Jeg er egentlig ganske velkommen til alle slags overnaturlig shit, som er et jævlig stort problem. Shitkids på 4 år har et ganske 'åpent sinn', altså at de ikke har lært å stenge ute ting. Grunnen til at det ikke er alle som ser hvaenndeter, er jo nettopp fordi de fleste voksne "lukka døra" når de gikk ut av barndommen, men så er det jo selvfølgelig noen som ikke VIL lukke "den døra", eller ikke KLARER. Jeg i mitt tilfelle har bare vant meg til å ha døra åpen.. og det suger virkelig! Hahah.. menok

For en knapp måned siden satt jeg og kusina mi og da skulle ha spiritisme. Det var vel min 4 gang, så jeg var litt forberedt, men jeg fant ut at du aldri kan være nok forberedt.. Jeg var egentlig ganske skeptisk til d sjøl, iogmed at jeg hører/leser historier om d her hele tida, og d er jo noen ting man ville unngått. Men altså, vi fulgte reglene til punkt og prikke, og begynte å messe de ordene. Når vi hadde gjort det 20 ganger, stoppa liksom all lyd i huset, trafikken, ALT! Jeg turte faen ikke puste, satt bare og venta på å bli drylt inn i nærmeste vegg. Jeg klarte ikke manne meg opp til å spørre om vi bare skulle drite i d, og avslutte spillet, så vi ble vel sittende der et kvarters tid, før hu symboliserte at d her måtte vi få avslutta. Vi rørte såvidt glasset med fingertuppene, da glasset ble drylt SIDEFUCKINGSLENGS inn i skapdøra. Herregud, jeg har aldri hatt en jævligere følelse. Vi løp vel et par meter bort fra huset, før vi ringte og ba folk komme seg hjem. Vi satt da på hennes rom, og hun har måttet flytte ned 2 etasjer på grunn av at hun får en følelse som ikke skal være der når hun er i rommet, dette kan ha med at vi aldri fikk avslutta spillet. Man skal ALLTID avslutte en seanse, uansett.. tro meg, jeg har kjent det i rommet hennes sjøl. Kan dessverre ikke ta bilde av den, gitt

Har opplevd ganske mange andre lignende ting også, men ikke noe så 'personlig', noen andre som har spiritisme-erfaringer, del del del!

Jeg hører ofte det at man ikke skal tulle med djevelen, likevel er det mange som driter i det, og roter seg oppi no man helst ville unngått.

Jeg vet ikke jeg altsåå, om jeg tror på sånn her eller ikke, men det er en historie jeg ble dritskremt av, som florerte rundt på skolen for en stund siden. Det var da altså en gutt som fylte år, og hadde en kompis på besøk. Mens foreldrene var nede i stua og ante fred og ingen fare, hadde sønnen deres et litt spesielt ønske for den 14 (?) bursdagen sin. Han lukket øynene, mens han sa at han ønska å se djevelen himself. Flammen fra stearinlyset som lyste opp rommet, sloknet. Røyken som stod igjen fra flammene, skal ha formet seg til bokstaver som lød; Se ut vinduet. Kompisen så frykten i øynene til bursdagsbarnet, som snudde seg mot vinduet. Ansiktsuttrykket når han snudde seg tilbake var uttrykksløst. "Så du det? SÅ du de øynene?!" Kameraten trodde han var gått fra vettet, så han gikk ned for å hente foreldrene. Han dro med seg foreldrene opp, og sprintet inn på rommet. Gutten hang i en kabel fra taket, foreldrene knakk sammen.. Kameraten hadde ikke ordforråd til å trøste dem, politiet kom raskt til stedet, og begynte snart å mistenke selvmord, noe som plent var umulig. Det var ikke en eneste møbel i rommet som var høy nok til at han kunne ha komt seg opp der.
Denne historien skal være fortalt av kameraten til gutten, som nå er innlagt på et sinnssykehus. Det skal sies at han våkner opp skrikende på natta, og sier at djevelen er blant oss, at han kan være i hvilken som helst menneskekropp.

