Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
film-anmeldelser

Warcraft: The Beginning

Warcraft-noob Suzanne Berget tok med seg en Warcraft-veteran for å finne ut om orkene og ridderne fra Azeroths har noe på kinolerretet å gjøre...


Warcraft: The Beginning er regissert av Duncan Jones, mannen bak den fantastiske "Moon". Uwe Boll var lenge interessert i å få lage en WoW-film, men Blizzard nektet plent å selge ham rettighetene. Takk gudene for det! Vi kunne jo risikert at Warcraft: The Beginning hadde blitt In the Name of the King 4: The Orcening.

Kildematerialet filmen er basert på er litt ymse. Duncan Jones, Charles Leavitt (K-Pax, Blood Diamond) og Chris Metzen, som er både stemmeskuespiller og forfatter for Blizzard, har sydd sammen en historie som låner litt fra Warcraft: Orcs & Humans fra 94, Warcraft II og The Last Guardian.

Kort fortalt har orkene ødelagt sin egen hjemverden, med god hjelp fra sjarmklumpen Gul'dan, og må finne en annen plass å bo. Gul'dan åpner opp en mystisk portal til en annen verden, takket være den magiske kraften "The Fel" og litt folkemord, og sender en bande med de sterkeste orkene gjennom. De havner i Azeroth, og setter igang med å bygge en ny portal sånn at de kan ha familegjenforening. Gul'dan trenger liv for å få futt i magien sin, så orkene drar rundt på kidnappingsturné gjennom de nærliggende landsbyene og garnisonene. Kong Llane og kompisen hans Lothar får nyss i dette, og er ikke videre fornøyde. De tar opp saken med en mystisk fyr som heter Medivh og er "The Guardian" (spilt av Ben Foster) og finner ut at de trenger mer info om den nye fienden de står ovenfor. Llane sender Lothar, en gjeng med soldater, Medivh og en jypling av en trollmann ved navn Kadghar avgårde for å finne ut hva i all verden det er som foregår.

Dette er en annonse:
WarcraftWarcraft

Det blir mildt sagt et noe brutalt møte mellom orker og mennesker, og det er tydelig at orkene egentlig er helt overlegne. Mot alle odds klarer likevel Lothar og co. å slå dem, og de tar til og med en av dem til fange. En halvork ved navn Garona. Og så er det duket for slag, drama, intriger og forræderi. Masse forræderi! Og masse reising frem og tilbake - her ris det, flyes det og teleporteres det over en lav sko.

Og det er her noe av svakheten til filmen ligger. Det hoppes så mye fra sted til sted at man sliter litt med å holde styr på hvem som gjør hva. Og hvor. For en uinvidd som meg selv er nemlig ikke all reisingen like kul som for en som har spilt spillene. Jeg kjenner ikke igjen stedene og skjønner ikke helt hvorfor det er så "amazeballs" at de er der. For all del, alle omgivelsene er himla pene å se på. Azeroth er fantastisk nydelig! Jeg skulle bare så gjerne ha sett litt mer av de forskjellige stedene, fremfor tre sekunder av en plass når Lothar flyr forbi på griffen sin. Kanskje jeg får ønsket mitt oppfylt i neste film, hvem vet?

Warcraft

En annen svakhet er hele plottlinjen til Medivh, og forholdet hans til Khadgar. Jeg kjenner ikke universet godt nok til å forstå hvorfor tingene de sier og gjør er viktige, jeg bare skjønner at de er det. Det hintes og ymtes frempå at det har skjedd endel i forkant av filmen, Medivh har tross alt vært MIA i seks år, og det er tydelig at dette stemmer. For fans er det nok null stress å følge med på hva som skjer her, men for andre, hvis første møte med Azeroth er denne filmen, er det for lett å falle av.

Heldigvis veier Medivh og Khadgar opp for forvirringen med å være fullstendig badass. De har så kule krefter! Måten magi behandles på i denne filmen er helt fantastisk, ikke bare hvordan den fremstilles visuelt, men også hvordan det tydeliggjøres at all magi har sin pris. Og den prisen er høy!

En av styrkene til filmen er helt klart det visuelle. Omgivelsene er vakre, magibruken ser så forbanna kul ut og orkene, Å Heilage Olav, orkene!! CGIen i Warcraft er så gjennomført og livaktig at man glemmer en stund at det er CGI. Ansiktene til orkene er sykt troverdige, det er lett noe av det beste jeg har sett innen animasjon og motion capture noe sted.

WarcraftWarcraft
WarcraftWarcraft

Og det er orkene som helt klart bærer hele filmen, hvert fall for min del. Jeg slukte rått alt som handlet om dem: Den tragiske historien, den konstante konflikten mellom å være tro mot tradisjoner samtidig som man tenker nytt for å overleve, konkurransen mellom klanene, samholdet innad i dem, spenningen og intrigene mellom de forskjellige klanlederne og Gul'dan, som styrer med jernhånd og knuser et hvert forsøk på opposisjon. Alt sammen fungerte for meg.

Gul'dan, Durotan, Orgrim, Blackhand og Draka - for noen uforglemmelige karakterer! De er så godt realisert at de stiller alle andre litt i skyggen. Nesten alle menneskene er litt intetsigende i forhold. Lothar og Llane greier aldri helt å overbevise meg om at de er henholdsvis en kickass kriger og en folkekjær konge. Deres offer og tragedier rører meg ikke på samme vis som, for eksempel, det Durotan går gjennom.

Jeg merket gjennom hele filmen at jeg ble litt irritert over hvor udugelige legionene til Kong Llane er. Taktikk, hva er det? Følge ordre? Haha, nei. Stort sett består taktikken deres av å bare løpe med hodet først inni i orkene og stikke vilt rundt seg med sverdet. Og det er jo strengt tatt taktikken til orkene også, men for dem gir det mer mening. De er jo tross alt barbarer. En horde med hulker som bare vil mose og knuse. Men som det ble påpekt til meg etter filmen: Menneskene har aldri sett orker før, de kjemper mot en helt ukjent fiende, som i tillegg er skummel som bare faen. Og det er ikke så lett å huske trening og formasjoner når et brølende, grønt monster hiver din egen hest på deg... Alt i alt kan man vel si at menneskene greide seg overraskende bra.

WarcraftWarcraftWarcraft

I og med at filmen heter The Beginning er det nærliggende å tro at menneskene vil bli bedre til å slåss i neste film, og kanskje de også innser hvilken ressurs griffer kan være i krig. Jeg mener, hvis Lothar og en enkelt griff kan forårsake SÅ mye skade, bare tenk deg hva en hel legion med kampgriffer kunne gjort?! Jeg håper Duncan Jones leser dette.

Til tross for noen svakheter i plott og klipping, litt fantasyklisjeer her og der og litt ujevnt skuespill, er Warcraft-filmen svært underholdende og veldig, veldig pen. Alt tyder på at det er planlagt en oppfølger, og jeg håper inderlig at det skjer. Jeg er ikke helt ferdig med Azeroth ennå, merker jeg.

Avslutningsvis vil jeg bare si: FOR THE HORDE!

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Fantastisk soundtrack av Ramin Djawadi, dverger, humor, overdådige kostymer, sinnsyk CGI, Murlocks!
-
Rotete klipping i begynnelsen, noen av kampsekvensene er trege og dårlig koreografert, underutviklet romantisk subplott, undøvendig mye frem og tilbake, noen plott-tvister virker litt meningsløse.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene
Dette er en annonse: