember hadde jeg nok hatt en dårlig jul. Dette er et av få spill som kan hjelpe meg når jeg er i dårlig humor (kanskje en blogg om det senere). Det å løse puzzles med en venn, enten det er coop capaignen eller mods, det er og forblir konge.

Splinter cell serien. Ja, jeg er glad i serien, har langt over 200 timer på hele serien. Startet med splinter cell pandora tommrow og siden da har jeg vært både glad i serien, men ikke minst stealth spill. Gud vite om jeg hadde spilt stealth spill nå hadde det ikke vært for dette. Og istedenfor å snakke om hvor mange ganger jeg har runnet disse så er jo dette coop. Jeg har runnet chaos theory med randoms et par ganger, men begynner å bli lenge siden sist, jeg har gått gjennom double agent på gamecuben coop, i tillegg til å fullført conviction og blacklist, blacklist dog med en god venn. Men, det er splinter cell chaos theory jeg snakker om et nært perfekt stealth spill det å ... bunnsolid. Panama City åpnings banen er og forblir en av mine favoritt mission i noen spill helt fantastisk, det å ta den non-lethal og ikke bli sett er konge. Så har du UN banen også. I tillegg er jo både campaigen i conviction og blacklist morsomt, kanskje litt lett, men morsomt.

James Bond Everything or Nothing. Man, kan si hva man vil om dette spillet, men eh, vet du hva, det var når jeg spilte det veldig kult, enkeltspiller delen er ganske bra. Og coop delen er bare solid... er nok mitt beste coop øyeblikk når det kommer til coop historie. Spilte dette med mange venner.

Det var vel bare med en venn jeg fikk fullførte siste banen. Nest siste bane var overraskende lett, og det som var kult var at den tok plass para elt med hovedhistorien. Men, den var lett, en av de få banen hvor du kunne i prinsippet bare løpe til mål. En del av banene her krevd virkelig samarbeid, at noen tok å sendte edderkopp bombe som du kunne styre mens den andre måtte dekke deg.

Men, den siste banen, faen for et herk .... Hvis det er noen her som har spilt gjennom det så si ifra i kommentar feltet. Selv som trial med 12 ekstra liv så var dette brutalt. Jeg og en venn etter et par og 20 forsøk fikk det endelig til. Her hadde du et ekstra liv, du hadde to skuddsikker vester, en haug av feller, folk som var usynlige. Folk som kom ned fra taket, folk som gjemte seg bak vegger som plutselig sprang bort pga eksplosjon. Men, det kuleste av alt var jo se Pierce Brosnan helt på slutta, kanskje ikke den beste Bond, men, kult å se han allikevel.

Mass effect 3, ikke så mye å si her utenom jeg brukte 20 timer på coop delen, med fire stk, helt greit, artig nok, vanskelig og hektisk nok. Men, sikkert ikke det mest originale. Har fått et inntrykk at det var veldig mye likt gears of war.

Cod: Modern warfare 2 og 3 spec ops, spec ops var brukbart, morsomt. Og kunne være vanskelig, de banene hvor en av dere måtte dekke den andre fra ac 130 var vrient, og krevde forståelse, eller alle stealth banene, dessverre ikke nok av de. Hele mw3 spec ops spilte jeg med han samme karen jeg spilte gjennom splinter cell blacklist.

Killzone 3. Igjen lite å si, var jo selvsagt mer morsomt å spill gjennom med en venn, enn alene.

World of warcraft. Ok jeg har spilt mye, selv om jeg ga meg nå får 3-4 årsiden så har jeg utrolig mange timer... jeg har sikkert mindre enn glorfindel ,men at det har basert 1000 pluss ja det har det nok og vel så det. 9 klasse brukte jeg mesteparten av tiden min på dette eller mw2.

Jeg brukte mye tid på dette mellom 7-10 klasse og første videregående. Det er mye her jeg kunne snakket om , men dette tar vi en annen gang. Men, ja samarbeid med folk på oppdrag, utforske verdenen, raid, dungeons eller pvp arena hvis det telles er og forblir kult. I miss this shit.

Uncharted 2 og 3. Jeg spilte mest uncharted 2 , men , og det blir sikkert et forsøk med coop på 4 etter hvert å. Men, ja coop på uncharted 2 var morsomt, det krevde at du bevegde deg mye, dekket vennene dine, løpte rundt og hoppet. Solid og morsomt. De første rundene fant jeg gjerne bare et skjold og gjemte meg i et hjørne og skøyt de få som kom. Hvorfor gjør det så komplisert 

Resident evil 6 Mercenaries mode, på 5 har jeg så vidt spilt den modusen. Og selv om 6 er enkelig helt dritt, så var Mercenaries når jeg spilt det der for 4 år siden brukbart, få full combo med en random kar på catacombs, en av de gratis dlc mapsa var meget vrient. Men, det er coop campaigen og coop dlc i 5 jeg husker dette mest for.

Jeg og en venn, han samme jeg spilte mw3 og splinter cell blacklist med. Vi gikk gjennom campaignen tre ganger, ja først på hard, så normal, og så easy, no kidding. Vi skulle ha platinum. Jeg har utrolig nok runnet dette her hvert fall 4 ganger. Vi tok også å gikk gjennom begge dlc-ene. Hvor vi delte oss, jeg kom til et tårn fikk en sniper han skulle over en bro og tok å stod i midten, «zombiene» dukket jo opp overalt og jeg tror ikke han vet hvor mange av dem jeg tok, eller kanskje for det var mange, han hørte nok skudda, jeg tror ikke han ble skadet, og mye fordi han selv var god og reaksjon sterk, men også fort jeg traff på så å si alt.

Call of duty world at war og black ops zombies. Igjen noe jeg brukt litt for mange timer i. Sikkert nært 500. Jeg og søstera mi har spilt så mye av dette, enten oss to eller med to randoms. Jeg har også spilt med fetteren min og venner. Mye gode øyeblikk, mine beste må ha vært å høre på voice chaten at folk syns jeg har en god taktikk for så å få dem til å følge de rundene etter på å komme seg tilbake, tok jo to -tre runder før de skjønte at dette funker ( Der Riese).

Det at jeg og søstre mi komme til runde 42 på Ascension, hvorav jeg løper rundt med m14, tom for ammo oppgraderer , tom for ammo kjøper kasse, tom for ammo ,oppgrader noe i den duren , tjente jo på det, etter 8 timer , så måtte vi vel gi oss , tror vi fikk game over , men vi mistet jo til slutt litt konsentrasjon, jeg tjente 5000 kr per runde ente på 25000 , søstera mi hadde tilslutt 100 000. Vi fant også ut at det maks var 30 zoombier på banen samtidig.

Dark Souls og bloodborne er en serie jeg setter pris på. Et par bosser i eneren fikk jeg hjelp med av samme person, noen andre bosser av randoms, møtt en del hyggelig folk der og har hvert fall lagt til 3-4 stk fra eneren på venn listen. Startet jo ikke med dark souls 1 før for et år siden, men spilte mye av det i oktober - november tiden. Dark souls 2 var min start og det var også bra coop. Det å ofre seg på Bloodborne og dø å gjøre det du kunne av skadde, for du skjønner at du kommer til å dø uansett og dø ide bossen også dør sånn at hosten overlever, jepp good feeling. Enda bedra når han sier takk. Minner meg på at jeg og SirGalahad må få fortsatt dark souls 3 en eller annen gang.

Lord of the rings the return of a king. Jeg har allerede snakket litt om dette I GameCube bloggen min, men ja spille gjennom slagene fra treeren med noen venner eller søstera og det var jo selvsagt kult. Tror vi tok black gate en titalls ganger eller så tok vi jo bonus banene også

Rainbow six vegas spillene er igjen spill jeg har brukt flere 100 timer på, foretrekker vegas 1, men er vel nå så å si umulig å finne en lobby. Syns kanskje vegas 2 har en bedre enkeltspiller men, vegas 1 har bedre mp maps for terrorist hunt. I tillegg så har vegas 2 sånn du har et ekstra liv noe som tar bort mye av realismen, allikevel sammen portal 2 så er det to spill som kan hjelpe meg hvis jeg er i dårlig humør.

Confict Destert storm og Denies ops er også en mulighet, runnet desert storm 2 og Global terror alene, men, det første i serien gikk jeg vel faktisk gjennom hele med en venn. Det jeg husker mest der var når jeg og fire venner gikk gjennom, da har jo hver person sin rolle, du har en sniper, en sprengningsekspert osv.

En av de første banene vi prøvde med fire stk, så gikk hele gjengen opp på toppen av fjellet, dette var jo en ørken bane så ser vi en tanks, som tydeligvis så oss... så vi døde jo en etter en selv med smoke, vi klarte jo å redde hverandre med medakit, men vi hadde jo problemer med tanksen. To av oss som var igjen i live og hadde c4, vi løpte ned og tok sprang c4, mens en av oss ble tatt med eksplosjonen, vi hadde nok medakits til å redde gjesten av gjengen. Og vi trodde at nå var ferdig med det værste, dette var vel en av de få banene som var delt i to, uten save plass mellom tror jeg, så ta vi kom i del to, så hørt vi en litt rar lyd, til slutt fant vi ut at det var et helikopter, vi ble tatt litt på senga, og selv om vi hadde en sjans og skyte ned helikopteret, så bommet vi med rpg-en. Ja, da ble det jo game over, og det var vel den eneste gangen vi prøvde dette med 4 stk. Eller så gikk vel jeg og en venn gjennom dette sammen.

