Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Spill er omdiskutert, utsatt for demonisering og svartmalt av media. Det er lett å skylde på spill og dets underholdende natur. Jeg har lært at det er stygt å peke og vil derfor redegjøre hvorfor spillenes natur ikke er skadelig for menneskemoralens tilbøyelighet til å volde levende vesener.

Om vold utøvet mot dyr, hadde Immanuel Kant følgende å si:
«Gjennom en slik adferd avstumpes nemlig menneskets medfølelse for deres lidelser, og dette svekker og gradvis utsletter et naturgitt anlegg som er svært tjenlig for moraliteten i forholdet til andre mennesker.» - Immanuel Kant, Moralens metafysikk

I Kant sitt utsagn ligger essensen i hva vold mot levende vesener gjør. Mennesket er dyr, derfor kan konsekvensen av manglende medfølelse for laverestående dyr føre til manglende medfølelse for menneskeliv. Men hva så med humanoide replikanter? Objekter formet som mennesker eller dyr, men som er uten bevissthet, uten kjøtt og blod?

I selve kritikken mot spillvold ser mange av de som forsvarer det ut til å nekte enhver form for voldelig herding. Spill avler ikke vold eller gjør mennesket mer tilbøyelige for det. Dette er feil. Vår medfølelse avstumpes og vår moral svekkes av spillvold. Som med vold mot dyr, svekkes vårt naturgitte anlegg av spillvold. Utøver man vold lenge nok mot dyr forsvinner mennesket moral om ikke å volde dyr. Utøver man vold lenge nok mot spillfigurer forsvinner vår moral om ikke å utøve vold mot spillfigurer.

Ja, mange mennesker har faktisk en moral som gjør at spillvold fremstår som bestialsk. Du har kanskje opplevd det selv en gang i et spill der du kunne utføre de grusomste handlinger. Du synes kanskje det var litt ubehagelig i starten, men med tiden og nok repetisjon forsvant denne litt ubehagelige følelsen, og da var den borte fra alle spill (med mindre du kommer over et spill som er enda mer bestialsk). Ergo har du blitt avstumpet mot spillvold.

Videre kan vi nå gå nærmere inn på om spillvold kan videreføres. Om spillvold leder til vold mot dyr eller vold mot mennesker. Det ville være vanskelig å diskutere dette temaet uten i det hele tatt å avklare og akseptere at spill har en moralsk effekt i menneskets natur.

For å avklare dette videre, vil jeg komme opp med en tese som rangerer tilbøyeligheten for å volde. Jeg vil dele helheten i to: livløse og levende objekter. De levende objektene vil alltid være overordnet de livløse når det gjelder tilbøyeligheten til å utføre vold. Her finner vi mennesket på toppen, rangert etter kommer resten av pattedyrene, deretter fugler, så fisk, leddyr, bløtdyr og til slutt planter. Alle mennesker har en grense her et sted på dyr de har tilbøyelighet til å volde. De fleste befinner seg på enten fisk eller leddyr, noen over, noen under.

Når det gjelder livløse (bevisstløse) objekter vil vi finne dataprogrammerte objekter (roboter) på toppen, spillfigurer og vold utøvet i et fiktivt miljø kommer etter dette. Deretter kommer ikke-dataprogrammerte objekter som representerer dyrenes utseende (dukker og figurer). Disse figurene er rangert på samme måte som for de levende objektene. Etter dukker og figurer kommer resten - steiner, metaller og materiale.

Levende og livløse objekter holder seg adskilt. Vold mot livløse objekter kan aldri lede til vold mot levende objekter. Samtidig har alle mennesker anlegg for å utøve vold mot livløse objekter. Man kan knuse en stein for å se hva som er i steinen. Man kan smelte metall for å forme det. Man kan skyte et animert objekt i et dataspill. Ingen av disse vil lede til vold mot levende objekter. Alle livløse objekter fungerer like lite avstumpende mot levende objekter. Derfor er spillvold like lite avstumpede for moralen på levende objekter som det å skyte med rifle på en mannekeng eller det å sprenge et kjøleskap. Det er ikke farlig for moralen, det er bare gøy.
  • 0
Nettopp.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Bra blogg!
  • 0
Denne bloggen likte jeg, fikk meg til å se på saken litt annerledes.
"Jeg har fått Xenoblade til wii, som jeg vil anbefale på det varmeste. Spillet er så bra at det er flaut at det ikke er mer kjent." - Royality Indeed.
  • 0
Du formulerer deg altfor bra. Jeg forstå ærlig talt ikke 50% av teksten. Prat bondenorsk! Myyye lettere!
  • 0
Tesene ser ut til å stemme til en viss grad. Jeg kan skyte flerfoldige soldater i BF, men gjør alt for å unngå å kjøre på en humle med gressklipperen.

Samtidig vil jeg ikke tro at moralen mot å skade dyr forsvinner helt etter tid. En jegers viktigste egenskap, utenom sikkerhet, er jo å unngå skadeskyting ol. Helt blottet for respekt for dyrets lidelse blir man vel ikke selv om man har skutt aldri så mange dyr.
  • 0
Deler Kembokombos erfaring. Jeg godter meg over brutale drap i Killzone, men fluer og edderkopper i leiligheten slipper jeg mye heller ut fremfor å drepe dem.

Jeg har likevel vanskelig for å tro at å utøve vold mot virtuelle menneskelige ikke gjør noe som helst med vår oppfatning av menneskeverd. Jeg sier ikke det gjør mye, men tror det har en viss påvirkningskraft.

Hva bestemmer terskelen for vold mot levende vesener? Jeg vegrer meg for å påføre et hvert levende vesen skade, bortsett fra planter og insekter som biter eller stikker meg. Hvorfor liker da noen å mishandle katter? Hvilke faktorer har virket inn på dem som ikke har virket inn på meg?

Er ikke utøvelse av vold og destruktive handlinger mot livløse objekter en faktor som spiller inn i spørsmålet?

Selv om vold mot virtuelle mennesker ikke får meg til å miste respekten for fluens liv tror jeg den kan virke negativt inn på min oppfatning av menneskeverd. Det er tross alt menneskelige stedfortredere jeg skyter, ikke fluer. Hadde jeg skutt og drept fluer på skjermen tror jeg min respekt for fluer etter hvert hadde forsvunnet.

Siterer Parkour Gamer:
Du formulerer deg altfor bra. Jeg forstå ærlig talt ikke 50% av teksten. Prat bondenorsk! Myyye lettere!


En veldig... "elitistisk" måte å formulere seg på, ja. Fungerer kanskje best i akademiske tekster, og ikke på nettfora. Er vel et tilfelle av det retoriske virkemiddelet ethos; senderen vil fremme egen autoritet og troverdighet, i dette tilfellet gjennom språkbruk og ordvalg.

Synes teksten er meget interessant og god, men språket er i overdrevent akademisk.
Bonkies - Apekatter, Tetris og avansert robotikk i skjønn forening
  • 0
Siterer Kembokombo:
Samtidig vil jeg ikke tro at moralen mot å skade dyr forsvinner helt etter tid. En jegers viktigste egenskap, utenom sikkerhet, er jo å unngå skadeskyting ol. Helt blottet for respekt for dyrets lidelse blir man vel ikke selv om man har skutt aldri så mange dyr.


Moral vil alltid være subjektivt. Selv er jeg tilnærmet moralsk nihilist og mener derfor at moralen ikke eksisterer i meg. Siden moralen aldri kan være universell og er konstruert for å gangne individet psykologisk, sosialt eller økonomisk anser jeg den som en falskhet. Som en moralsk nihilst ville det være dumt å skade dyr for moro skyld, fordi det kan svekke dyrets livskvalitet eller i verste fall føre til død.

Siden moralen er subjektiv/ikke-universell har den derfor tilbøyelighet til å endres, noe som forklarer hvorfor noen mennesker både i større eller mindre grad avstumper moralen sin ved å volde eller drepe dyr. Fordi moralen er relativ.

Jeg tror mange jeger innbiller seg at moralen deres ikke svekkes ved å drepe dyr eller at det ligger instiktivt tilrettelagt fra gammelt av å drepe dyr. Jegeren har ikke som primærmål å drepe dyr fordi det er gøy, men for å beholde dyrebestanden nede eller for å spise det etterpå.

Siterer Joelspeanuts:
Hvorfor liker da noen å mishandle katter? Hvilke faktorer har virket inn på dem som ikke har virket inn på meg?


Andre psykologiske trekk som ikke har noe med spill å gjøre. Det kommer ofte frem at notoriske seriemordere er uten empati for dyr. Serien Dexter baserer seg til og med på det, der Dexter som gutt hadde en trang til å drepe dyr - før han senere gikk over til å drepe mennesker. At mange seriemordere som barn var uten empati for dyr (og vi kan anta at de fleste barn i tidlig alder ikke har tilgang på voldelige spill) peker dithen at det er andre aspekter enn spill som har satt sitt preg.