Jeg er litt usikker på om jeg faktisk tror på denne historien, iogmed at den er ganske urealistisk, men det med kameraten har visstnok vært i aviser og på nyheter så det må vel være noe i det også...... blæh

En av lærerne på skulen vår pleide og fortelle spøkelse historier fra real life som hadde skjedd med søsteren hans. Eg husker dessvere ingen Han måtte slutte siden noen ble så sykt redd

Alle slike spøkelseshistorier om at det er ting du kan gjøre for å påkalle døden innen 24 timer etc som jeg har vært borti, har jeg også forsøkt. Bare for å kunne si i en diskusjon at jeg har empirien bak påstanden min, siden folk som tror på spøkelser og sån har en lei tendens til å gi blaffen i logikk. Noen ganger er anekdote mot anekdote det beste. Selvom det selvsagt er ganske fåfengt det også.

EDIT: Bra at du henter frem denne tråden igjen forresten.

Noen ganger er anekdote mot anekdote det beste. Selvom det selvsagt er ganske fåfengt det også.

Egentlig er det mer logisk enn logiske resonnementer. Hvis man sier at spøkelser er tull (selv om det er interessant å høre hva mennesker tror de opplever), blir man automatisk en fiende vedkommende ikke hører på.

Egentlig er det mer logisk enn logiske resonnementer. Hvis man sier at spøkelser er tull (selv om det er interessant å høre hva mennesker tror de opplever), blir man automatisk en fiende vedkommende ikke hører på.

Jeg er ganske komfortabel med å være en fiende av idioter. Det er ikke som om de er smarte nok til å gjøre meg noe. Som regel.

Alternativbransjen er jo blitt ganske glad i det der med å henge ut motstandere som pedofile. Disse delene av befolkningen er jo ganske overlappende, så man må vel forvente seg både det ene og det andre.

Episoden jeg så av Folkeopplysningen på NRK var forresten veldig bra.

Jeg har sett alle FO-programmene. Veldig bra laget, synes jeg. Du sikter til episoden hvor det handlet om synske mennesker? Den var ganske gøy. Det de sa om huset til programmlederen var ren intuisjon, ikke akkurat noe overnaturlig. Likte også programmet til Are Sende Osen, hvor han var borti reading og medium. Fremgangsmåten til mediumene var ganske enkel: de sa at de hadde med seg en ånd og sa generelle ting om den ånden og så ventet de på at noen i salen skulle reagere på beskrivelsene. En ting mediumet sa var "fortsett i den retningen du går i livet ditt". Det er latterlig, og det verste er at alle trodde på det.

Jeg mente å sikte til episodene jeg så. Jeg så ikke alle, men det jeg så var bra, deriblant den med de synske folkene som skulle kunne drive ut spøkelser og greier. Jeg lo kraftig av noen av scenene. Og jeg leste etterspillet i avisene, som var like fascinerende.
Generelle utsagn er et av de mest typiske triksene for medium og synske. Men det er også ofte ganske lett å gjennomskue. Virker ikke som om norske medium er særlig gode svindlere en gang. Men vi har jo Snåsamannen da.

Kan vel fortelle en sann historie som hendte meg en gang i løpet av ungdomsskoletiden.

i 9. og 10. klasse hadde vi hver uke én dag til arbeidspraksis. Jeg jobbet i en privat stall, og var ofte ute på ridetur.
ca 800 meter bortenfor stallen, så stod det et gammelt, forlatt hus på et jorde. Jeg og min stallvenninne brukte ofte å ri nesten opp til huset, og ned på veien igjen.
Denne dagen var jeg alene. Det var sen høst, men fremdeles lyst ute på dagen. Jeg red opp mot huset, og var egentlig litt borte i mine egne tanker, og hesten bare fortsatte forbi huset. Bak huset stod det et skjul, som kanskje var brukt til et lite snekkerverksted eller lignende. Idet vi passerte dette, så slo det en stor hånd i vinduet. Lydløst, men bevegelsen fikk både jeg og hesten med oss.
Hesten kvapp til, spant rundt og galopperte ned mot veien. Etter det har hestene NEKTET å gå opp mot huset igjen.
Samme gjelder meg :p

Et par år senere ble tomten solgt, huset revet, og det ble bygget et nytt og fint hus på stedet hvor det gamle huset stod. De nye eierne hadde faktisk en prest til å "lese"og velsigne over tomten før de flyttet inn.

Ikke det mest creepy kanskje, men for meg var det rimelig ekkelt... Og det blir ekstra ekkelt når en 4 år gammel gutt ble påkjørt og drept RETT nedenfor dette huset, i forrige uke

Kan vel fortelle en sann historie som hendte meg en gang i løpet av ungdomsskoletiden.

i 9. og 10. klasse hadde vi hver uke én dag til arbeidspraksis. Jeg jobbet i en privat stall, og var ofte ute på ridetur.
ca 800 meter bortenfor stallen, så stod det et gammelt, forlatt hus på et jorde. Jeg og min stallvenninne brukte ofte å ri nesten opp til huset, og ned på veien igjen.
Denne dagen var jeg alene. Det var sen høst, men fremdeles lyst ute på dagen. Jeg red opp mot huset, og var egentlig litt borte i mine egne tanker, og hesten bare fortsatte forbi huset. Bak huset stod det et skjul, som kanskje var brukt til et lite snekkerverksted eller lignende. Idet vi passerte dette, så slo det en stor hånd i vinduet. Lydløst, men bevegelsen fikk både jeg og hesten med oss.
Hesten kvapp til, spant rundt og galopperte ned mot veien. Etter det har hestene NEKTET å gå opp mot huset igjen.
Samme gjelder meg :p

Et par år senere ble tomten solgt, huset revet, og det ble bygget et nytt og fint hus på stedet hvor det gamle huset stod. De nye eierne hadde faktisk en prest til å "lese"og velsigne over tomten før de flyttet inn.

Ikke det mest creepy kanskje, men for meg var det rimelig ekkelt... Og det blir ekstra ekkelt når en 4 år gammel gutt ble påkjørt og drept RETT nedenfor dette huset, i forrige uke

Creepy.
I det huset jeg bodde før, da bodde jeg i kjelleretasjen, mens foreldrene mine bodde oppe. Noen kvelder, mens jeg lå i senga å leste, sånn ca rundt 1 om natta, så hører jeg fotsteg fra trappa. Og noen ganger stoppa fotstegene foran døra mi, før de forsvant inn i rommet ved siden av.

Hver gang dette har skjedd, så spurte jeg om noen hadde vært nede om natta, men ingen hadde vært det.
Men ikke nok med det, jeg hørte til og med at det var noen eller noe som gikk oppe, mens jeg var alene hjemme på dagtid og når jeg ropte hallo og gikk opp for å sjekke var det ingen der.

Og en annen gang, denne gangen lå jeg også i senga å leste ( Ja, jeg leser mye ), så syntes jeg at jeg hørte at noen sa navnet mitt til høyre for meg(veggen er på høyre sida).

Ikke skjedd noe overnaturlig i den nye leiligheten min, men den ble bygget på 80 tallet så hvem vet, kanskje det vil skje noe her også

Story - "So do any of you remember those Mickey Mouse cartoons from the 1930s? The ones that were just put out on DVDa few years ago? Well, I hear there is one that was unreleased to even the most avid classic disney fans. According to sources, it's nothing special. It's just a continuous loop (like flinstones) of mickey walking past 6 buildings that goes on for two or three minutes before fading out. Unlike the cutesy tunes put in though, the song on this cartoon was not a song at all, just a constant banging on a piano as if the keys for a minute and a half before going to white noise for the remainder of the film. It wasn't the jolly old Mickey we've come to love either, Mickey wasn't dancing, not even smiling, just kind of walking as if you or I were walking, with a normal facial expression, but for some reason his head tilted side to side as he kept this dismal look. Up until a year or two ago, everyone believed that after it cut to black and that was it. When Leonard Maltin was reviewing the cartoon to be put in the complete series, he decided it was too junk to be on the DVD, but wanted to have a digital copy due to the fact that it was a creation of Walt. When he had a digitized version up on his computer to look at the file, he noticed something.

The cartoon was 9 minutes and 4 seconds long.


"After it cut to black, it stayed like that until the 6th minute, before going back into Mickey walking. The sound was different this time. It was a murmur. It wasn't a language, but more like a gurgled cry. As the noise got more indistinguishable and loud over the next minute, the picture began to get weird. The sidewalk started to go in directions that seemed impossible based on the physics of Mickeys walking. And the dismal face of the mouse was slowly curling into a smirk. On the 7th minute, the murmur turned into a bloodcurdling scream (the kind of scream painful to hear) and the picture was getting more obscure. Colors were happening that shouldn't have been possible at the time. Mickey face began to fall apart. his eyes rolled on the bottom of his chin like two marbles in a fishbowl, and his curled smile was pointing upward on the left side of his face. The buildings became rubble floating in midair and the sidewalk was still impossibly navigating in warped directions, a few seeming inconcievable with what we, as humans, know about direction. Mr. Maltin got disturbed and left the room, sending an employee to finish the video and take notes of everything happening up until the last second, and afterward immediately store the disc of the cartoon into the vault. This distorted screaming lasted until 8 minutes and a few seconds in, and then it abruptly cuts to the mickey mouse face at the credits of the end of every video with what sounded like a broken music box playing in the backround. This happened for about 30 seconds. From a security guard working under me who was making rounds outside of that room, I was told that after the last frame, the employee stumbled out of the room with pale skin saying "Real suffering is not known" 7 times before speedily taking the guards pistol and offing himself on the spot. The thing I could get out of Leonard Maltin was that the last frame was a piece of russian text that roughly said "the sights of hell bring its viewers back in". As far as I know, no one else has seen it, (..untill now).

Brennabu, ja. Det er leir-skolen lillebroren min var på, og han er like gammal som deg, så det er godt mulig at han var med dere..

Brennabu skal vist være hjemsøkt, har hørt litt historier om det.
Men opplevde ingen ting selv, som jeg kan huske da jeg var der

Var på leirskole der da jeg gikk siste året på barneskolen og opplevde heldigvis ikke noe slikt selv når jeg var der.

Bloody Mary er vel den spøkelseshistorien som har klart og skremme meg mest,spesielt etter at jeg så episoden av Supernatural som fokuserte på denne legenden,skikkelig creepy når hun kravler ut av speilet og ga meg mareritt etterpå...

http://www.sol.no/bolig/#/klipps/video/2667689/Kan_du_forklare_
hva_som_kommer_inn_dora_

Jeg drar opp denne. Det er ulovlig for skeptikere å være skeptisk her inne. Her kan alle historier flyte uten kritikk. Okei?

Dette kan bli artig.

Bestekompisen min har nemlig lenge ment at det spøker hjemme hos han. Han er jo også rimelig opptatt av dette temaet generelt, kjempetilhenger av Åndenes Makt og greier.

Men jeg har selv vært med på en del merkelige episoder hos han, som kan være litt vanskelig å forklare. Vi får se om det er noen her som kan komme med en naturlig forklaring.

- Familien hans har mange hunder og han har sagt at de til tider blir sittende og stirre ut i et tomrom over lengre perioder, før de plutselig begynner å bjeffe vilt. Det skjer visstnok ofte.

- En gang vi satt og spilte på rommet hans, så skulle foreldrene dra ut. Etter at de hadde dratt, gikk vi for å ordne oss noe mat. Alle lysene i hele huset var på og ingen andre enn oss var hjemme. Etter noen timer gikk vi ut av rommet igjen. Da var plutselig mange av lysene i huset slått av og det samme var lysbryterne. Det var altså ikke strømmen som hadde gått.

- En annen god kompis som har pleid å være der en del ganger, glemte igjen lommeboka si hos han en gang. Vi snudde hele rommet på hodet, lette i hver minste krok, men fant den aldri. Plutselig en dag, flere uker senere, så lå lommeboka på gulvet, helt uten videre. Ingen i familien hadde sett noe til den før det.

- Det er et visst rom i huset jeg alltid blir svimmel av å gi inn i der. Og det skjer faktisk hver eneste gang.

- Enda en episode på datarommet. Det er en luke i taket som fører opp på loftet. Den er rimelig godt polstret, men plutselig en gang så smalt hele greia opp og vi holdte på å få stigen i hodet. Og når jeg sier polstret, så mener jeg med hengelås....