Da var vi på ghost recon advanced warfighter 2. Et spill jeg har prøvd med flere venner, senest for to år siden. Brutalt og taktisk. Har klart banene engang. Krever at du tar det sakte og bruker UAV dronen for å finne gjemte fiender. Også smart at en av der minst har c4. Du kan spille det 4 player coop, men det har jeg aldri gjort. Solid spill, hvor av den første banen er diskutabelt den vanskeligste.

Star wars battlefront 2, et spill jeg har fullført 4 ganger minst, to ganger alene og to ganger med en venn. Når jeg og en venn spilte så var jeg så dårlig med jedier/sith at jeg bare fikk lov å være darth Vader. Ellers det å gå gjennom slagene fra filmene, var kult nok det.

Spill jeg skulle ønske å ha fått prøvd med noen i coop.

- rainbow six 3 raven shield, jeg skulle gjerne ha ønsket å få prøvd dette med en venn. Kunne ha vært morsomt.

Det er også to spill jeg skulle ønske jeg kunne ta engang til splinter cell chaos theory og battlefront 2. Også to spill til jeg gjerne skulle ha tatt en ny gjennomgang av.

Skal ikke lage noen topp liste, men portal 2, rainbow six vegas 1 og 2 samt wow ville absolutt ha vært der.

Takk for at du leste. Og igjen en god takk til Quinzel og Sideswipe som likte temaet.

Fortsettelse av staffebloggen: 7 etappe : #5AMARB31D

Skrevet av Xtord den 5 mars 2017 klokken 18:50

Her finner du reglene hvis du skulle ha lyst til å lage et bidrag og være med http://www.gamereactor.no/blog/remote/89753/

Så da var det min tur denne gangen å ta ansvaret for denne ukens tema. Men, først en oppsummering og gjennomgang av forrige ukens tema #ÐR34M$

Remote drømte om at han hadde fått prøvd Nintendo Switch ... (den drømmen har jeg enda ikke hatt). Og han forklarer det å drømme om noe altså i dette tilfellet Switch må bety at han gleder seg utrolig mye (nå har han jo sikkert fått den). Han nevner også at Zelda er en god forsterker og at han skal snakke om opplevelsene med både Switch og Zelda på forumet, og kanskje som du sier kan Breath of the Wild bli et av verdens beste spill. I tillegg så var det hans 163 blogg på ti år. http://www.gamereactor.no/blog/remote/90433/

Så var det meg selv da. Min blogg var vel både drømmer, men også en gjennomgang av min fotball karriere, ikke all verden å skryte av dog. Jeg gikk innom hvor glad jeg er i Manchester United og fotball generelt, det at en Champions league aften på tirsdag og onsdag er gull for meg å kan redde en hele uke eller motsatt. At en fotball kamp kan avgjøre mye av humøret mitt og kanskje ikke bare for en dag, men et par dager. Jeg snakket om det nærmeste jeg har kommet champions league fotball, drømmer om dra å se Manchester United spille, se de vinne uefa champions league. Drømme om å se andre stor lag, se en vm kamp også videre.

SirThomas nevner at man må være i riktig mental tilstand for å skrive en blogg. Han skriver om alt han drømmer om å gjøre med mange av GR brukerne. Og han går også innom hva han drømmer å gjøre med diverse skuespillere og regissører. At han kan få et problemfritt liv, nevner det å gjenoppleve barndommen, det å få sove (der er ikke du alene), det å være uskyldig osv. Han drømmer om å bli like interessert i spill som han en gang var. Han nevner generelt sett alt det forskjellige han drømmer om. Hvis du vil lese om alt han drømmer om så gå inn på den linken: http://www.gamereactor.no/blog/sirthomas/90333/

Da var det Sideswipe som er i et litt mer kreativ hjørne og skriver en anmeldelse av Batman V Superman Dawn of Justice, om ødelagte drømmer. Han nevner også litt av Man of Steel. Han påpeker at filmen starter som en «politisk thriller» men, at det bare blir kastet rett ut av vindu etter rundt en time.

Sideswipe syns i bunn og grunn at Nolan`s tolkning av Batman er mye bedre. Han liker generelt ikke tolkningen av Lex Luthor, han syns heller ikke at Superman ikke har fått en moderne god film. Nevner også at Wonder Woman enkelig kanskje ikke burde være i filmen i det hele tatt. Tolkingen av Alfred er hvis nok noe av de få lyspunktene i filmen, selv om han bare er med i 10-20 minutter. Han viser til at filmene ikke klarer å finne ut hvilke sjanger den er, og at den bare blir brukt til å bygge opp til andre fremtidige filmer. Alt i alt så virker filmen veldig gjennomsnittlig ut noe karakteren hans også tilsier. Les heler hele anmeldelsen her http://www.gamereactor.no/blog/sideswipe/90423/

Quinzel skrev en blogg om hennes fremtidige drømmer. Hun nevnte hvor mye hun elsket Catherine. Det å kunne cosplay som Xenomorph og Predator eller gender bend Immortan Joe. Hun nevner at hennes største drøm er å dra til USA og spesielt las Vegas. Men, hun nevner også å dra til første base i Mount Everst eller å dra til eksotiske steder som Caibbean og Bora Bora. Når det kommer til spill håper hun mest på at Uncharted 5 å da med Nathan og co skal komme ut. Hun nevner drømmefremtiden hennes og at den alt har startet, men at hun påpeker at hun har lyst på kjæreste og en familie. Hun gir generell sett masse hvis av bra info om hennes drømmer. http://www.gamereactor.no/blog/Quinzel/90473/#comments

Da var det Glorfindel som nevner blant annet diverse etterfølgere han har lyst på dark cloud 3, assassins creed i japan, allerede et nytt zelda, nytt rayman og childs of light, samt også battle of middle earth 3 og the elder scrolls vi. Han drømmer om et open-world pokemon på konsoll. En remaster av rival schools, en remake av Metal Gear Solid (tror jeg svært mange har lyst på) og et nytt green day rock band i tillegg at Switch skal selge til gull.

Nå har jeg sikkert oppsummert lenge nok

Ukens tema er som sagt #5AMARB31D og jeg har bestemt for å gi dere tre alternativer.

1) Den første muligheten er å skrive om noen av dine beste/favoritt opplevelser hvor du må ha samarbeidet med noen enten det er for eksempel er idrett eller om det er å løse et vanskelig eller utfordrende oppgave på skolen eller på jobben din. Eller en gang hvor du og noen du kjenner hadde måtte løst et problem sammen.
2) Andre muligheten er selvsagt spill. Spill du skulle ønske hadde en mulighet å spille i co-op. Eller ideer om co-op basert spill du skulle ønske kunne blitt laget. Beste/favoritt co-op opplevelser i spill. Og nei, det trenger ikke nødvendigvis å være to spillere, men kan for all del være flere.
3) En siste mulighet er hvis du og noen andre på GR slår dere sammen og lager en anmeldelse av en film/spill, tv serie eller alt tenkelig. Hvor dere slår dere sammen og skriver en blogg eller lage en kreativ, ny tråd som kanskje også krever at folk må slå seg sammen for å løse problemer.

Å siden vi snakker om samarbeid( co-op) så tenker jeg veldig ofte på disse to (tre)sangene: https://www.youtube.com/watch?v=B9RIHOnGGsg&t=182s

Jeg vil også takke både Quinzel men også Sideswipe som syns dette var en god ide. Samtidig en takk til SirGalahad for hjelpen og samtalene vi har hatt så langt.

Tv serier/sesonger jeg har fullført runde 1 Fringe

Skrevet av Xtord den 4 mars 2017 klokken 01:56

Jeg hadde faktisk tenkt å starte med X-files eller 24. Men jeg velger Fringe fordi sammen med House MD og Homeland så er det jeg ser mest på for øyeblikket.

Dette kommer til å være en del av flere blogger, hvis folk er interessert hvor jeg i hovedsak dekker hele serier, men noen tilfeller tar å deler serier opp i flere sesonger som nå. Dette er bare et utdrag fra sesong 1-3 og er også kanskje en form for mini, anmeldelse

Siden 19 januar i år så har jeg, mor og en viss grad far gått sakte men sikkert gjennom de tre første sesongene. Vi har vel brukt 2 uker på hver sesong eller noe.

Herfra og ut kommer det til å være en del spoilers om karakterene, litt inn på handlingen, mine favoritt øyeblikk, triste scener eller favoritt episoder. Blant annet, men jeg skal ikke spoile hele serien da, så det blir en del minor spoilers, men jeg skal unngå de verste major spoilers. Allikevel selv om jeg har med spoilers her betyr det ikke nødvendigvis at de andre i blogg serien vil inneholde deg.

Fringe er en sci-fi, drama og mysterie serie. Sci-fi kan være veldig hit og miss for meg når det treffer så treffer deg meg veldig bra, og når det kommer til tv-serier så har det hittil gjort akkurat det.

I serien første tre sesonger følger man hovedsakelig FBI Agent Olivia Dunham (Anna Torv), sønnen Peter Bishop (Joshua Jackson), den gale proffersoren Walter Bishop (John Noble) eller er han gal og assistenten Astrid Farnsworth (Jasika Nicole).

I tillegg har vi Phillip Broyles (Lance Riddick, bedre kjent i The Wire), Nina Sharp (Blair Blown) som ikke er så lett å plassere på starten, så har vi de mystiske The Observer spilt av mange, Charlie Francis (Kick Acevedo) partneren og vennen som støtter deg i så å si alt, Lincoln Lee ( Seth Gabel) smart og loyal som også har store roller.

Er også vært og nevne Rachel (Ari Graynor), søstera til Olivia, sesong 1, Dr William Bell (Leonard Nimoy) sesong 1-3, John Scott (Mark Valley) er du snill eller slem og Sam Weiss (Kevin Corrigan) den mystiske, sesong 2-3.

Historien:

Den første sesongen starter med et flystyrt, er tross alt laget av J, J Abrams og tar jeg ikke feil så er det et flystyrt i starten av lost også. Er også vært å nevne at Fringe er en avdeling som skal løse «uforklarlige» problemer. Sesongen dekker det pattern og førsteandel av sesongen handler om sviket fra Olivias tidligere kjæreste John Scott som kanskje ikke viser så være helt slem. Han hjelper ho indirekte i «drømmeverdenen». Du får også vite at Olivia og et par andre folk har vært testet i barndommen for noe ho ikke husker for stoffet Cortexiphan hvor enkle folk kan lese tanker og bevege objekter blant annet , i et sted kalt Jacksonville.

Sesong to store spoilers. Denne sesongen dekker the shapeshifters, tenk noe alla Mystique fra x-men, at folk kan bytte utsende inkludert med stemme osv. I tillegg får du vite at det finnes to verdener, en parallelle verden. Vi kaller den en verden herfra og ut den ORGINALE og den andre verden rett og slett den parallelle verdenen. Du får også vite at Peter Bishop kommer fra den parallelle verden og at Peter Bishop fra den originale verdenen døde av en sykdommen som gjorde at Walter gikk gjennom den parallelle verdenen for å redde Peter og ta han med tilbake til den originale verden for å redde han. For det viser seg at Walter Bishop fra den parallelle verdenen ikke vist at han hadde funnet en cure. Walter Bishop fra den orginale verden ser det gjennom et slags speil som ser til den andre siden. Redder Peter Bishop, men klarer ikke å levere han tilbake. På vei tilbake holder de på å drukne og blir reddet fra the observers. Derfor starter også mye av alle disse hendelsene som skjer i løpet av sesong 1, 2 og 3. I løpet av sesong to begynner Olivia og Peter og få et forhold. Det forholdet går jo et helt annet steg når Olivia fra den originale verden blir kidnappet og Olivia fra den parallelle verden bli sendt til den originale

Tredje sesongen tar plass i begge verdener. For det har seg slik at alle karakteren har en parallelle versjon av seg selv. Heldigvis så er det lett å skjønne hvilke verden vi foregår i pga introen eller via personlighet og hårfarge. Walter Bishop i den andre verdenen er forsvar minister og vil gjøre det han kan får å redde hans verden, det er altså krig mellom begge verdener noe det har enkelig vært siden sesong en, men det er mer i fokus nå en noen gang. Olivia fra den parallelle verden skal kom seg innpå Peter samtidig som skal finne deler til en eld gammel maskin. Sesongen avsluttes med at Peter redder begge verdener og lager en bro i mellom dem, samtidig som han forsvinner.

Karakterer

Mye av grunnen til jeg og mor liker denne serien er ikke bare det mystiske som vi skal litt mer inn på etter på, men det er karakteren og forhold mellom dem. Forhold mellom Peter og Waler Bishop er magisk, og meget bra og se på. Forholdet etter hvert mellom Astrid og Walter Bishop er også solid. Forhold mellom Olivia og Charlie fra det originale verdenen er også bra. Forhold mellom Olivia, Charlie og Lincoln er også bunne solid fra den andre verdenen.
Også vært å si at Walter Bishop, eller John Noble spiller utrolig bra. Alt fra å være gal, til å være smart, til å bringe humor, hans forskjellige humor svingninger osv.

Humor

Serien selv om den stort sett er alvorlig, så har den gjerne et øyeblikk eller to av humor i hver episode hvor Olivia er mer seriøs så får du en del humor fra Walter Bishop eller fra kua Gene.

Mysterie og Sci-fi elementene.

Du føler at serien aldri går tom for ideer det alltid noe nytt, være episode har alt de noe litt sci-fi i seg. Og forklaringen gir gjerne også mening ut ifra universet. Men, her skal jeg ikke si så mye mer.

Det er en par trise scener her, å scenen til John Scott , men selvsagt også den til Charlie er meget trist.

