Topp 101 album 2011, 40-31 
Antall innlegg: 11GR® | Del en, 101-91 Del to, 90-81 Del tre, 80-71 Del fire, 70-61 Del fem, 60-51 Del seks, 50-41 Del åtte, 30-21 Del ni, 20-11 Del ti, 10-01 40. Tycho - Dive Sjanger: Ambient, IDM, chillout, electronic Dive faller litt under samme sjanger som flyplassmusikken til Brian Eno. Forskjellen er at Dive, i steden for å være tilegnet flyplasser, er tilegnet stillehavsparadiser i solnedganger. Det er atmosfærisk chillout med transcendentale beats, noe akustisk gitar, men mest småmelodisk keyboard. Albumet bringer deg rett til eksotiske strøk. Utvalgt låt: Tycho - Hours 39. Arrange - Plantation Sjanger: Indie, shoegaze, lo-fi Det er ikke grunnløst når noen har valgt å kalle Plantation for depressive-gaze. Uten at det egentlig er en ligitim sjanger, så beskriver det likevel albumet slik det er i hjerterota. Melankolske pianomelodier og deprimerende lyrikker hører albumet til. Det er svært emosjonelt, men uten klisjéer. Utvalgt låt: Arrange - Turnpike 38. Team Me - To The Treetops Sjanger: Indiepop, alternative Fra endeløs ambivalens til gladlaksen To The Treetops. De norske folka har laget en poppa indieplate som det nærmest oser lykke og glede av i lydbildet. De catchy låtene er gjennomsyret med massiv instrumental som nærmest gir et folk-preg. Piano, gitarer, keyboard, trommer, blåsere, kvinnelig og mannlig vokal. Alt sammen skaper en orkestralsk lykkerus som grenser til allsang. Utvalgt låt: Team Me - Dear Sister 37. Barn Owl - Lost in the Glare Sjanger: Drone, psychedelic rock, ambient Lost in the Glare er et album som er mørkt i lydbildet. Det er en kulminasjon av splittede følelser. Åpningslåta «Pale Star» lyder litt som skumringen i en westernfilm, fylt med ambiens og underveldende melodiske gitarer. I låta «The Darkest Night Since 1683» får vi derimot helvetesdroning alá Sunn O))), gitaren skraper mot trommehinna og skaper en beksvart atmosfære. En særdeles bipolar opplevelse. Utvalgt låt: Barn Owl - Pale Star 36. A Lot Like Birds - Conversation Piece Sjanger: Post-hardcore, experimental, progresive rock Conversation Piece er et album som hovedsaklig havner innen post-hardcore. Likevel ser vi både tendenser fra metalcore og screamo - især i vokalen. Dette er en svært melodisk plate, men jeg finner melodiene usedvanlig catchy og riffene tvers gjennom gjennomførte. Plata bærer også preg av en del eksperimentering, en følelse man straks får om man leser de sære låtnavnene eller til dels hører matematiske tendenser rytmen. Utvalgt låt: A Lot Like Birds - Truly Random Code 35. Mastodon - The Hunter Sjanger: Progressive metal, sludge Mastodontene er tilbake og The Hunter er uten tvil et kolossalt album. Stilen i The Hunter er av samme rang som «Crack The Skye», med de underliggende tendensene fra stoner rock. Gutta i bandet har likevel skapt progresjon i mot en mer voksen produksjonskvalitet. Det sagt er ikke låtene på plata ulik hverandre i stilen, med unntak av et par låter. Da spesielt den fantastisk litt roligere avslutningslåta «The Sparrow». Utvalgt låt: Mastodon - Stargasm 34. M83 - Hurry Up, We're Dreaming Sjanger: Electronic, shoegaze, ambient, post-electronic Hurry Up, We're Dreaming er kanskje M83's magnum opus. Dobbeltplata har lenge vært en drøm. Dens kvaliteter i produksjonen er av høy klasse og dens tematiske drømmeverden, der barn og monstre ser ut til å være gjengående temaer på låtene, er utvilsomt atmosfærisk og av et unikt slag. Utvalgt låt: M83 - Midnight City 33. Sólstafir - Svartir Sandar Sjanger: Progressive metal, black metal, post-black metal De islandske gutta har laget en ny skive. Svartir Sandar heter det og det er langt i fra noe Sigur Rós. Svartir Sandar er ei black metal plate som egentlig ikke er så veldig black metal, verken i tematikk eller særlig i mye av melodiene. Sangene har et litt folkelig preg over seg, ikke som at det er godt allment tilgjengelig, men at det lyder som en middelalder-esque metallisert folkespill. Utvalgt låt: Sólstafir - Fjara 32. Philter - The Beautiful Lies Sjanger: Indietronica, pop, ambient Philter er blitt den nye norske nachspiel- og vannpipemusikken. Artisten med det rosa kaninantrekket har laget plata «The Beautiful Lies», som er et skammelig chill og sømløst elektronisk verk. Et slags norsk svar til M83's «Hurry Up, We're Dreaming», men hakket bedre i mine øyne. Utvalgt låt: Philter - The Protagonist 31. The Black Dahlia Murder - Ritual Sjanger: Melodic death metal, blackened death metal, deathcore «Ritual» er den neste skiva til bandet oppkalt etter det berømte drapet som fant sted i Los Angeles. Det er tydelig at bandet nekter å la seg gi etter for mainstreamen, men støtter seg til den samme sounden og svarte brutaliteten som har vært fundamentet hele veien. Dette er death metal som grenser til svartmetall, men med stemmen til en deathcore-vokalist. Utvalgt låt: The Black Dahlia Murder - Ritual ![]() | |
| ||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | Hm... sikker på at du ikke finner opp alle disse? Neida. Er bare litt "skremt" over at jeg fremdeles bare har hørt om et band/artist på hele listen din Men ettersom jeg ikke har hørt om en tredjedel av sjangrene en gang, så er det vel kanskje ikke så rart Er nok litt stuck i 70-80's pop og rock serru. The earth died screaming... We're all mad here! - TKArtNor på twitter | |
| ||
|
| ||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | Må si det samme som Tommy - faen så stor innsikt du har i musikkverdenen. Av hele lista so far har jeg kun et hørt ett album: The Hunter av Mastodon. Det elsket jeg grenseløst, forresten. Uansett, interessant liste, jeg oppdager mye nytt, og du skriver godt og yadayadayada. Zed's dead, baby. Zed's dead. | |
| ||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | Er ikke helt enig i at The Hunter er som Crack The Skye stilmessig. Crack The Skye er et episk konseptalbum med flere lange låter og mye variasjon, mens The Hunter er mye mer rett-fram uten noe sammenhengende konsept. Ikke at det er negativt. Syns det er veldig bra at de gikk i en ny retning i stedet for å prøve å overgå Crack The Skye! You're sleeping over, right? | |
| ||
![]() ![]() ![]() | Hjelpe meg så mye du har hørt på et år. Jeg trenger som regel minst en uke til å fordøye et album å se om jeg virkelig liker det eller ikke. Så langt har jeg bare hørt tre av albumene på listen din. Ser frem til resten du må høre ordentlig etter | |
| ||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | Woho, har faktisk hørt to av albumene som du nevner her. Er verden blitt gal, eller er det bare meg? | |
| ||
GR® | Citerer Grallen: Hurry Up, We're Dreaming, som kanskje var den største overraskelsen. Vil ikke akkurat kall Hurry Up, We're Dreaming en overaskelse. Det var mange som hadde store forventninger til den og M83 er ikke akkurat noen ukjent artist. Citerer Zook: Er ikke helt enig i at The Hunter er som Crack The Skye stilmessig. Crack The Skye er et episk konseptalbum med flere lange låter og mye variasjon, mens The Hunter er mye mer rett-fram uten noe sammenhengende konsept. Tenkte mer på det jeg nevnte, stonergitaren og de litt psykedeliske tonene. Du har helt rett i at Crack The Skye er annerledes i den grad at det er en mer progressiv skive med lengre låter. Man kan vel påstå at The Hunter er mer mainstream om det er lov å si det, det at låtene har en mer "akseptabel" lengde og i grunn virker mer catchy. Det var i hvert fall The Hunter som klarte å få meg til å høre på Mastodon, så har jeg begynt å høre på de andre albumene deres i etterkant. | |
| ||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | Ja, skjønner hva du mener. Curl of the Burl er jo omtrent radiovennlig hard rock. Av Mastodons tidligere album anbefaler jeg sterkt Leviathan om du ikke har hørt det. Anbefaler forsåvidt alt av dem, de har ikke et eneste svakt album. You're sleeping over, right? | |
| ||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | Citerer Martin Sollien: Vil ikke akkurat kall Hurry Up, We're Dreaming en overaskelse. Det var mange som hadde store forventninger til den og M83 er ikke akkurat noen ukjent artist. For meg var det en stor overraskelse, siden jeg aldri hadde trodd at jeg skulle like et album i denne sjangeren så godt, med tanke på at jeg ikke har hatt en ganske negativ innstilling til electronica. Er verden blitt gal, eller er det bare meg? | |
| ||
GR® | Citerer Grallen: For meg var det en stor overraskelse, siden jeg aldri hadde trodd at jeg skulle like et album i denne sjangeren så godt, med tanke på at jeg ikke har hatt en ganske negativ innstilling til electronica. Skjønner. Du fikk nærmest en åpenbaring gjennom albumet | |
| ||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | team me, barn owl, mastodon, solstafir og the black dahlia murder | |
| ||




