Jeg har tenkt at det kan være kult å prøve å analysere spill og sammenligne dem med andre spill som likner. Jeg har prøvd det med Zelda spill, og ble ganske fornøyd med resultatet. Derfor hadde jeg tenkt til å prøve meg på en ny type sjanger og to nye spill. Spillene jeg tar for meg her er Portal 2 og The Unfinished Swan.

The Unfinished Swan er et eventyrspill med originale spillmekanikker og puzzle-elementer. Det er laget av Giant Sparrow gjennom en avtale med Sony. Portal 2 er laget av Valve, og er et puzzle-spill med vekt på historie og action. Spillet har også, i likhet med The Unfinished Swan, en mengde originale gameplay-elementer. Noen vil kanskje si at det på en måte er urettferdig å sammenligne et indie-spill med en såpass stor og kritisk annerkjent produksjon, men poenget er at spillene har mange likheter samtidig som at de er originale.

Spillene jeg tar for meg har et stort fokus på historie. Måten den historien blir fortalt på er ganske lik. I The Unfinished Swan blir historien fortalt med en kvinnelig fortellerstemme. Det samme skjer i Portal 2, bare at her er ikke denne fortellerstemmen så konsistent. I Portal 2 får du vite mye av historien ved replikkene til den morderiske kvinnelige dataen GLaDOS. I motsetning til fortellerstemmen i The Unfinished Swan er stemmen til GLaDOS robotisk, kynisk og kald. Dette passer utmerket til miljøet i Portal 2, som foregår i en fabrikk/laboratorium. Den behagelige og betryggende fortellerstemmen i The Unfinished Swan passer igjen til miljøet i det spillet, ettersom det er tenkt å være et spill mer passende for barn. Man kan se gjennom fortellerstilen til begge spillene at dette påvirker i stor grad spilleren. Den robotiske stemmen til GLaDOS gir et inntrykk av at du befinner deg i en kald verden uten medfølelse, mens den behagelige stemmen i The Unfinished Swan gjør at du føler du blir passet på og at verdenen du er i er et trygt, om enn noe merkelig sted.

Selv om fortellerstemmene i de to spillene er med på å sette miljøet i spillene fra første stund, gir de også en følelse av isolasjon. Du føler deg alene i spillene, det er kun deg som kan løse utfordringene du står ovenfor. Dette forsterkes også av at det er veldig få karakterer med i spillene, noe som igjen forsterker mystikken i spillene. Hvor er det alle har blitt av? Hva har skjedd her siden alle er blitt borte? For det første synes jeg at mangelen på karakterer gir spillene en troverdighet som ikke er så vanlig i spillmediet. Det å høre f. eks. karakterer gjenta seg i spill, er veldig ødeleggende for den realismen som spillet eventuelt har bygget opp. Minst mulig karakterinteraksjon kan derfor være en god ting. For det andre mener jeg at mangelen på karakterer gir spillene en slags mystikk. Man blir nysgjerrig og vil finne ut mer om verdenene. I tillegg gir dette spillene en episk dybde som gjør at det du utfører i spillet føles viktigere.

Stilen i de to spillene er vakre, men forskjellige. Det ene er veldig realistisk i grafikken, mens det andre er ganske abstrakt. Jeg liker stilene i de to veldig godt. Grafikkstilen i The Unfinished Swan bærer preg på at dette spillet er for de litt yngre, og jeg tror det hjelper spillet å nå en større målgruppe. Jeg vil ikke kalle stilen for barnslig av den grunn, for designet er forseggjort og noen ganger kan spille virke litt mørkt. Fordelen med en noe abstrakt tilnærming til stilen slik det er her, er at du kan bruke stilen til å påvirke stemningen i spillet til en mye større grad enn om spillet hadde vært realistisk. Blant annet leker The Unfinished Swan seg med bruken av stummørke og oppslukende hvitt. I det hele tatt leker dette spillet seg med farger, noe som skaper følelsesinntrykk hos den som spiller. Spillet blir oppfinnsomt og kunstnerisk som følge av det.

