Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook

Skråninga, en alvorlig tolkning.(or not)

Skrevet av zelda7 den 1 oktober 2008 klokken 01:14

Skråninga er originalt ei bok av "Tiller" som tar for seg temaet mental helse. Boka handler etter det jeg har fått med meg, om et barn som blir fysisk og psykisk skadet gjennom oppveksten sin. Noe som får konsekvenser for både han og andre... Hvis du har tenkt å lese boka/ se forestillinga, så IKKE les resten av denne bloggen siden den kommer til å inneholde spoilere.

Idag slapp vi noen par timer med skole, fordi vi skulle se en teaterforestilling. I forkant hadde vi fått hørt mye om dette teaterstykket, om hvilke brutale tolkninger den har, sterke scener og hardtslående fakta om mental helse. De mente at stykket var så brutalt at vi måtte ha en 45 minutters samtale om det, etter stykket var ferdig.

Forestillingen begynte med en mann som tilsynelatende var på et psykiatrisk institutt sammen med to andre individer. Stykket går videre, og vi blir presentert en familie der mora er feit som ei ku, og faren er alkoholiker. Scenen ender med at faren klapser gutten på kinnet. 50 prosent av salen ler og jeg tenker "hva er så komisk med det der? hm... oh well..." Stykket fortsetter og det samme skjer på flere punkter. Halvparten av publikumet ler, men på halvakseptable steder. Det gjør meg ikke så mye. Men mot slutten av stykket, i ungdomsårene til gutten, kommer det opp en scene der han selv seksuellt misbruker sin egen lillesøster. Igjenn, salen har en blandet følelse av stillhet og hysterisk latter. Det er omtrent da jeg ikke begynner å skjønne noe. Hvordan kan seksuellt misbruk på sin egen lillesøster på grunn av sin mentale helse, være komisk? Skjønte de det ikke? Ignorerte de faktumet? var det bare for å skape faanskap? Eller var det rett og slett fordi dagens elever ler av slike situasjoner?

Jeg ble skuffet av at stykket ikke var like hardtslående og brutalt som det skulle være ifølge læreren, og tok opp dette på ettersamtalen. Gjett hva jeg fikk til svar! Dette stykket er en redigert versjon og har fått 30 minutter, klipt vekk på grunn av sterke scener! Jeg mener, dette stykket skulle bli vist til oss, så at vi skulle få et lite begrep om psykisk helse. Alt vi fikk vite var at gutten var blitt slått, nedrakket og mobbet. Da fikk jeg en tanke om at "bare" dette kunne føre til seksuellt misbruk av yngre. Men nei, denne gutten var blitt seksuellt misbrukt! Men det fikk vi jo ikke vite noe om, siden realitet er noe vi ungdom ikke skjønner oss på! Drit i å informere oss om livets harde realismer. Prøv å skjul det for oss istedenfor. Hvorfor i det hele tatt gidde å fortelle oss om dette emnet, hvis de skal sensurere sterke deler av sannheten?

Jeg har tenkt å skrive ett klagebrev, men jeg må se originalstykket først, og det går ikke før oktober.

BETA +