Det er noe med triste endinger.

-------------"Warning, Spoiler Alerts"------------

Noe av det "verste" jeg vet i spill er triste endinger.

At noen endinger blir så triste, der hvor helten/hovedpersonen dør, i følge meg, er det at man blir så kjent med personen man spiller som, man vil bare ikke miste han/henne. Man får liksom lyst til at det skal fortsette, men så kommer det pluttselig en fiende eller to(tusen), og gjør finish på helten. eller så må han offre seg for de han elsker. Så kjenner man det (eller ikke).

Noen kan syntes at det er teit at folk blir lei seg av et spill, men det er sikkert mange som kjenner seg igjen. Det er sikkert mange som har spilt et spill der hovedpersonen dør, og at man får en rar/ekkel følelse inni seg. Noen kan få noen tårer i øynene. Og til de som faktisk har følt det sånn, jeg vet hvordan det føles.

Jeg har nylig spilt Crisis Core FF7, og der fikk jeg litt av et "støkk" i magen, på slutten. det må være den tristeste endingen jeg har noengang spillt. Jeg begynnte å spille av sangen hvor helten dør, om og om igjen. Og den er like trist hver gang. Jeg må bare si at jeg gråt noen skvetter da. Og det kan jeg fortsatt gjøre.

Det samme skjedde da jeg runnet infamous 2 (good karma), bare at jeg ikke begynnte å gråte. Men det var fortsatt tungt å miste en helt som offret livet sitt for noen han brydde seg om.

Jeg håper nesten det er noen som er enig med meg.

P.S
Dette er det første innleget mitt. Så litt feedback hadde vært fint.