Dette er min Norsk tentamen. Hva synes dere? Gleder meg til å få karakter.

Oppgave. 5 Er det dette?

Vekkerklokken piper høyt, og jeg må begynne å innse at sommerferien er over. Stranden skal byttes ut med gamle fliser, tavle og en sur gammel lærer. Hva mer kan jeg ønske? To uker til med sommerferie ville jo vært fint.

Jeg tar et sukk, reiser meg fra sengen, og sleper meg innpå badet. Etter to måneder med dyp søvn, var soveposer under øynene en helt ny opplevelse. Det er sånne stunder som dette jeg begynner å lure på poenget med skolen. Skal det liksom bringe glede? Jeg kikker i speilet, og jeg ser ikke veldig glad ut. Skal det bringe glede senere i livet? Mamma spretter ikke rundt og smiler som en sirkusklovn akkurat. Vasken fylles opp med kalt vann. Jeg trekker inn litt luft, og holder fjeset under. Det er så kaldt at man ikke kan tenke, og alle mine fordommer, tanker og redsler blåser vekk, akkurat som sand i vinden.

Busstoppet hadde fått smake vreden av kulde, ettersom malingen var sprukket. Jeg har mange gode minner fra dette stedet. Mitt første kyss, hengeplass, og det er ikke lenge siden de fant en dø kvinne her. Overdose. Synd at ingen bruker busstoppet lenger, selv om jeg forstår. Stedet har jo forandret seg fra en lys stjerne til et svarthull. Mørket ligger seg som en tåke, og jeg oppdager ikke den gule skolebussen før den er to meter unna. Jeg spretter ut av mine egne tanker, og busstoppet. Heldigvis, klarte den å stoppe, og dørene gikk opp. Gleden tok slutt da jeg så den gamle gretne bussjåføren, og jeg fikk lyst å ta en helomvending rett hjem. Jeg overvinner fristelsen, drar opp busskortet, og flirer vennelig til bussjåføren. Blikket han kaster på meg er nesten helt tomt, akkurat som bussen. Jeg setter meg, og føler det lilla interiøret mot ryggen. Alle seansene, lysene og fargene som fyker forbi brenner seg inn i hjernen akkurat som et maleri. Når jeg kommer ut av bussen, står jeg der med et inntrykk jeg aldri har oppdaget før. At verden egentlig, tross alt, er et vakkert sted.
Nå er det to måneder siden jeg hadde sett skolen sist, og jeg hadde nesten glemt hvor kjedelig den så ut. Jeg trasker over skoleplassen, og jeg ser både nye og gamle ansikt. Da kom det opp et nytt spørsmål. Hva er skole? En sosialt møtested der det ikke er lov å snakke med hverandre. Når jeg falt ut av mine egne tanker hadde jeg allerede gått over hele den gråe nitriste skoleplassen. Da stod jeg der da. Fremfor helvetesporten. Bare et år igjen, så er jeg ute. Dette er siste bølge med protoner, algebra og subjekter. Jeg vet at det ikke er en vei tilbake. Min myke håndflate er borti det kalde håndtaket, og jeg tar et trinn innenfor.

Helvete var kaldere enn jeg trodde. Den lange gangen jeg måtte gå for å komme til klasserommet var fullt av mennesker, dømt til å lære om unyttige ting. Å komme seg forbi skulle visse seg å være like vanskelig som å stappe foten din ned i en flaske. Heldigvis, i dette tilfellet var det lettere gjort enn sagt. Der var det. Klasserommet vårt. Det ugjestmilde rommet med mangel på oksygen.
Jeg trekker pusten og snubler over dørstokken. Det naturoljede gulvet setter et veldig kjedelig preg på rommet. Pulten min hadde fortsatt de samme blyantstrekene, og stolen var fortsatt like hard. Alt virket det samme som i fjord. Men hva gjør rektor her?

"Jeg er her for å introdusere den nye læreren deres." sier han. Hva!? En forandring? Kan dette være lyset i tunnelen, eller kan det bli verre? Da kommer det en smellvakker kvinne inn døren. Er det dette? Er dette høydepunktet i livet mitt? Kvinnen har langt blondt hår man får lyst å ta på. Lepper man får lyst å føle. Hofter man får lyst å kjenne. Øyne man får lyst å se dypt i. Plutselig må jeg droppe denne overepiske og maskuline historien, og erstatte den med en klisjéfylt kjærlighetshistorie. Er det mulig? Hvordan kan jeg, stakkarslige meg, bli forelsket?

"Dette er læreren som skal ha dere i år, fru Barrestrand." fullfører rektoren. Kanskje jeg har en sjanse. Jeg er en taper, men denne kjærligheten har jeg fortjent. Hun skal bli min.

Første time skal vi ta på bokbind på de nye bøkene. Jeg sitter bare å nyter utsikten av den nye læreren. Tanken på å bare få lukte på henne gir meg frysninger. Denne følelsen. Den gjør meg nummen i hele kroppen. Jeg tar opp hånden, lukker øynene, og åpner fordi jeg hører den vakreste stemmen jeg har hørt noen gang.
"Er det noe jeg kan hjelpe deg med?" sier hun. Det er nå det gjelder, førsteinntrykket er kjempe viktig.
"Hva... Hvordan... Kan du hjelpe meg å ta på bokbindet fru Barrestrand?" stammer jeg frem. "Kall meg Therese." sier hun, og blunker. Det kiler i kroppen.

I friminuttet løper jeg ned i blomster butikken. Å være utenfor skolegrensen var en sjanse jeg måtte ta. Liv sto på spill. Melkesyren gjør vondt, og øynene begynner å miste følge og konsentrasjon. Jeg kjøper et dusin med røde roser. De er røde, og så nyplukket at det fortsatt er høstdråper som renner nedover rosebladene. På løp tilbake til skolen fyker seansene, lysene og fargene forbi. Når jeg kom tilbake på skolen stod jeg igjen med et inntrykk jeg har kjent før, og nå er jeg sikker på at verden er vakkert sted.

Jeg sitter inne i timen å tenker. Er det virkelig lurt å gi henne rosene? Hvordan skal jeg gå frem? En ting er sikkert, jeg venter til neste friminutt. Livet mitt er avhengig av dette. Ikke rasisme og menneskerettigheter. Tiden går sakte, like sakte som en ball i motbakke. Jeg overlever litt til.



Hele livet mitt har jeg ventet på denne muligheten. Nå er snart tiden inne. Alle elevene har gått ut i friminutt, det er bare jeg og Therese her. Ingenting fra det gamle livet teller lenger. Jeg trekker rosene ut av sekken, og går mot kateteret. Bena mine skjelver, og jeg kjenner en dråpe renne nedover hånden fra rosebladene. Lys som aldri har omgitt meg står nå på full styrke. Hun ser rosene, og smiler. De røde rosene glir ut av hendene mine og lander trygt i hendene hennes. Jeg lukker øynene, og kjenner lukten av henne. Den gir meg frysninger. Dette må være mitt livs klimaks. Hun klemmer meg, så jeg nesten kan tå på håret hennes. Hun visker inn i øret mitt.

Jeg løper å jeg ser meg ikke tilbake. Seansene, lysene og fargene fyker forbi. Melkesyra begynner å gi sitt preg. Øynene mister følge og konsentrasjon. En tåre renner nedover kinnet akkurat som en høstdråpe på et roseblad. Jeg stopper og står igjen med et inntrykk. Verden er et urettferdig sted.

Hadde vært pinlig om dette var real-life events...

Den er jo based on a true story! Kødder, jeg vet.

Klisjèfylt var den iallefall, men veldig bra teknisk sett og jeg likte den! Gode skildringer! Du får 6...

Sorry. Siden jeg først leste må jeg komme med noen kommentarer:
-Kanskje litt uheldig å starte norsktentamen med orddelingsfeil i tittelen...
-Og kanskje litt dumt å ramse opp et overdosedødsfall under "gode minner"
-Og "gamle ansikt" burde muligens vært erstattet av "kjente ansikt"?
-Manglet ett avsnitt (det lengste burde vært delt opp).
-Du skifter tid(!).
-Et par småord er glemt.
-Å/og -feil:

"Jeg løper å jeg ser meg ikke tilbake."

