X-Men: Days of Future Past

Helt siden den første X-Men filmen kom for 14 år siden har jeg vært en ivrig tilhenger av dette universet. Jeg har sett de aller fleste filmene flere ganger, både hovedserien og Wolverine-filmene. Det har vært noe varierende kvalitet på disse filmene, med X-Men Orgins: Wolverine som det absolutt svakeste kortet, etterfulgt av X-Men: The Last Stand, men vi har også filmer som First Class og den aller første X-Men. De sistnevnte er filmene som for meg definerer X-Men-universet (på film selvsagt, ikke tegneserien) og Days of Future Past er så absolutt en av disse.

X-Men: Days of Future Past starter i et ødelagt New York i nær fremtid. En verdensomspennende krig har brutt ut mellom mutanter og roboter som kalles Sentinels. De ble designet på 70-tallet av vitenskapsmannen Bolivar Trask (Peter Dinklage), men som først nå i nyere tid har gått aggressivt frem for å utrydde alle mutanter og menneskene som hjelper dem. En gruppe mutanter unngår Sentinel-robotene takket være Kitty Pryde som har evnen til å sende personers bevissthet tilbake i tid for å advare om fremtidige farer. Wolverine, Magneto, Storm og Professor X finner denne gruppen og får Kitty Pryde til å sende Wolverines bevissthet tilbake i tid for å endre historien. For å gjøre dette må han få hjelp av både fortidens Magneto og Professor X, noe som byr på en real utfordring etter hendelsene i X-Men: First Class.

Selv om filmens historie er avansert og inneholder tidsreise samt at den er en fortsettelse av både X-Men: The Last Stand og X-Men: First Class i en og samme film, opplevde jeg aldri noen forvirring av noe slag. Det er ganske imponerende i en film hvor så mye foregår samtidig. Det er heller ikke slik at filmen er fordummet eller enkel, den er bare god nok til å forklare ting og tilrettelegge fortellingen for seeren på best mulig måte. Som om ikke det er nok er historien veldig god. Den blir fortalt på en mesterlig måte, og holder den høye kvaliteten vi så i de to første og First Class.

I tillegg til en veldig god historie og historieformidling har vi også interessante karakterer. De aller fleste har vi god fartstid med allerede, som for eksempel Wolverine, Magneto og Professor X. Magneto og Professor X er i denne filmen representert i form av nåtidens versjoner og fortidens. Alle fire er veldig forskjellige personer og gir oss som seere stor variasjon i karaktergalleriet. Det er veldig interessant å se Wolverine fra vår tid forsøke å sette dem begge på plass for å redde fremtiden. Selve ideen om at Wolverine faktisk skal sette Professor X på plass og ikke omvendt er ganske festlig, selv om alvoret i deres problemer ikke gjør det til spesielt morsomme scener. Men det er nok av dem også, filmen er ikke blottet for humor. Wolverine har sine festlige øyeblikk, men det er spesielt en scene i filmen som vekket mine lattermuskler til live. Jeg sier bare at den innebærer en veldig rask mutant (som går under navnet Quicksilver til vanlig, utenom denne filmen av rettighetsgrunner) og en haug med Secret Service agenter på et kjøkken. Den scenen er også blant de peneste i hele filmen.

Og filmen ser utrolig bra ut. Det er en av de aller peneste superheltfilmen til dags dato. Man merker at budsjettet er skyhøyt, for her får vi servert effekter av høyeste klasse. Det var flere ganger jeg tok meg selv i å gape høyt av de utrolig mange kreative og vakre scener vi får oppleve. Skuespillet er heller ikke noe å utsette på. Hugh Jackman leverer varene som alltid, det samme gjør alle fire skuespillerne til Professor X og Magneto. James McAvoy og Michael Fassbender, som spiller de yngre versjonene gjør like gode roller som i First Class, mens Patrick Stewart og Ian McKellen leverer like stødig som før. De to beste prestasjonene i denne filmen vil jeg utnevne til Jennifer Lawrence som Raven/Mystique og Nicholas Hoult som Hank McCoy/Beast. De har i liket med McAvoy og Fassbender bare en X-Men-film bak seg, men de har allerede full kontroll på sine respektive karakterer. De gjør det rett og slett fantastisk. Selv om jeg har mye positivt å si, må jeg må dessverre gi filmen litt ris også. Jeg syns det er for lite fokus på andre mutanter enn de kjente og kjære. Vi får se Quicksilver i aksjon, mens alle andre nye mutanter vi ikke har sett før har altfor lite tid på skjermen. Det samme gjelder for så vidt også Storm. Vi har sett henne før, men hun er samtidig altfor badass til bare å bruke kreftene sine i fire sekunder. Det er ikke noe som ødelegger veldig mye, men en av de største grunnene til å se X-Men er for å se mutanter kline til med heftige superkrefter. Så, en liten strek i regningen der dessverre.

Utover dette er X-Men: Days of Future Past en ganske smart film. Dette er noe vi ser over hele linja i superhelt-sjangeren for tiden, og dette tilskuddet gjør ikke noen dårligere figur enn sine søsken. Den er på ingen måte nyskapende, men det er en film med en godt formidlet historie, utrolig vakre og kreative effekter i tillegg til veldig gode skuespillere. Det skulle bare mangle når mange av dem har hatt disse rollene titt og ofte i 14 år, men det er en ny generasjon X-Men som kommer til å løfte det hele til nye høyder. Jeg gleder meg til X-Mens fremtid, og det tror jeg du også vil gjøre. Vi vil se mye spennende fremover, og det er kun denne og First Class som faktisk teller nå. Det er fremtiden og den eldre fortiden som gjelder. The Days of Future Past.