Norsk
Gamereactor
film-anmeldelser
Hopp

Hopp

Påskeharen er på rømmen, kyllingene er maktsyke og godteverdenen er i harnisk...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Minst én gang hvert år kommer et mageplask av en barnefilm på det store lerretet, vanligvis i form av julefilmer. Som regel preges de av meningsløse historier, referanser uten rotfeste, platt skuespill, dårlige animasjoner og latterlig dårlige spøker. Denne gang har æren gått til Hopp - en tvers igjennom pilråtten film om godteri, rockekaniner, påskekyllinger og... godteri.

HQ

Vi følger den frustrerte kanintrommisen EB, som står nest i rekken til å bli Påskehare. Og i all rettferdighet lever han drømmen - han har tross alt fri tilgang på snop fra godisfabrikken ved siden av soverommet. Men kaningutten blir presset til bristepunktet av faren, som er nåværende Påskehare, og rømmer til Los Angeles for å bli superstjerne. Vi har akkurat rukket å få tannverk da han faller på panseret til Fred - en levende fiasko som har verken jobb eller noe å bedrive tiden med. Fred er uten jobb og EB vil leve et slaraffenliv, og på samme måte som én pluss én er lik to velger de å bytte plass. Fred skal bli påskehare, og EB skal bli rockestjerne. Selvfølgelig. Det er sikkert ingen barn som blir redde når de ser en voksen mann i fargerik dress luske rundt i buskene natt til Påskeaften.

Hopp

Hopp er litt som et finmalt påskeegg - pen å se på, men fattig på næringsinnhold. Filmen blander animasjoner med liveaction, og på den visuelle siden stemmer så godt som alt. Dessverre lider filmen av et svært ujevnt manus, som etter alt å dømme har blitt snekret sammen av en gruppe overvektige 12-åringer med sukker i blodet. Det høres i det minste ut som den eneste logiske forklaringen - hvem andre ville gitt en snakkende kanin med klær en rockekarriere med blinde, afrikanske bluesmusikere? Det er helt utrolig at det sjarmløse manuset er malt ut av hele tre regissører. Mulig hver av dem er ansvarlige for hver av de tre ankepunktene: overtenkt dialog, overregisserte scener og hul humor.

Hopp
Dette er en annonse:

EB og Fred krangler fra start til slutt, og filmskaperne gjør alt de kan for å vise at det ligger et dypt vennskap i bunn. Men det er jo vanskelig å få sympati eller omsorg for noen av dem, da begge er ufordragelig bortskjemte speilbilder av hverandre. Jeg bryr meg ikke om noen av dem - jeg håper rett og slett at den rasistisk fremstilte hæren av påskekyllinger og beret-bærende harer tilintetgjører dem en gang for alle. Førstnevnte har engelsk-meksikansk dialekt og oppfører seg som Mussolini på talestolen, mens kaninhæren (som går under det treffende navnet The Pink Berets) fremstilles som dumme amøber som må vie hver eneste hjernecelle til å gå rett. Mens påskekyllingene skal rappe påsketronen skal kaninhæren bringe EB hjem igjen, og den billige dialogen (eller de fargesprakende hattene) fungerer mest som støy i tilfelle 5-åringene ikke synes det var fargerikt nok fra før.

Hopp

Problemet ligger rett og slett i hvor lite respekt regissørene har for sitt unge publikum. De antar at alle 5-åringer foretrekker bråkete filmer med fargerike kulisser, og har valgt å fokusere på det fremfor å gi et snev av mening til det latterlig rotete manuset. Filmen eier ikke retning, og er bare laget for å pumpe penger ut av alle de stakkars barneforeldrene som må lide seg gjennom dette fargesprakende makkverket. Hvorfor må de se den, sa du? Fordi barna syntes "reklamen så pen ut". Mitt råd? Styr unna. Det eneste Hopp gjør er å øke risikoen for hull i tanngarden og forfall blant dine små grå.

HoppHopp
02 Gamereactor Norge
2 / 10
+
Latterlig rotete manus, sjarmløse figurer, hul humor, ingen retning
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

2
Hopp

Hopp

FILM-ANMELDELSE. Skrevet av Line Fauchald

Påskeharen er på rømmen, kyllingene er maktsyke og godteverdenen er i harnisk...



Loading next content