Siterer Joelspeanuts:
Selv om vold mot virtuelle mennesker ikke får meg til å miste respekten for fluens liv tror jeg den kan virke negativt inn på min oppfatning av menneskeverd. Det er tross alt menneskelige stedfortredere jeg skyter, ikke fluer. Hadde jeg skutt og drept fluer på skjermen tror jeg min respekt for fluer etter hvert hadde forsvunnet.


Om du er villig til å utbrodere hvorfor du tror det, vil jeg gjerne høre. Som jeg konkluderer ut fra bloggen, finner jeg at kun vold mot levende objekter kan føre til demoralisering av mennesker, dette inkluderer også oppfatningen av menneskeverd. Hvis menneskeverdet forsvinner vil også tilbøyeligheten for å utøve vold mot mennesker bli større, om man lever med feil moralsk levesett (et moralsk sett som vold mot livløse objekter aldri kan forandre).

Jeg kan derfor ikke tro at noe som representerer levende objekter i et livløst format skal demoralisere oss. Enten det gjelder flue, fugl, katt eller menneske. I spillene vil de alltid være representasjoner, aldri reelle mennesker eller dyr. Er det fordi disse representasjonene kan dø i sin fiktive verden som gjør du mener de avstumper oss? Hvis ikke er det teoretisk det samme om man skyter noen i et spill, skyter en mannekeng eller kaster en dukke i veggen. Noe jeg mener at det ene ikke er verre enn det andre fordi de ikke demoraliserer oss ovenfor levende vesener.
  • 0
Siterer Martin Sollien / GR®:
I spillene vil de alltid være representasjoner, aldri reelle mennesker eller dyr. Er det fordi disse representasjonene kan dø i sin fiktive verden som gjør du mener de avstumper oss?


Nei, det er fordi du som spiller inntar rollen som morder. Du utfører handlinger som skal forestille drap på mennesker. Det er ikke reelle drap, men skal portrettere nettopp det.

På samme måte må en skuespiller også av og til innta en rolle som får i oppgave å drepe fiktive karakterer. Begge scenariene får deg til å utføre handlinger som skal forestille det å drepe, uten at du faktisk tar liv.

Likheten er slående, men intensiteten i spill er høyere enn i et rollespill. På den andre siden har livaktigheten i et rollespill potensiale til å være høyere enn i et spill.

Se hvordan det gikk med Heath Ledger etter at han gikk inn i rollen som The Joker. Han tok riktignok ikke liv, og mistet så vidt jeg vet ikke moralen overfor mennesket og menneskeverdet, men at rollen påvirket personen Ledger er det vel liten tvil om.

Når et spill også setter deg i en rolle som en annen, som utfører handlinger som i den virkelige verden ikke er moralsk akseptable, hvorfor kan ikke et spill påvirke på lik linje med et hvilket som helst annet rollespill?

Nå må det poengteres at de færreste skuespillere ogrollespilldeltakere går til grunne på grunn av en rolle de må leve seg inn i. Om jeg skal følge logikken i resten av innlegget mitt betyr det at også de færreste spillere går til grunne gjennom å spille.

Siterer Martin Sollien / GR®:
Andre psykologiske trekk som ikke har noe med spill å gjøre. Det kommer ofte frem at notoriske seriemordere er uten empati for dyr. Serien Dexter baserer seg til og med på det, der Dexter som gutt hadde en trang til å drepe dyr - før han senere gikk over til å drepe mennesker. At mange seriemordere som barn var uten empati for dyr (og vi kan anta at de fleste barn i tidlig alder ikke har tilgang på voldelige spill) peker dithen at det er andre aspekter enn spill som har satt sitt preg.


Det har du rett i. Men hva er det som gjør at barnet mangler empati? Er det arv eller miljø? Om det er arv er jeg enig i at spill blir meningsløst å klandre. Om det derimot er miljøet som avgjør hvorvidt en har empati eller ikke er ikke spørsmålet like svart hvitt. Selv om barnet ikke har tilgang på voldelige spill i ung alder, og dermed ikke kan klandres for barnets manglende empati, er det likefullt en faktor som jeg mener kan ha en påvirkningseffekt på lik linje med alle andre inntrykk.

Hvis nivået av empati avgjøres av miljøet en vokser opp i, betyr ikke det empati er noe realtivt ved en person, noe som kan utvikles, forbedres eller falle bort? Eller når man et punkt hvor ens empatinivå låses fast og ikke kan påvirkes mer?

Jeg vet ikke om du skjønner hvor jeg vil, men for å prøve å si det enkelt:

Hvis empati defineres ved arv kan vi avskrive spill som påvirkningsfaktor, sammen med alle andre eksterne påvirkningsfaktorer, familie, skole, leveområde, media etc.

Hvis empati derimot defineres av miljø betyr det at empati kan læres og "avlæres" gitt at man utsettes for rett/gal påvirkningsfaktor. Spill er en faktor, på lik linje med film, litteratur, nyheter, taler, skjenneprekener, undervisning og visdomsord.
Bonkies - Apekatter, Tetris og avansert robotikk i skjønn forening
  • 0
Siterer Joelspeanuts:
Se hvordan det gikk med Heath Ledger etter at han gikk inn i rollen som The Joker. Han tok riktignok ikke liv, og mistet så vidt jeg vet ikke moralen overfor mennesket og menneskeverdet, men at rollen påvirket personen Ledger er det vel liten tvil om.


Poenget mitt hele veien har vært at disse handlingene ikke fører til avstumpet moral. Om skuespillerkarrieren til Ledger forandet ham på noen måte er ikke relevant for dette poenget (med mindre skuespillerkarrieren demoraliserte ham). En konsekvens vil nesten alltid dukke opp av å drive med noe kontinuerlig, være det skuespill, spilling, oppvask, trening, TV-titting, bilkjøring osv.

Det er klart at alt påvirker oss i større eller mindre grad. Vi er vanedyr tross alt, en person som hater grønnsaker kan etter å ha spist det mange ganger venne seg til å spise det. En person som skyter folk i spill vil etter å ha gjort det noen ganger venne seg til det og faktisk bli bedre i det. Dette er likevel ikke et argument som tilsier at vår subjektive moral svekkes. Bare at vår moral i spill svekkes, men det har ingenting med vårt moralske sett som har med levende vesener å gjøre.



Siterer Joelspeanuts:
Hvis empati defineres ved arv kan vi avskrive spill som påvirkningsfaktor, sammen med alle andre eksterne påvirkningsfaktorer, familie, skole, leveområde, media etc.

Hvis empati derimot defineres av miljø betyr det at empati kan læres og "avlæres" gitt at man utsettes for rett/gal påvirkningsfaktor. Spill er en faktor, på lik linje med film, litteratur, nyheter, taler, skjenneprekener, undervisning og visdomsord.


Det er en diskusjon vi burde ta om vi kommer til enighet (mest sannsynlig ikke) om spill, ikke er en påvirkende faktor, men en demoraliserende faktor.
  • 0
Siterer Martin Sollien / GR®:
Poenget mitt hele veien har vært at disse handlingene ikke fører til avstumpet moral. Om skuespillerkarrieren til Ledger forandet ham på noen måte er ikke relevant for dette poenget (med mindre skuespillerkarrieren demoraliserte ham).


Som sagt:

Siterer Joelspeanuts:
Han tok riktignok ikke liv, og mistet så vidt jeg vet ikke moralen overfor mennesket og menneskeverdet, men at rollen påvirket personen Ledger er det vel liten tvil om.


Synes likevel det kan være relevant for debatten, da en eventuell demoralisering vil være et resultat av ytre påvirkninger. Et premiss for at ordet "demoralisering" i det hele tatt brukes må være at moral faktisk kan endres. Hva endrer moral?

Immanuel Kant sier moral kan endres og avstumpes gjennom handling. Hva ligger til grunn for handling? Holdninger, verdier, livssituasjon og helse vil jeg påstå er med på å avgjøre hvilke handlinger en er villige og kapable til å gjennomføre.

Om dét stemmer vil påvirkning av en av sistnevnte egenskaper kunne forplante seg helt til ens personlige oppfattelse av moral og endre den.

Så ender vi opp ved det evinnelige spørsmålet: Kan spill påvirke? Ja, de kan det, i større eller mindre grad. Resonnementet mitt taler dermed for at spill i verste fall kan virke demoraliserende.

Nå tar riktignok ikke resonnementet mitt høyde for at en gjør forskjell på levende vesen og døde objekter.

Siterer Martin Sollien / GR®:
Det er en diskusjon vi burde ta om vi kommer til enighet (mest sannsynlig ikke) om spill, ikke er en påvirkende faktor, men en demoraliserende faktor.


Hehe, du vet, i bunn og grunn er jeg enig med deg. Jeg utfordret meg selv til å prøve å være uenig av to grunner. Først og fremst fordi jeg trenger trening i drøfting til en nært forestående markedsføringseksamen, men også fordi jeg tror inntrykk fra spill kan påvirke et menneske på lik linje med andre faktorer, så hvorfor ikke moral. Vel, det forklarer du jo i bloggen, men jeg ville som sagt prøve å være uenig.

Synes drøftingen du gjør i bloggen er veldig spennende. Men en ting kan du ha i bakhodet til neste gang: Det er ikke akademikere som leser teksten din her på GameReactor. Anbefaler deg å tilpasse språket deretter. Hadde selv problemer med å henge med i alle svingene.

Likefullt: *insert kudos here*
Bonkies - Apekatter, Tetris og avansert robotikk i skjønn forening
  • 0
Siterer Joelspeanuts:
Hva endrer moral?


Jeg kan synse om mye her, men etter all resonnering er spill ikke en av dem. Før man spør hva som endrer moral, kan det være greit å spørre hva som er moral. En metamoralsk inspeksjon. Moralen er subjektiv, den er konstruert av mennesker for å tjene psyken til å følge det som skal være samfunnets normer. For å sitere Nietzsche, så er moralen "flokkinstinktet i individet".

For å endre moralen må man derfor flytte grenser, gå over streken, gjøre noe som ikke er en vane for psyken. Hva som er en vane for psyken er også relativt (her kommer årsaker som arv og miljø inn). Det vil variere fra person til person. Da kan vi konkludere med at det er subjektivt hva som vil endre moralen.

Når det er subjektivt er det derfor vanskelig å finne ut hva som endrer moralen. Det blir et spørsmål om hva som kan endre moralen, men det er da aldri gøy å diskutere noe relativt. Jeg har valgt å se på det svart/hvitt i denne sammenhengen; enten er spill demoraliserende eller så er de ikke det. Grunnen til at jeg bruker et så unyansert utgangspunkt er fordi jeg har forsøkt å skape et klart skille mellom hva som avstumper og hva som ikke gjør det når det gjelder vold. Jeg synes derfor konklusjonen om at bare levende objekter kan påvirke moralen negativt er fornuftig inntil videre.

Siterer Joelspeanuts:
Immanuel Kant sier moral kan endres og avstumpes gjennom handling. Hva ligger til grunn for handling?


Det viktig å påpeke at han snakker om avstumping i et spesifikt tilfelle (nemlig dyr) - og ikke generelt for alle voldsutøvende handlinger. Han sier heller ikke (bare så du ikke sitter med inntryket om det) at vold mot dyr fører til vold mot mennesker, bare at avstumpet moral mot dyr høyst sannsynlig vil lede til en lite formålstjenlig moral ovenfor andre mennesker. Det er likevel klart at det i mange tilfeller kan dreie seg om vold mot mennesker, da.

Siterer Joelspeanuts:
Holdninger, verdier, livssituasjon og helse vil jeg påstå er med på å avgjøre hvilke handlinger en er villige og kapable til å gjennomføre.


Er det ikke moral og etikk som er avgjørende faktorer for hvilke handlinger man gjør og valg man tar? Et eksempel er at mange personer har problemer med å avlive et skadet dyr. Samtidig kan en person som har gjort det før eller har den tilrettelagte moralen for dette tilfellet kunne gjennomføre en avlivelse. Men det kan argumenteres for at holdninger og verdier er det som former moralen vår.

Siterer Joelspeanuts:
Synes drøftingen du gjør i bloggen er veldig spennende. Men en ting kan du ha i bakhodet til neste gang: Det er ikke akademikere som leser teksten din her på GameReactor. Anbefaler deg å tilpasse språket deretter. Hadde selv problemer med å henge med i alle svingene.


Hehe. Bloggen er skrevet for egen del uten hensyn til leseren, selv om en mer lettlest tekst mest sannsynlig hadde spredd budskapet bedre. Likevel synes jeg ikke språket er så veldig teknisk, men det bærer nok preg av å være litt uvanlig konstruert - litt mer i retningen av filosofisk litteratur. Filosofisk litteratur er ikke tungt fordi språket er teknisk, men fordi det krever en logisk forståelse. Håpet er at leseren oppfatter teksten som filosofisk og ikke kvasifilosofisk. Har jeg klart det, har jeg nådd det andre målet mitt.
  • 0
Det jeg har problemer med er om man kan definere det som vold om man knuser en stein. Det er ødeleggelse men all ødeleggelse kan ikke defineres som vold. Vold har et negativt fortegn.

Man utøver ikke vold hvis man spiller tennis. Selv om en død ting blir slått gjentatte ganger kan det i mine øyne overhodet ikke defineres som voldsbruk mot en tennisball.

Å skyte en virituel kule i et virituelt hode er heller ikke vold, selv om vår hjerne kan oppfatte det slik og i mer eller mindre grad påvirkes av det.
The gavel corrupts
  • 0
Men jeg vil si at å skyte en virtuell kule gjennom et virtuelt hode er, om ikke direkte voldelig, så i hvert fall mer voldelig enn å sage over en planke.

Det er noe med intensjonen bak handlingen jeg mener bør ha en betydning her.
Bonkies - Apekatter, Tetris og avansert robotikk i skjønn forening
  • 0
Veldig bra blogg om et tema som i aller høyeste grad er oppe om dagen med tanke på ABB-saken. Selv spiller jeg voldelige spill, men ser ikke på meg som en morder når jeg klarer å ta ut en stakkar i Battlefield 3 med kniv. Når jeg spiller, så er jeg i min egen lille boble. Når spillet tar slutt og jeg gir meg for kvelden, da går jeg ut av boblen min. Jeg forsvarer at man kan "more" seg med krigsspill og man er ikke en morder jeg dreper mine kompiser (i digital form) f.eks. fra egen klan. Et spill er og blir dødt, selv om man legger egne slagplaner for hvordan man skal ta ut fienden.

Det er kun i militæret man blir lært til å drepe/forsvare seg og er det noe som heller burde vært i media så er det nettopp militæret. Der blir man hjernevasket og slik forblir man en liten stund etter man er ferdig. Skulle man forby militæret på grunn at man ikke vet om noen kan bli massemordere?

Nei, la oss kose oss med fps spill og digital dreping, for de vi dreper møter vi jo til daglig og kan snakke om alt og annet. Vi må jo tross alt kunne bruke litt tid inn i boblen vår til det vi har lyst til eller hva?
Bernt Erik Sandnes/Spill er sunt - Intel i7 4960X, Gigabyte X79-UP4 hovedkort, Gigabyte HD7970 2GB GDDR5, 32GB Kingston Hyper X Beast, Kingston HyperX 240GB SSD, BenQ XL2720Z LED Skjerm, Philips amBX, Cooler Master Cosmos SE kabinett.
  • 0
Samme konklusjon som alltid: Spill er ikke værre enn ei bok, en film, en nyhetsartikkel, en serie, og så videre. Samme herdinga av porno og litteratur som av spill.
Paint the man, cut the lines. Paint the man, cut the lines.
  • 0
Siterer Marlboro Red:
Det jeg har problemer med er om man kan definere det som vold om man knuser en stein. Det er ødeleggelse men all ødeleggelse kan ikke defineres som vold. Vold har et negativt fortegn.


Vold kan defineres som resultatet av skade på et objekt. Det kan være mange grunner til at man vil skade noen, men selve hovedfunksjonen er at det man volder blir skadet. Gitt at man havner i en slåsskamp, da vil man slå og volde en person med hensikt i å skade vedkommede. I en slåsskamp vil målet være å skade noen i den grad at vedkommede taper eller gir seg. Om man vil kaste en stein i bakken vil naturligvis ikke grunnen for det være at man vil steinen skal gi seg, men at man ønsker å skade steinen i den grad f. eks. fordi man ønsker å se hva som er inni.

For å ytterligere redegjøre denne begrunnelsen, kan jeg peke på eksperimenter utført på levende mennesker. Et historisk eksempel på dette er nazistenes menneskeeksperimenter. Disse ble utført for å kartlegge menneskeanatomien, forsøk som ble gjort på tvillinger, transplantasjoner av organer, fryseeksperimenter og eksperimenter på hodepine. Selve målet med disse bestialske eksperimentene var kartlegging og forskning, men det utelukker ikke at disse menneskene ble utsatt for grov tortur og vold. En person som har knekt et ben vil nødvendigvis alltid ha blitt utsatt for vold.

Dermed ser man at målet ikke er vesentlig for definisjonen om det er vold eller ikke. Knuser man for eksempel en rubin til støv, vil rubinen ha mistet sine originale egenskaper og form og vil eksempelvis nå ikke lenger kunne fungere som en edelsten til et potsenielt smykke fordi den har blitt ødelagt. Det spiller ikke noen rolle om målet med knusingen var for moro skyld, eller for å utforske rubinens hardhet, men har mistet sin helhetlige egenskap til å fungere som et smykke.

Siterer Marlboro Red:
Man utøver ikke vold hvis man spiller tennis. Selv om en død ting blir slått gjentatte ganger kan det i mine øyne overhodet ikke defineres som voldsbruk mot en tennisball.


Med det jeg har skrevet ovenfor i tankene; hva om tennisballen ble ødelagt under spillet, den mistet sin egenskap som tennisball? Om det ikke har vært volden som førte til det, hva er det da som har ødelagt den?

Siterer Joelspeanuts:
Men jeg vil si at å skyte en virtuell kule gjennom et virtuelt hode er, om ikke direkte voldelig, så i hvert fall mer voldelig enn å sage over en planke.

Det er noe med intensjonen bak handlingen jeg mener bør ha en betydning her.


Regner med at du retter deg mot Marlboro Red? Dette er ihvertfall grunnen til at jeg rangerte objektene volden utføres mot i blogginnlegget. Som jeg har ressonert meg til ovenfor i dette innlegget, så har jeg kommet frem til at både det å skyte noen i et spill og det å sage over en planke er begge voldelige aktiviteter. Sistnevnte er bare såpass indoktrinert, naturlig og hensiktsmessig at vi lurer moralen vår til å tro det ikke er vold - fordi vold, som påpekt av Marlboro Red, er et negativt ladet ord. De fleste vil nok si at det å sage en planke i to ikke er negativt fordi det har en funksjon. Man skal mest sannsynlig bruke planken til noe.

Med det i tankene kommer man selvfølgelig inn på spill som vold, fordi mange ikke ser på spill som noe hensiktmessig eller som at det har noen funksjon. Som jeg nevnte i svaret til Marlboro Red har ikke målet eller hensiktmessigheten ved det man gjør noe å si på om det er vold eller ikke, det er voldelig å sage en planke fordi planken mister sin originale egenskap. Samtidig veier folk dette opp mot resultatet og konkludere med at det å volde planken er positivt (og dermed en motsigelse til vold som negativt ladet) fordi man eksempelvis får et bord ut av det. Da konkluderer folk med at det er positivt å sage en planke og kan derfor ikke være voldelig, noe som strengt tatt er fullstendig urasjonelt fordi det er en konklusjon basert på følelser og moral og ikke fornuft.
  • 0
Siterer Martin Sollien / GR®:
For å ytterligere redegjøre denne begrunnelsen, kan jeg peke på eksperimenter utført på levende mennesker. Et historisk eksempel på dette er nazistenes menneskeeksperimenter. Disse ble utført for å kartlegge menneskeanatomien, forsøk som ble gjort på tvillinger, transplantasjoner av organer, fryseeksperimenter og eksperimenter på hodepine. Selve målet med disse bestialske eksperimentene var kartlegging og forskning, men det utelukker ikke at disse menneskene ble utsatt for grov tortur og vold


Selvfølgelig hallo i luken...

Men er det vold å utøve en form for ødeleggelse eller i tennisballens tegn slitasje mot et dødt objekt ? Nei det er det ikke.

Siterer Martin Sollien / GR®:
Som jeg har ressonert meg til ovenfor i dette innlegget, så har jeg kommet frem til at både det å skyte noen i et spill og det å sage over en planke er begge voldelige aktiviteter.


Her vil jeg gå så langt som å si at ingen av delene er voldelig aktivitet. Man skader ingen hverken fysisk eller psykisk.
The gavel corrupts
  • 0
Du skriver veldig godt om dette, og jeg tenkte jeg skulle rable ned noen egne perspektiver om temaet her.

Jeg tror ikke vold mot skapninger, hverken sivile på en russisk flyplass eller soldater, i et spill helt kan sammenlignes med vold IRL, og jeg tror ikke vi blir desensitiviserte av de to tingene på samme måte.

Jeg har aldri likt voldelige spill og horror-spill særlig godt, og jeg var alltid unamused når jeg så folk spille skytespill, eller se på voldsfilmer når jeg var yngre. Det ble gjerne tillagt, og jeg kan tildels selv ha tillagt det, at jeg var mer sensitiv og misslikte det at det var underholdning basert på simulering av drap og vold. Men jeg tror faktisk ikke det stemmer. Sålenge man vet at det er "bare skuespill" eller bare dataanimerte spillfigrer, så er det ikke direkte sammenlignbart med "the real deal" i det hele tatt. Det var ikke spillvolden og objektivene som ikke appelerte til meg, men snarere er kjernen det at forskjellige spillsjangre aktiviserer forskjellige sentre i hjernen gjennom ulike utfordringer og tilbakemeldinger. Overraskelser, skremsler, presisjon og hurtighet som er viktig i den typen underholdning stimulerte ikke meg like godt som strategispill og enkelte andre spillsjangre. Jeg er heller ingen kjempefan av bilspill, og jeg vil gå så langt som å si at det er nøyaktig de samme underliggende mekansimene som er årsak til det. Jeg påstår ikke da at bilspill gir de samme utfordringer og aktiviserer de samme funksjoner som skytespill, men at også bilspill stimulerer områder som ikke er så mottakelige hos meg.

Men etterhvert har jeg begynt å spille enkelte skytespill, som Crysis 1 og 2, Battlefield-serien og noen flere. Det er da nesten naturlig å si at jeg etterhvert har blitt desensitivisert i forhold til vold og at jeg derfor er mer mottakelig for spillvold. Men jeg vil argumentere for at det ikke er tilfellet. Snarere; etterhvert som jeg har blitt eldre har hjernen min endret seg, slik det skjer med alle, og jeg produserer mer testosteron og adrenalin. Derfor er jeg mer mottakelig for stimulans som går på hurtighet, presisjon, reaksjonstid og gir respons på den måten skytespill gjør. Derfor er jeg blitt mer interessert i både enkelte skytespill og i bilspill. Volden har ingenting med det. Grunnen til at jeg fremdeles ikke liker spill med masse romvesener, hurtige forflyttninger og brå overraskelser slik som Killzone osv. har ikke noe med spillvolden, som er like tilstedeværende i disse spillene, som i Crysis, Battlefield og i Total War-serien. Det er heller fordi jeg fremdeles ikke stimuleres av "skrekkscener" i like stor grad. Jeg liker heller ikke mange skrekkfilmer (overhodet ikke fordi jeg blir mer redd av disse enn andre) og jeg har ingen moro av rollercoasters og slike attraksjoner man finner i fornøyelsesparker. Jeg får rett og slett ikke samme belønning fra hjernen og kroppen som de som liker sånt.

Det jeg vil frem til er at jeg er enig med bloggskriver i at vold i spill ikke er desensitiviserende hverken i forhold til annen vold i virtuelle medier, eller i forhold til vold i virkeligheten. Men det er også et annet viktig skille her som jeg vil frem til.

For det er slik at alle med et normalt fungerende emosjonsliv (i.e ikke psykopatiske) gjennkjenner at drap i spill, film og bøker ikke er drap på samme måte som drap i den virkelige verden. Det å for evig og alltid stilne tankene og bevisstheten til en annen skapning, menneske eller ei. Selv om spillvolden blir aldri så "realistisk" med instant deats istedenfor livsbarometere også videre, så er det bare pixler og animerte objekter lik den veggen du så villig sprenger vekk, samme om det er sivile i spill eller fiendtlige soldater du dreper. Derfor er ikke spillvold desensitiviserende.

Jeg kan gå med på, selv om det ikke støttes oppunder av seriøse studier, at spillvold kanskje kan i enkelte veldig spesielle tilfeller lede til en større apetitt for simpel voldsutøvelse, i.e slåssing og bryting osv. Kanskje ikke i form av desensitivisering, men i form av opplevelsen av at en slik styrkeutfoldelse og kamp gir en primitiv stimulans og adrenalinutskillelse. Men fordi spilldrap ikke på noen skala er overførbart eller sammenlignbart med ekte drap så vil aldri denne desensitiviseringen eller hva det nå er på noen måte kunne overføres til en evne eller vilje til å i det virkelige liv ville volde noen dødelig skade. Det er rett og slett vesensforskjellig.
                                                 ••• Abusus non tollit usum! •••                                                                                                      Moderatorsjef @ Gamereactor®                                          
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!