Noen av mine favoritt episoder.

Jeg, kommer bare til å liste opp navna til episodene og ltt oppsumering, men her er noen av mine absolutt favoritter, og bare så det er sagt det er ingen direkte dårlig episoder i hele serien. Små spoilers
1 )Pilot, det er ikke så mye å si her, men dette er en fantastisk 90 mins pilot, med spenning, drama, introduksjon for de fleste karakterene og den går alt for fort.
2 Og 3 ) Safe og Bound, disse to episodene henger sammen og er også to av mine absolutt favoritter
4) A new day in Old Town. Starten alene er vært hele episode
5) Fracture introduksjonen til Sam Weiss

6) August, hittil har Observerne omtrent vært i bakgrunnen hele tiden, enkelig ikke gjort omtrent noe, men her er det virkelige unntaket.
7) Grey Matter, deler fra en menneske hjerne satt i andre personers hjerne, høres rart ut, men mer en det sier jeg heller ikke
8)What lies Below livs farlig patogen.
9) Jacksonville, flyttingen av en bygning fra en verden til en annen. Olivia må på en måte igjen gjennom tiden hennes som barn.
10)White Tulip, resette tiden. Med en veldig overraskende slutt. Meget trist episode. Og det er rart når tross alt «skurken» i den episoden er fra 24 hvor han bare var en terrorist.

11) The man from the other side shapeshifters ikke mer å si enn det
12) Over there part 1 og 2, jeg legger disse to sammen. Olivia, og Walter stikker til den andre siden, med tidligere Jacksonville studenter
13) Olivia er fanget i det para elle universet å prøver å rømme
14) Amber31422 . Hovedsakelig introduksjonen til Amber som er en form for barriere.
15) 6955Khz kode melinger blir sent fra radio stasjoner og for folk som hører på for amnesia .

16 The abducted Olivia kommer tilbake fra den para elle verden. Broyles fra den para elle verden viser seg å være villig til å ofre sitt liv for Olivia fra den originale verdenen.
17) Peter. Åssen Peter fra den para elle verdenen kom til den Originale.
18) Ability, ZFT en form for manifest som forklarer om soldater som gjør seg klar for krigen
19) Bloodline. Fødselen til Olivia Dunham i den para elle verden, endingen er helt fantasitsk, bunne solid thriller av en episode. Helt på toppen
20) The last Sam Weiss ,verdenen er på vei å bli ødelagt og når Peter går ut av sykehset er absolutt et solid øyeblikk

Ikke ta dette som en sann top 20 epiosde, er sikkert et par til jeg kunne ha tatt med og erstattet med noen av disse. Som disse the day we died maskinen opprinnelse, Lysergic Acid Diethylamide halv episoden er i animasjon, Immortality , Olivia fra den paraelle verdenen er gravid, Brown Betty detektiv episode, Os folk letter en luft og flere.

Sesong 1 er nær perfekt første sesong men havner på rundt 9,5/10
Både sesong 2 og 3 er for meg 10/10 , veldig lite å sette på disse sesongene, og jeg har kost meg mye.
Dette er en serie som virkelig har truffet meg bra.

Takk for meg.

Fan av Manchester United og fotball #ÐR34M$

Skrevet av Xtord den 3 mars 2017 klokken 08:52

Jeg er meget interessert i det meste av sport. Min interesse for fotball har vært tilstede siden barnehagen siden jeg var 4 år. Det hjelper jo selvsagt på at jeg har en far og morfar som også er glad i fotball.

I første klasse (kan være andre) startet jeg på den første fotball treningen, jeg ble med klassen over meg og ikke fant helt kjemien ... så jeg ble heller med i klassen min. Når det kom til 7-er fotball, så spilte jeg overalt, alt fra keeper til spiss. Jeg følte jeg gjorde det best som en mer offensiv rolle, kunne score mål, og var vel en joker. Men, jeg hadde mye problemer med å bli mobbet og ertet, og spesielt etter barneskolen. I løpet av barneskolen så ble det jo mye fotball i friminuttene, det meste etter skolen gikk til fotball eller Runescape. Jeg skulle ønske jeg var mer med å spille fotball med de eldre, men det var også en periode hvor selvtillit ikke var tilstede. Beste perioden fra 7-er fotball må jo ha vært å score 10 sekunder etter et avspark ... eller det å være med på å slippe inn minst mål i løpet av alle lagene i Østfold i hvert fall, tror jeg vi bare slapp inn et mål. Jeg husker også godt en gym time hvor vi hadde hjørne fotball og medspilleren var på løp og jeg bare elegant fikk vippet ballen over de tre på andre laget som kom imot meg. Et av de mer kjipe øyeblikkene var jo i 7 klasse, hvor vi spilte mot lærerne og jeg ble satt på benken noe som var ok. For jeg tror vi trakk lodd. Så bestemmer jeg meg for, det var slik vi skulle byttet hverandre inn, så jeg byttet meg inn med en annen på banen vi lå under 2-0. Gikk vel et minutt før jeg dro av en mann, la en fin pasning til en medspiller og vi scoret rett etter på, men jeg ble jo selvsagt byttet ut av han samme rett etter på.