Det skal være "og".

Ellers så var det en veldig godt skrevet historie, med god fortellerteknikk og få gramatiske feil. Plusspoeng for kreativitet!

Lagt til 2008-11-17 15:20:
Du går ungdomsskolen right?
Karakter: 4/5.

Strategist, det at han skifter tid kan være bevisst. Dramatisk presens og alle de greiene der... Ikke det at jeg er ekspert på dette område!

Det er fullt mulig å bruke skifte av tid som et virkemiddel, men her er det feil.

Ser bra ut det, selv er jeg forferdelig dårlig til å skrive historier, det synes iallefall jeg
Hadde gitt deg en 5'er tror jeg
Skal ha Norsk Tentamen på Mandag jeg

Dette er min Norsk tentamen.

Norsk med liten forbokstav og norsktentamen i ett ord hadde ikke skadet
Ser at Strategist nevnte ord delings feilen allerede, men jeg måtte bare si det.

Å, jeg skulle ønske jeg kunne skrive så bra!!
*Misunne*

Dritbra! Du er sykt god å skildre

Huff, gruer meg til jeg skal ha norsktentamen

Flott fortelling dette!.Tipper på en karakter rundt 4+/5.

Jeghar selv norsk tentamen den 11 ellerno. Jeg gruer meg skikkelig, dette blir min første tentamen!

Du er mye bedre enn meg hvertfal

Om du har samme type lærere som mine er dette minst en 5er

Takk dere, og jeg skal gjøre alt for å skjerpe meg. Fikk 5+ på forige, så tipper jeg får en 4 på denne.

Jeg vil rette på min antatte karakter. Lillesøsteren min går i åttende og hadde en norsktentamen der hun hadde alt riktig med unntak av noen få tidfeil. Hun fikk 4.
Så jeg vil tro at dette er en karakter 4-.

Hadde engelsk i dag jeg. Gruer meg til matte i morgen

Om du hadde hatt samme norsklærer som jeg hadde på ungdomsskolen, så ville det vært en treer.

Skjønte bare ikke slutten. Hvorfor er verden et urettferdig sted? Hvorfor gråter han?

Slutten var faktisk det beste med hele novellen etter min mening. Den var lett å skjønne, men samtidig ikke unødvendig utbrodert.

Kjempebra! Ser noen feil, men er jo ikke sikkert at du faktisk skrev det sånn på tentamen da Skal ha min på Onsdag, og jeg suger i norsk, sliter ufattelig med tidene.. xD Slutten var i hvert fall utrolig bra

Syns dette var en god stil, jeg. Godt skrevet

Takk dere. Den er ikke perfekt nei, men jeg skal bli bedre.

quakecry
Bruk fantasien.

Fantasien? Altså. Han ga henne blomstene, og fikk klem. Hvorfor er det trist. Var det noe hun hvisket? Hva var det?. Forventet ham noe mer? Trodde han at hun skulle hoppe til sengs med ham eller? Jeg skjønner det bare ikke.

Skjønner liksom ikke hva som var så trist for hovedpersonen.

Han er forelska i lærern! ooh, oooh, ooh

Hvor fikk du inspirasjon fra, gutt?

Hehe. Bare tuller. Bra stil! Ser også som noen andre har sagt tidligere at du skifta tid. Passa ikke helt inn. Ellers helt knall!

Fantasien? Altså. Han ga henne blomstene, og fikk klem. Hvorfor er det trist. Var det noe hun hvisket? Hva var det?. Forventet ham noe mer? Trodde han at hun skulle hoppe til sengs med ham eller? Jeg skjønner det bare ikke

Leser du noe særlig? Familiær med åpen slutt? Lese mellom linjene?

Etter å ha kommet med såpass mye kritikk som jeg har gjort må jeg vel også nevne at det faktisk er en god jobb du har gjort i starten. Du klarte å fange oppmerksomheten min, noe som er godt gjort da jeg skummer gjennom utallige blogger her hver dag.
Du klarte også å holde på oppmerksomheten min. Til og med så godt at jeg tok meg tid til å kommentere.

Hva synes dere om min lille teori, at PulverPadde er forelska i læreren sin, derfor skriver han en stil om det?