Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
film-anmeldelser

Kingsglaive: Final Fantasy XV

Med Kingsglaive: Final Fantasy XV får vi en forsmak på historien i det kommende storspillet, men klarer filmen å stå på egne bein?


Kingsglaive: Final Fantasy XV er den tredje helaftensfilmen med Final Fantasy-navnet knyttet til seg. Den første filmen, Final Fantasy: The Spirits Within fra 2001, var et resultat av et spillstudio som ble altfor høye på seg selv og trodde de kunne erobre filmmarkedet så vel som spillmarkedet. Resultatet ble en elendig film og en økonomisk fiasko, som drev et spillstudio konkurs og nesten førte til samme skjebne for en av spillindustriens giganter. Den andre filmen, Final Fantasy VII: Advent Children fra 2005, gjorde det langt bedre, ikke minst fordi filmen baserte seg på et allerede veletablert univers med mange gode rollefigurer og solid action. Dessuten var det visuelle arbeidet bunnsolid.

Kingsglaive: Final Fantasy XV lander temmelig trygt midt mellom disse to forgjengere. Vi snakker ikke om en ny filmkatastrofe her, men det er samtidig mange ankepunkter ved filmen som kan gi kritikerne mer enn nok vann på mølla.

Filmen er først og fremst laget med ett formål for øye: Du skal få en liten smakebit på det som venter deg i det kommende storspillet Final Fantasy XV (du vet, det spillet som har tatt ti år å lage). Etter å ha sett filmen skal du bli blendet av den blanke og fantastisk vakre animasjonsgrafikken og så hektet på settingen at du umiddelbart forhåndsbestiller spillet. Planen har bare én svakhet: Dette er en film som først og fremst vil falle i smak hos dem som allerede tenker å spille Final Fantasy XV, og fungerer derfor egentlig mest som en smakebit for det allerede innvidde publikum.

Dette er en annonse:

Med det sagt er jeg selv en av dem som planlegger å sitte benket foran TV-en med spillet i slutten av november. Og ut ifra dette perspektivet lar jeg meg underholde av filmen, settingen og det audiovisuelle arbeidet.

Kingsglaive: Final Fantasy XV
Photo: IMDb

I filmen tas vi med til kongeriket Lucis, som gjennom flere hundre år har hatt vekst og fremgang gjennom velsignelsene og den magiske kraften fra en hellig krystall. Imperiet Niflheim ser seg misunnelige på denne velstanden og går til krig mot Lucis med sin enorme magitek-hær. Konflikten spiser opp småstatene mellom de to kjempene, og Lucis selv isolerer seg til slutt i hovedstaden Insomnia bak et magisk kraftskjold. Ved hjelp av magi skjenket av kong Regis (Sean Bean) følger vi Kingsglaive, en hær bestående av flyktninger som kjemper for Lucis. Nå er imidlertid overmakten til Niflheim blitt så stor at en fredsavtale (som grenser mot overgivelse) skal undertegnes, men flere av Kingsglaive-soldatene - deriblant Nyx Ulrik (Aaron Paul) - aner at noe er i gjære bak kulissene.

Selvfølgelig hadde det ikke blitt mye til film hvis en slik mistanke bare var chocobo-møkk, men handlingen viser seg fort å bli både rotete og forutsigbar. Ikke minst gjelder dette når filmen i beste Skyfall- og Avengers-stil introduserer oss for dobbelt- og trippelkomplott, hvor skurkene viser seg å ha en usannsynlig god innsikt i hvordan alt mulig henger sammen. Bedre blir det ikke av at filmskaperne tenkte det må være en god idé å bruke så mange klassiske FF-elementer i filmen som mulig. Den slags resulterer blant annet at tentakkelmonsteret Ultros plutselig dukker opp, på en måte som selv den mest innbitte fan må karakterisere som håpløs.

Kingsglaive: Final Fantasy XV
Photo: IMDb
Kingsglaive: Final Fantasy XV
Photo: IMDb
Dette er en annonse: