Jaja, Så er vi her da, bare en dag og to borte fra at Rockstar lanserer sitt nyeste spill i GTA serien: Grand Theft Auto V. Utgivelser av ett slikt spill drar alltid med seg kontroverser og hysteri rundt vold og seksualitet i spill. Siden jeg ikke kan se inn i Paleantiren min å forutse hvilke kontroverser denne utgivelsen kommer til å møte, ser jeg heller tilbake på hvordan tidligere spill har blitt mottatt og reflekterer over foreldrenes ansvar i det hele.

Mange vil gjerne allerede her bremse meg ved å si at kontroversene rundt serien har hatt sin rot i andre land enn i Norge. Det har dere mye rett i, men til og med i lille Norge har ikke kontroversene latt seg vente på. I 2002 når spillet Grand Theft Auto 3 ble sluppet uttalte daværende Barne og Familie minister Laila Dåvøy seg om at spillet burde vært forbudt å selge i butikkene.

Daværende Kirke og Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland var mer moderat i sin kritikk, men mente også at spillet kunne være i *strid med norsk lov.

Det er nå 11 år siden Valgerd og Laila kom med sine meninger om Grand Theft Auto III, og det har i etterkant blitt sluppet hele 10 titler i serien og ikke ett eneste av dem har blitt nektet solgt i Norge og lovgivningen rundt salg av spill med voldelig innhold har heller ikke blitt endret noe nevneverdig så vidt jeg vet.

På andre siden av Atlanteren derimot...

I California kjempet politikerne, deriblant Governatoren Arnold Schwarznegger, lenge om å innføre en lov hvor alt salg av spill som ble klassifisert som «Mature» til barn skulle bli forbudt. Denne loven var svært kontroversiell, spesielt med tanke på at det ikke finnes en slik lovgivning for filmer ettersom de er beskyttet under det første punktet i Amerikas grunnlov, nemlig ytringsfriheten.

Dette sparket igang en debatt om spill kunne beskyttes av ytringsfriheten eller ikke og etter 4 års kamp vant ESA (Entertainment Software Association) frem i høyesterett og det ble en gang for alle stadfestet at spill er beskyttet av ytringsfriheten og kan derfor ikke sensureres.

I Norge er det ingen lovgivning rundt salg av spill til mindreårige, det er butikkene selv som håndhever aldersgrenser og de aller fleste butikker ber mindreårige om å ha med en foresatt om de skal kjøpe ett spill med høy aldersgrense.

Men hvem sitt ansvar er det egentlig?

Dommen som kom frem i høyesterett i California sier at det ikke er statens ansvar å regulere hvilke spill vi spiller. Og det kunne jeg ikke sagt meg mer enig i. Men det betyr likevel ikke at det burde være fritt frem for hvem som helst å spille de aller voldeligste spillene.

Aldersgrensene er der for en grunn, De er det for å opplyse forbrukeren om hvilket innhold de kan forvente å finne i produktet. Så er det opp til foreldrene å avgjøre hvilke spill de mener barna bør spille og ikke spille.

Jeg personlig har spilt GTA serien siden jeg var 8 - 9 år gammel, Så dette synet er svært hyklerisk fra min side og det erkjenner jeg her og nå. Jeg har ingen rett til å legge dette ansvaret over på dagens foreldre når jeg selv vet hvor enkelt det er som barn å få tilgang til slike spill.

Men likevel så lot aldri mine foreldre meg kjøpe spill med 18 års aldersgrense før jeg var selv oppegående nok til å ta avgjørelsen og bruke mine egne penger på det. Spillene fikk jeg alltids spilt på en eller annen måte, enten det var hos venner, venner av venner eller piratkopierte versjoner jeg fikk av venner.

Det er like vanskelig, om ikke vanskeligere for dagens foreldre å hele tiden vite hvilke spill barna deres spiller, men jeg oppfordrer likevel alle foreldre i å sette seg inn i barnets interesser og å prøve å føre en saklig diskusjon om hvilke spill som er OK og hvilke spill som ikke er OK å spille.

For gudene vet at aldersgrensene ikke er informative nok...

Jeg er personlig veldig glad i spill med voldelig innhold, Men jeg er ikke glad i spill som er voldelige bare for å være voldelige. Manhunt serien er ett glimrende eksempel på dette. Serien er skapt av Rockstar som er de samme som utvikler Grand Theft Auto serien, men der hvor Grand Theft Auto tilbyr en historie som gir innblikk i den kriminelle underverdenen og dens maskineri, tilbyr Manhunt ikke noe annet en grotesk gladvold pakket inn i en historie som kun er til stede for å tillate volden spillerene må utøver for å komme seg igjennom spillet.

Jeg blir kvalm bare ved tanken av spillet og jeg styrte lett unna oppfølgeren til det første spillet Manhunt 2. Men uansett hvor grotesk og ekkelt jeg finner spillet benekter jeg det ikke sin eksistens, Det finnes åpenbart ett nisje publikum for serien og de har like mye rett til å bli underholdt som jeg har.

Jeg synes bare det er så synd at spill som GTA Vice City og GTA IV som begge gir en kommentar på hvordan våre handlinger påvirker oss, blir tatt med samme kam som Manhunt, bare fordi alle har 18 års aldersgrense.

Det er neimen ikke lett for foreldre som ikke har satt seg inn i hva som er forskjellen mellom spill som Call of Duty og Manhunt å kunne avgjøre hvilke spill som passer til sitt barn. Heldigvis finnes det behjelpelige menn og kvinner som jobber bak disken på Gamestop, Spaceworld, Game osv. Som kan lose foreldrene gjennom det hele.

Før jeg forlater dere vil jeg komme med en skrekk opplevelse jeg hadde på den lokale Gamestop butikken her i Haugesund.

Far og datter kommer inn i butikken, Datteren er sikkert 9 år gammel. Jeg står å snakker med butikk sjefen slik jeg alltid gjør men ser at den lille jenten marsjerer faren bort til Saints Row The Third, Peker på spillet, og faren spør: «Er det dette spillet du vil ha??» Jenten nikker. De går begge bort til kassen, og Gamestop selgeren opplyser faren om spillet. Han nevner blandt annet at spillet er svært voldelig og seksualisert, har en kjempe dildo som hovedvåpen og at på ett punkt i spillet blir man solgt som sex slave. Faren sier «Ok», Spør datteren enda en gang om hun virkelig vil ha spillet, datteren nikker og faren kjøper spillet....

Faith in humaity: Lost

Ære være Gamestop selgeren som i det minste prøvde å advare...

Jeg vet hva du mener, foreldrene forstår ikke konsekvensene.

Lagt til 2013-09-15 22:49:
Jeg føler med deg

Jeg viser til ditt siste avsnitt og kan ikke gjøre annet enn å tenke følgende:
Hvis ikke folk generelt er i stand til å ta vare på seg og sine, og etterhvert (forhåpentligvis så blir aldersgrenser håndhevet ved lov) ikke i stand til å følge loven så må staten begynne å forby spill.

Jeg styrer med spill selv, jeg jobber kanskje ikke med eller mot ungdom, men jeg har sett litt av hvert gjennom mine drøye 24 år i "faget". Og det er nettopp på bakgrunn av hva jeg har sett og opplevd at jeg ikke ville hatt noe problem den dag i dag med at spill ble forbudt ved lov, og det samme gjelder filmer og bøker. Jeg har lest noen bøker som aldri burde vært trykket!

Hvis ETT eneste menneskeliv kunne vært spart ved at diverse spill ikke hadde vært tilgjengelig, ville vi godtatt det?
Det er å sette ting helt på spissen, men det skal være visst at spill, filmer, bøker og musikk har vært hovedgrunnen til tap av menneskeliv.

At mennesker alltid har vært voldelig går ikke an å sammenligne med at barn dreper barn.

Hvis ETT eneste menneskeliv kunne vært spart ved at diverse spill ikke hadde vært tilgjengelig, ville vi godtatt det?

Jeg er enig med poengene dine Dr., men Uenig i konklusjonen. Uten at jeg skal gå for dypt inn på de alt for mange skolemassakrene rundt om kring så vil jeg ihvertfall si dette: Det har som oftest ligget andre, mer graverende faktorer bak massakrene enn at de utøvende har spilt data spill.

Tilgang til våpen, ustabil oppvekst og psykiske lidelser deriblant. Media tar som oftest den svakeste fellesnevneren.

Sandy Hook, Colombine, Virginia Tech osv. er tragiske hendelser, men spill er sjelden / aldri alene skyldig.

Men jeg åpner for debatten, men da må vi ha en objektiv forskning på korrelasjonen mellom virituell vold og reel vold, men det får vi ikke så lenge media har utpekt spill som synderen.

Tegneserier hadde samme problem: Seduction of the Innocent er ett glimrende eksempel

Jeg er fullstendig klar over at de aller fleste er på motsatt side av hva jeg er i debatten om spillvold , og om aldersgrenser burde håndheves strengere.

Vår gode mann Bernt Erik i GR jobber med unge, ungdom og spill, og han har kjempeflotte resultater å vise til hvor spill er sunt. Jeg ser absolutt det vakre ved spill også, men det er alltid disse mest voldsomme spillene som ødelegger for helheten.

Du nevner skolemassakre, men jeg hadde dem ikke i tankene en gang. Det er enkelttilfeller rundt om som gir en mye sterkere pekepinn på at spill og filmer har hatt innvirkning. Jeg nevner en episode hvor en liten gutt kastet seg foran en bil som heldigvis kjørte sakte. Gutten ble skadet, men overlevde. I samtaler senere spør gutten om han fløy slik som Batman gjør.

Så da havner jeg tilbake på temaet om vi ikke er i stand til å ta vare på oss selv og våre egne, så blir staten nødt å gjøre det for oss.

Som sagt, ser poengene, men er ikke enig med konklusjonen ;)

Som sagt, ser poengene, men er ikke enig med konklusjonen ;)

Virkelig ett bra argument du har der.

Virkelig ett bra argument du har der.

Vil du ha argumentasjon? Ok

Jeg mener at uansett hvor langt vi drar debatten om voldelige spill og hvordan de påvirker oss så blir det feil at staten skal regulere salg av de spillene. Nemlig fordi hvis man først åpner "pandoras eske" hvor skal det da ende??

Hvor går linjen, skal alle spill med 18 års aldersgrense bannlyses fra butikkene?? skal vi måtte gå til butikkansatte å spør om spillet de har bak kassen? Tror du virkelig at det forandrer noe? Når det første GTA kom ut var det ingen medie oppslag om spillet, det var ingen reklame for spillet, men via "Word of mouth" fikk alle vite om spillet hvor man kunne skyte tiilfeldig forbipasserende og stjelø biler

Spill er ett underholdningsmedium og kan i enkelte tilfeller (Journey, Flpwer, Shadow of the Colllosus) betegnes som kunst. all regulering av kunst er sensur og hører ikke hjemme i ett land hvor man har ytringsfrighet

Lagt til 2013-09-16 06:05:
I England innfører de i disse dager enn sperre på internett som skal sperre all form for pornografi,. Dette er fordi staten mener de ser en korrelasjon mellom folk som ser på porno, og folk som driver med barnepornografi.

De nekter ikke folket å besøke pornonettsteder, men hvis du ønsker å besøke de nettstedene må du søke om tilgang, og få navnet ditt på en godkjent liste ...

Er det slik vi ønsker å ha det med spill?? Skal Jens og Erna sitte med en liste om hvilke underholdningsmedier jeg velger å benytte meg av??

Nei. Staten har ingenting med hva jeg underholder meg med, så sant det er innenfor gjeldende lover og regler

Tror ikke mine foreldre bryr seg så veldig når det kommer til spill. Jeg er heller ikke en person som blir veldig påvirket av GTA serien, men jeg kan se at noen blir det. Viktig at man ikke blander virkelig med fantasi!

Citerer AndyLonn om sagt, ser poengene, men er ikke enig med konklusjonen ;) Virkelig ett bra argument du har der.

Ja, det var sykt bra!

Jeg vet hva du mener, foreldrene forstår ikke konsekvensene.

Jeg føler med deg

Du er bare lei deg for at jeg inntar Los Santos og GTA V imorgen mens du må spille F1 2012! Du spurte jo Bernt Erik om han kunne komme på skolen din å gjøre spill forbudt hvis de ikke var riktig aldersgrense, bare pga.DU ikke får lov selv. Kanskje en grunn for at du ikke får lov.

Hmm, litt usikker på hva jeg skal si her egentig. For min del har jeg alltid foretrekket fantasy spill, så jeg har nok ikke vært borti det verste av det verste innen voldelige spill i løpet av mine leveår. GTA er vel i så fall det verste sånn sett.

Men jeg har på følelsen av at å pløye ned folk med bil eller gå amok med en motorsag, ikke akkurat er bra å mate hjernen med. At spesielt yngre kan bli påvirket av dette er jeg rimelig sikker på, men at det går så langt at de begynner å utøve dette i det virkelig livet også og om det i så fall er spillenes feil, det er jeg litt mer usikker på. Da tror jeg heller det skyldes at de har andre problemer, f.eks. psykisk.

Husker jo hvor mye tyn Call of Duty og World of Warcraft fikk etter Utøya episoden. Man blir ikke god i å skyte av å spille CoD og i hvertfall ikke av å spille WoW (noensinne sett et menneske som skyter flammekuler?), men at man kan bli påvirket av det er godt mulig. Men som sagt tror jeg det må ligge noe mer bak de personene som forårsaker massakre osv., det er langt i fra spillenes skyld alene.

Når det gjelder aldersgrenser på spill, føler jeg det er rimelig nytteløst å gå ut ifra det lenger. I dag får du tak i et 18 års spill selv om du knapt er halvparten så gammel. Det blir som du sier: kun til informasjon og veldig nytteløs informasjon om du spør meg. Foreldrene har så klart en rolle her, dog kan man ikke forvente at de skal registrere og fotfølge barna i alt de gjør, men den episoden du fortalte på Gamestop f.eks., synes jeg rett og slett hørtes helt høl i huet ut...

Bra blogg! Tenker at folk som blir dratt mot voldelige spill ofte er de som er unge, og gjerne i tenårene. Bruker meg selv litt som eksempel: Da jeg var 13-14 år var GTA kult, og alle spilte det og jeg likte det. Man har heller muligens ikke den samme forståelsen for vold når man er yngre.

Nå liker jeg ikke overfloden av vold som er i spillmediet, men det betyr ikke at jeg ikke likte f. eks. Dishonored. Jeg mener likevel ikke at spill skal begynne å forbys. Det er individets ansvar, og det bør få hjelp til sine valg ved god nok informasjon. Om den informasjonen er god nok idag vet jeg ikke.

Spilte selv GTA 3 første gang når jeg var 7, og har ikke blitt noe påvirket av det. Mener at det er bedre å se på pixler bli plaffet ned enn å f. eks se en film som Hostel når man er et barn.
Skal samtidig sies at ikke foreldrene mine tillatte meg å spille det, spilte det hos søskenbarnet mitt som var en del år eldre

Har forsåvidt vært borti voldelige spill siden jeg var mindre. Heldigvis var foreldrene mine bevist på dette, og det ble derfor noen diskusjoner innimellom, for å sørge at alt var som det skal.

Nå er det dessverre slik at ikke alle foreldre er slik, og derfor hadde jeg ikke hatt noe i mot litt strengere reguleringer.

Mange flotte innspill her. Takk til alle som har lest igjennom denne lange bloggen

Jeg ser på vold i spill som uproblematisk. Det er godt og enkelt opplyst på spillcoverene hva spillet inneholder og hvor gammel man bør være for å spille det. Lenger enn det trenger man ikke gå. En oppegående forelder ville kunne sette grenser for barnet, og om forelderen ikke bryr seg, tror jeg ikke barnet tar de store skadene av det. Det som derimot neglisjeres er tilgangen til våpen (spesielt i USA), og hvor vi får høre at gjerningsmennene hadde spilt et eller annet spill i livet sitt. Men våpenlobbyen er så sterk at det er vanskelig å stramme inn reglene.

Synes ikke vold i spill behøver å bety noe. Tror ærlig talt hvis et menneske er syk i hodet. Vil han gjøre noe dumt uavhengig av opplevelser i spill og filmer.

Veldig god blogg.

Jeg er glad vi ikke har noen sensur av spill i Norge slik de har i enkelte land som Australia og Tyskland. Ytringsfriheten bør gjelde også for spill.

I tilfeller som det du nevner i bunnen av bloggen så vil det selv med et forbud mot salg av voldelige og seksualisterte spill til mindreårige være umulig å regulere dette på noen effektiv måte, fordi faren ville uansett ha kunnet kjøpt spillet og sagt at det var til ham selv.
Jeg synes ikke myndighetene skal blande seg inn og skape byråkrati ved å lovregulere spillsalg etter aldersanbefalingene, men jeg er derimot for at spillbutikkene selv-særlig kjedene-skal ta samfunnsansvar og nekte å selge ekstremt voldelige spill til barn som er langt yngre enn aldersanbefalingen.