Bad Neighbours

Kort fortalt handler Bad Neighbours om de nybakte foreldrene Mac (Seth Rogen) og Kelly (Rose Byrne) og deres nye nabo, et college-brorskap ledet av Teddy (Zac Efron) og Pete (Dave Franco). Naturlig nok kan det bli en smule slitsomt for nybakte foreldre med et brorskap som nærmeste nabo, og dette fører til krig mellom de to husene. Maktspillet eskalerer fort til hysteriske tendenser i denne enormt barnslige filmen.

Jeg er fan av Seth Rogen, og har kjøpt det meste han har medvirket i. Enten det har vært den seriøse portretteringen han gjør av Ken Miller i Freaks and Geeks, eller den fjollete tullingen han kanskje er mest kjent for å spille, så har jeg likt ham. Det samme gjelder Bad Neighbours. Seth Rogen er som født for rollen som den smånevrotiske 30-åringen som har vansker med å gi slipp på partylivet, og sammen med Rose Byrne spiller han fantastisk. Kjemien dem i mellom er god, og det er også fint å se at en kvinnelig skuespiller faktisk får litt mer substans i denne type film.

Jeg har derimot aldri vært fan av Zac Efron. Jeg tror det ligger litt i min alder at en liksom skal mislike ham. Jeg har tidligere sett på han på samme måte som jeg ser på Twilight, og det er virkelig ikke positivt. Men her må jeg faktisk bøye meg i støvet. Han viser godt skuespillertalent, og får i tillegg vist seg fra en litt annen side av seg selv enn det en kanskje normalt vil forbinde han med. Også såkalte "up and coming"-skuespiller Dave Franco (broren til James Franco) fungerer veldig bra i rollen han har her, som en mer intelligent motpart til Efron sin rolle.

Filmen blir morsommere og morsommere etterhvert som konflikten eskalerer. Greit nok at hele filmen er morsom og underholdende, men det siste 20 minuttene var hysteriske. Det er sjeldent jeg ler så mye på kino. Konflikten Mac og Kelly har med brorskapet er helt fantastisk barnslig og overdreven, men den er også gjenkjenbar - og dette er noe av det som nettopp gjør filmen så morsom.

Mac og Kelly er et veldig likbart par. De sliter begge med overgangen fra et tilsynelatende festtungt liv til livet som småbarnsforeldre, og her ligger også filmens alvor. De viser begge flotte nyanser i ønsket om å være en av festungdommen samtidig som at de faktisk må ta foreldrerollen seriøst. Mens Teddy og Dave på den andre siden begynner å merke at voksenlivet komme snikende. Det som er litt fint med denne filmen i forhold til enkelt andre filmer av samme sjanger er at den faktisk har litt tygde, og kanskje til og med et budskap.

Bad Neighbours er veldig lite politisk korrekt, og dette er noe av det som gjør den ekstra morsom. Det er ikke fintfølende på noen som helst måte, og det fungerer. Hvem tar for eksempel med seg en baby på en collegefest hvor det røykes marihuana?

Det er riktig nok ikke bare positive ting å ta av. Det kan tenkes at det er litt for mye fokus på eksempelvis det mannlige kjønnsorgan. Det er ikke uventet, men det hadde kanskje vært fint om denne gjengen prøvde seg på en film som ikke har det som et så stort fokus. På den annen side bidrar det til en del billig humor. En kan jo diskutere hvor vidt man syntes dette er greit, eller om det blir for enkelt. Personlig synes jeg det er greit, men jeg hadde heller ikke savnet det dersom mengden hadde vært redusert. Trenger en film som denne masse billig humor? Nei, men det er ingen tvil om at det bidrar til å bygge opp et temmelig morsomt klimaks.

Det er Nicholas Stoller (Forgetting Sarah Marshall, Get Him To the Greek) som har regissert filmen, og sammen med blandt andre produsent Seth Rogen (og samarbeidspartnerne Evan Goldberg og James Weaver) begynner de å bli temmelig drevne på tullete voksenhumor, og det funker. Filmen er vel hva en kan kalle en stoner-komedie, med svarte nyanser. En kombinasjon av Pineapple Express og Knocked Up med en college-vri. Det var enormt befriende og le så godt på kino, og jeg råder deg til å gjøre det samme.