Selv om Portal 2 kanskje ikke kan leke seg like mye med selve stilen for å skape en reaksjon hos spillerne, bruker dette spillet omgivelsene veldig mye både for å skape en følelsesmessig reaksjon og for å skape gameplay muligheter. The Unfinished Swan kan til tider føles for avslappet, mens Portal 2 til tider kan virke som en Hollywood blockbuster. Omgivelsene i Portal 2 brukes til å skape action. Dette er i tillegg veldig imponerende når man ser vegger og tak bytte plass som om man skulle vært i en gigantisk rubix cube. Man føler seg ekstremt liten når sånt skjer i spillet. Det er noe jeg føler at Portal 2 lykkes med til de grader, å få deg til å føle deg liten. Dette gir deg et inntrykk av at verdenen du beveger deg i er kjempestor, noe som er en fascinerende ting å tenke på. Ofte ble jeg sittende å bare beundre omgivelsene i Portal 2 fordi de var så gigantisk episke, noe som kan minne om en følelse av ærefrykt. Det som er litt spesielt er at jeg får mye av den samme følelsen av The Unfinished Swan. Blant alt annet er det særlig følelsen av de to spillene som minner mest om hverandre.

Spillmekanikkene i de to spillene er like ved hvordan de gir deg som spiller originale opplevelser og unike puzzles. Begge spillene leker seg med væsker, og hvordan væskene forandrer omgivelsene. I The Unfinished Swan forandrer væskene det visulle rundt deg, og dette må du bruke til din fordel. Du må lære hvordan verktøyene du har gir omgivelsene en forandring. Væskene du kan utnytte i Portal 2 forandrer også på en måte omgivelsene i spillet. Og igjen må du her finne ut akkurat hvordan omgivelsene forandres for å bruke verktøyene til din fordel. Innføringen av væsker i spillmekanikkene har i begge spillene vært en genistrek. Slik må man lære og mestre, noe som gir en tilfredsstillende følelse. Den viktigste følelsen mener jeg når det kommer til spillmekanikker.

Væskene i Portal 2 fører som sagt til forandringer i omgivelsene, men de fører også til forandring i egenskapene hos deg som spillfigur. Dette gjør også at du må tenke nytt i forhold til omgivelsene. Slik er Portal 2 nyskapende nesten hele veien gjennom spillopplevelsen. I The Unfinished Swan lar de deg også prøve nye spillmekanikker helt mot slutten av spillet, men jeg føler ikke at de har vært like heldige. Helt mot slutten får du prøve deg i noe som kan betegnes som geometriske puzzles. Selv om dette er litt nyskapende, er det hverken intuitivt eller gøy. I begge spillene er det uansett haugevis av nytenkning, så jeg vil ikke klage for mye på denne ene mekanikken. Det viser bare at det er mulig å gjøre feil valg når man skal vurdere nyskapende ideer.

Portal 2 og The Unfinished Swan er like i hvordan de presenterer nye spillmekanikker og puzzles. I begge spillene får jeg en ærefrykt for verdenen rundt meg og undrer meg om hva som kan ha skjedd før jeg kom dit. Stilen i de to spillene er veldig ulik ved at det ene er realistisk og det andre er abstrakt. Allikevel bruker begge spillene omgivelsene som et sterkt virkemiddel for å drive spillmekanikkene og deg som spiller videre i historien. Puzzlene i spillene får deg til å tenke hardt, men etter at du har løst dem vil du føle deg som et lite geni. Fortellerstemmer i spill vil jeg gjerne ha mer av etter å ha spilt gjennom disse titlene, fordi de kan påvirke min opplevelse til det bedre. Portal 2 er kanskje en stor produksjon med Hollywood tendenser, men er mer innovativt enn The Unfinished Swan. The Unfinished Swan er til gjengjeld mer kunstnerisk og tilgjengelig for de fleste.

