Game of Thrones: Season 4

Hvis du ennå ikke har sett de foregående sesongene av Game of Thrones, så vil denne teksten spoile forskjellige hendelser. Vit dette før du bestemmer deg for å lese videre. Du er herved advart.

Fjerde sesong fortsetter der sesong 3 sluttet. Rob Stark og hans mor Catelyn ble slaktet. Jamie Lannister er tilbake i King's Landing, men sliter naturlig nok litt etter å ha fått hånden kappet av. Hans far, Tywin, er om mulig kaldere enn tidligere, og viser ingen sorg på Jamie sine vegne. Tyrion prøver på sin side å pleie sitt arrangerte ekteskap med Sansa Stark, som forøvrig har lukket seg helt inne etter å ha fått nok av nedslaktingen av hennes familie (forståelig nok). I King's Landing planlegges de siste detaljene av det storslåtte kongelige bryllupet, eller alliansen, mellom Kong Joffrey og Margaery Tyrell. En stor kontrast til livet til Arya der hun fortsatt vandrer gjennom villmarken med sin fangevokter, The Hound.

Jevnt over synes jeg at serien har tatt seg opp. Spenningsnivået i sesong 4 er til å ta og føle på, og det skrus stadig opp noen hakk. Dramaturgien bærer fremover mot noe heftig mer enn noen gang, og jeg sitter hele tiden og venter på den neste tvisten eller overraskelsen. Som forfatter R.R. Martin har bevist gang på gang, er han ikke redd for å ta dramatiske og sjokkerende valg. Og dersom stemningen så langt peker i riktig retning, er jeg temmelig sikker på at dette er noe vi vil være vitne til også i sesong 4.

En av mine favoritter, Daenerys Targaryen, er fremdeles å finne langt fra den verste galskapen. Dragene begynner å bli store, og det samme gjelder hæren hennes. Jeg håper sesongen byr et møte mellom henne og de andre familiene i serien. Det kan også virke som om vår egne Kristoffer Hivju vil ha en større rolle fremover, ettersom han sammen med ymse villmenn starter tokten sørover.

Enkelte av de større karakterer fungerer fremdeles ikke for meg. Selv etter å ha blitt introdusert allerede i sesong 2, synes ikke historien med Stannis Baratheon og Mellisandre av Asshai er noe av interesse. Hver gang serien vier oppmerksomhet i deres retning, faller min bort. Det er synd. Jeg synes derimot merkede Shireen, Stannis' eneste arving, og hennes forhold til Davos Seaworth er interessant, og jeg håper selvsagt på litt mer fokus på dem fremfor Stannis selv.

Til glede for enkelte blir også nye hovedkarakterer introdusert denne sesongen, den viktigste så langt er nok prins Oberyn. Med et intenst hat mot Lannister-familien ser det ut til at sesong 4 kommer til å by på en del vanskeligheter som denne prinsen garantert har noe med å gjøre. Han blir med andre ord spennende å følge.

Skuespillet er fantastisk fra de fleste hold, og det er heller ingenting å si på manuset. Det er fremdeles en del humor bakt inn med det ellers voldelige og politiske innholdet. Tyrion er selvsagt når det kommer til ironi, saraksme og generelle morsomheter, men jeg må at også Tywin har fått tildelt en del replikker som vitner om et fantastisk manus, og som gjør denne ellers kalde mannen nesten likbar.

Som vanlig er serien slående vakker. Bildene og landskapene er fantastiske. Kostymene er gjennomførte, og musikken er nydelig og svulstig. Og dette er basert på såkalte "work-in-progress versjonene" jeg har sett. Det dere vil få se er antageligvis hakket bedre.

Det visuelle kombinert med en spennende dramaturgi og god flyt fører til at jeg velger å si at disse episodene setter en meget høy standard. Dette er potensielt en sesong som kan måle seg med den første. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og du burde glede deg til begynnelsen.