På ungdomskolen ble det litt mer av og på, jeg hadde en venn som overtalte meg minst to ganger å komme tilbake. Vi gikk over til 11-er fotball og selvtilliten forsvant veldig mye spesielt ved tanke på at jeg ble satt litt for mye som keeper eller midtforsvaret, noe som var ok til å begynne med, men når selvtilliten som midtforsvaret forsvant, så forsvant delvis selvtilliten med å slenge seg som keeper. Offside hadde mye med dette å gjøre. Jeg foretrukket å spill som midtback hvis jeg hele tatt skulle spille defensivt. Men, de få gang jeg fikk spilt offensivt så gjorde jeg det greit.

Jeg var med på en del kamper de første årene som 11 fotball fram til 9 klasse, men da ble det mer og mer trening, jeg hadde ikke som sagt selvtillit. Siste året på ungdomskolen hadde vi turnering, og laget midt kom til finalen, som vi tapte, vi var ganske jevne gode, og vi tapte litt fordi jeg var tregg med et løp hjemover, men han ene kommentatoren sa jo etter på at hadde jeg og laget mitt vunnet hadde jeg kanskje blitt kåret til turneringens beste spiller og ikke bare en av de. Jeg var vel også en av få som stile på innendørs treninger hvor vi ikke var flere enn 6 men, da ble det tre mot tre og det var jo kult nok.

Videregående startet vel så å si ned turen min. Løpet av første året var jeg jevnt og trutt med på fotball, men på general prøven til fotball turneringen da gikk det til skjes. Motivasjonen og selvtelitt hadde kommet litt tilbake, spesielt det å tørre å si sine meninger, men general prøven gikk ting dårlig. Jeg var den eneste med god erfaring i fotball av laget, vi hadde et par andre som hadde spilt fotball men, alle hadde sluttet så jeg ble kaptein, og satt som forvarer for å prøve og rydde unna baller, gikk ok. Men, slutten av gymtimen, så var det en som skulle skyte alt han hadde med ballen, jeg hoppet inn fikk en vridning i beinet. Jeg og far var på kanten og dra til legen, siden jeg ikke kunne gå på det, jeg sa jo selvsagt dum som jeg var da, nei til en ispose. Men, det gikk over, kjente det litt i ny og ne, og turte ikke å være med på fotball turneringen, som jeg burde, var allikevel med å heie på tidligere kamerater når de kom til finalen.

Sommeren etter på skulle jeg hente noe for hunden min, hente ho en ball løpte med tøfler trøkket over. Det gikk over også etter hvert å jeg ble med på min tredje siste fotball trening eller noe i IT klassen rett før høst ferien. Gymen rett før høst ferien eller etter så gjorde jeg akkurat det samme idiotiske som i første videregående å hoppe inn i en duell med foten når en skulle sparke en stor sort ball, gikk bedre og fortere over og fikk vel blitt med på en trening tror jeg i oktober. Hvor jeg også scoret et mål ... selv om vi tapte 2-1 eller noe. Ellers var jeg vel bare med på en kamp etter ungdom skolen, nesten to, men da hadde jeg verken på meg fotball sko eller leggskinn og allikevel prøvde han en å overtale meg å bytte meg inn med han, hadde vel ikke fått lov uansett av dommeren kanskje.

Så tilslutt er det vært å nevne at en av mine siste god fotball treninger så stod 10 meter unna mål og laget vårt hadde innkast, jeg så rett før at pappa hadde kommet og var klar får å hente meg. Istedenfor å ta innkast fikk vi lov å ta å sentre ballen eller sparke den ut, kameraten min stod 20 meter unna sentret en god pasning banket den inn på volley og scoret, var nok mitt beste minne.

Eller så prøvde jeg for to år siden å lage en fotball gruppe, hvor vi spilt fotball i ny og ne , vi fikk aldri sjansen og være mer enn 5 kanskje 6, noen heldig ganger så kom noen små unger å ville bli med å. Men , den ene gangen så var det bare jeg og han en kameraten så istedenfor å spille på bingen , bestemte vi oss å bruke skudd trening på det store målet, jeg vred fingeren , men så spurte A laget som trengte mål om vi to vil stå mål, jeg sa ja ,selv med vond finger å slapp inn to mål, et dumt mål og et mål jeg ikke hadde sjanse på, så delvis kan jeg si jeg var med på en utendørs a-lags trening. Hadde det ikke vært for på dumme vridninger, mobbing og at kamerater og sluttet på fotball hadde jeg spilt fotball enda, jeg hadde strengt tatt spilt fotball enda hadde det vridingen i foten vel ikke vært der.