Hvis du har giddet å lest helt hit vil jeg si: takk! Hva syns du om de to spillene? Er det andre likheter/forskjeller du ville tatt med? Eller er det andre spill du heller ville sammenlignet henholdsvis Portal 2 og The Unfinished Swan med?

Et helt fantastisk blogginnlegg som er velskreven og griper meg fra første stund. Utrolig interessant stoff.

Likte veldig godt fjerde avsnitt. Har aldri tenkt over at få karakterer gjør historien mer "ekte", men etter at jeg tenker over det så har du helt rett.

Konklusjonen din var veldig god. Her oppsummerte du alle tankene dine på en flott måte.

Jeg likte veldig godt dette blogginnlegget, og håper at du blir å skrive et nytt i samme stil. Kunne gjerne sett for meg litt Journey-analyse.

Har ikke spilt The Unfinished Swan, men jeg tror at jeg burde sjekke det ut ;) Høres bra ut.

Bra jobba

Takk, sofaspilleren Bra du fikk noe ut av dette, og liker godt den detaljerte tilbakemeldingen, det gir inspirasjon til videre skriving.

Anbefaler The Unfinished Swan, og sjekk gjerne ut anmeldelsen min: http://www.gamereactor.no/medlemsanmeldelser/8064/

Takk, sofaspilleren Bra du fikk noe ut av dette, og liker godt den detaljerte tilbakemeldingen, det gir inspirasjon til videre skriving.

Anbefaler The Unfinished Swan, og sjekk gjerne ut anmeldelsen min: http://www.gamereactor.no/medlemsanmeldelser/8064/

Skal lese anmeldelsen din nå

Ingen årsak ^^ Gode blogger fortjener gode tilbakemeldinger

Jeg har kun så vidt spilt Portal 1 så verken Portal 2 eller The Unfinished Swan er spesielt kjent hos meg, derfor er jeg nok ikke så veldig mye til hjelp denne gangen

Men å sammenligne spill på denne måten var interessant, så det håper jeg å se mer av. Kanskje er det to spill jeg kjenner litt bedre neste gang >)

Har ikke noe forhold til US, men det er lett å trekker likheter til Portal. Begge er nogenlunde nyskapende spill, noe vi mildt sagt ser for lite av.

Begge er nogenlunde nyskapende spill, noe vi mildt sagt ser for lite av.

Det er få AAA-utviklere som tør å prøve noe nytt. Der skal Valve ha heder og ære.

Har ikke spilt Unfinished Swan men har spilt Portal og Portal 2. Fullførte historien på sistnevnte i natt og allerede nå har jeg lastet ned haugevis med egenlagde kart. Evig testing dette her.

Det du sier om historie er veldig interessant. Portal 2 har i stor grad et kaldt og farlig miljø. Og som du sier passer stemmen og miljøet godt til plottet. Det narrative sitter som et skudd. Er ellers veldig enig i at å bli mast på og få de samme replikkene hele tiden er utrolig ødeleggende for opplevelsen.

Kjempegod blogg!

Har ikke spilt Unfinished Swan men har spilt Portal og Portal 2. Fullførte historien på sistnevnte i natt og allerede nå har jeg lastet ned haugevis med egenlagde kart. Evig testing dette her.

Det du sier om historie er veldig interessant. Portal 2 har i stor grad et kaldt og farlig miljø. Og som du sier passer stemmen og miljøet godt til plottet. Det narrative sitter som et skudd. Er ellers veldig enig i at å bli mast på og få de samme replikkene hele tiden er utrolig ødeleggende for opplevelsen.

Kjempegod blogg!

Takk! Evig testing ja, I see what you did there ;)

Bra du fant det interessant, jeg hadde det hvertfall gøy da jeg skrev det