Fotball spill det er ikke så mye å si om fotball spill. Mitt første spill i serien var fra 1996 eller noe og utover det husker ikke akkurat hvilke,men det var på game boy. Hvor jeg husker jeg klarte å vinne finalen, ved noe som tok langt tid, hvor jeg måtte la gameboyen stå på i 8 timer over natta, får så å fortsette dagen etter på, kunne ikke lagre det eller noe. Eller så var det FIFA 2004 hos noen venner kanskje også 2002. Jeg hadde FIFA 2003 og pleide jo selvsagt å spille Manchester United å av en eller annen grunn kjøpte jeg Ronaldo, Zidane, Figo og Raul, altså halve Real Madrid mye på grunn av en venn av meg på den tiden var så glad i Real Madrid, det er den eneste forklaringen jeg har. Eller hadde jeg en 20-21 kamp fult 90 minutter på 03, Manchester United mot Juventus, 5 røde kort og sikkert gule kort på resten av spillerne på banen + innbytterne. Utrolig nok et av min favoritt og beste spill minne.

Når det kom til serie a så hadde jeg vel bare hørt om Juventus, AC Milan , kanskje Inter Milan (Internazionale ) og kanskje Fiorentina, i Spania var det vel bare Real og kanskje Barcelona på den tiden. Eller så kjøpte jeg ikke noe FIFA før 2013 til 16 (16 kjøpte jeg 2 måneder eller noe før 17), samt prøvd pes16. Mitt problem med FIFA er jo at det er alt for mye bugs, tilfeldigheter osv.... jeg likte godt patch 1.03 i FIFA 14 som varte dessverre i en måned hvor kampen var jevne og vanskelig å score før Ea ødelagte det meste etter på.

Da har vi fått litt fotball historie ... så da er spørsmål hvorfor Manchester United.
Manchester United, drømmer og hvorfor de? Vel det er vanskelig å forklare. Men, på barneskolen så var det slik i klassen de desidert fleste holdt med dette laget å Vålerenga. Du hadde også noen som holdt med Lillestrøm og Liverpool. Jeg har enda ikke et norsk lag jeg følger, selv om jeg og pappa drar kanskje på en eller to Lillestrøm kamper i året. Hadde også enda klassekamerat som prøvde å overtale med til å bli Lillestrøm fan. Men, nei det havnet på Manchester United. Inntil videregående så var det meste jeg fikk av nyheter fra klassekamerater eller fra tv. Men, i første videregående da fant jeg endelig streaming kanaler. Jeg står opp to på natta for å se en treningskamp jeg følger og er spendt på det meste av rykter. Jeg ser i jevnt og trutt nesten alle kampene demmes i løpet av en sesong, veldig få unntak. I tillegg løpet av barneskolen var jeg også medlem av klubben. Siden barneskolen har pappa sagt at vi skulle ta en tur til både London, men selvsagt også Manchester United for å se de spill. Derfor har jeg også flere drømmer det å få se derby mellom Manchester United og Liverpool, det og se de vinne champions League (om de kommer tilbake ditt da) enten via tv eller live.

Andre drømmer er at jeg får sett en champions League kamp i Barcelona, Madrid (Real eventuelt Atletico), Bayern München, kan faktisk bli alt neste år og Juventus.
Det hadde også vært kult å se Celtic spille i champions League. Det nærmest jeg har kommet Champions League utenom tv er å se molde mot Steaua Bucuresti eller Super cupen mellom Real Madrid og Sevilla på Lerkendal i fjor, et av få lyspunkter i fjor, fantastisk kamp.
I tillegg har jeg veldig lyst å få sett en åpnings kamp i VM, det kunne blitt kult, se finalen og eventuelt også semi-en.

For meg så jeg alltid vært glad i fotball, men jeg har blitt mer og mer glad i det. Hender jeg og pappa spiller litt fotball. Og champions League kveldene på tirsdag og onsdag er absolutt gull for meg. Da kan nesten alt annet skje den uken og uken vil nesten uansett vært bra kommer litt an på resultater og hvilke lag som tar seg videre til kvarten etc. Jeg ser heller som sagt på fotball enn å spille. Til og med Tippeligaen ser jeg på selv om nivået er helt elendig. Uansett det hender jeg følger også en del med Juventus.

PS: en kamp kan fort avgjøre humøret mitt , for en dag, flere dager osv.