Det er det jeg kommer på i farten, som jeg selv har vært med på. Noe av det virker kanskje ikke så merkelig, men akkurat det med lyset....det synes jeg var meget spesielt...

Å fytti farao. Jeg er faktisk en av de som må passe på å ikke være skeptisk her, men det der ble veldig creepy å lese. Føler det er mer troverdig når du skriver det enn hvis man ser det på Åndenes makt.

Å fytti farao. Jeg er faktisk en av de som må passe på å ikke være skeptisk her, men det der ble veldig creepy å lese. Føler det er mer troverdig når du skriver det enn hvis man ser det på Åndenes makt.

Jeg har aldri vært den mest overbeviste personen jeg heller. Men man kan liksom begynne å lure og da. Etter disse hendelsene så benekter jeg i hvertfall ikke lenger at det er en mulighet for at det finnes noe overnaturlig

Dette var litt creepy. Jeg var hjemme alene, første helga, i mitt liv, det var bare meg der, og kattene men ingen andre. Når jeg er hjemme alene, har jeg en tendens til å låse meg inne i det rommet jeg er i. Så jeg satt i stua, med låst dør, og så på tv, og var på pcen min. Begge kattene var inne, og i stua sammen med meg. og plutselig, den låste døra glir forsiktig opp. Jeg gikk og låste den igjen, men den bare åpnet seg igjen, hver gang.

Og den første natten, som jeg på min lillesøsters soverom, siden jeg ikke turte annet, og da følte jeg, at det var noen som stirret på meg, midt på natta. Så jeg våknet flere ganger.

Og på lørdagen, kom min bestefar og hentet meg, og kjørte meg til en ungdomstjeneste, hvor jeg er hver lørdag, og før jeg gikk, og han kom. Hadde jeg kastet kattene ut av huset, slukket lyset i alle rom, og gått ut, og låst døra.

Så tydelig, fra det som egentlig er mitt rom, men som er under oppussing nå, ser jeg en liten gutt, omtrent i 12-13 års alderen, stå og male i vinduet, før han så ned på meg. Og da løp jeg, og sto med busstoppet til han kom.

Lillebroren min, døde da jeg var 4. Og han hadde vært omtrent 13 om 4 dager. Så i etterkant, og på ungdomstjeneste, hadde jeg en følelse av at det var han som hadde stått og sett på meg. Men det er fremdeles veldig ekkelt og tenke på

Lagt til 2015-01-25 23:45:
Og i kommunen der jeg bor, har vi en gammel kirke, jeg var der selv med ekskjæresten min, klokka 12 på natta, fordi lillebroren min sin grav er der. Og så, fikk vi med oss at kirkedøra gikk opp, og av eksens nyskjerrighet, måtte vi jo inn og sjekke om det var noen der. Vi gikk inn, gjennom hele første etasje, ingen der. Opp i andre etasje. Der var den døra som alltid var låst åpen. Vi gikk inn, i ett blått rom. Og satte oss ned, på en seng.

Plutselig smalt døra og vinduet igjen, og begge deler låste seg, så vi var stuck der inne. Så kan jeg huske, at det dukket plutselig opp ei ung dame, med blondt oppsatt hår, og blå silkekjole. Hun blir omtalt som den blå damen i vår kommune. Hun kom bort, og spurte om vi hadde sett barnet hennes. stive av forskrekkelse, ristet vi på hodet. Men hun slapp oss ut, men det var en veldig ekkel hendelse

Dette var litt creepy.

Veldig forskrekkende historier!

Vi bor i et hus som er ca 200 år gammelt, og da jeg var liten hørte vi ofte knirking fra loftet (som om noen gikk rundt og lette etter noe). Det skjedde om kveldene. Det var ikke noe vi tenkte over der og da. For etter at mormor døde stoppet det nemlig (2 år siden). Men for noen måneder siden bestemte pappa seg for at han skal pusse opp loftet for morfar. Det jeg syntes er rart er at morfar sa at litt etter at pappa hadde starter eksperiment "oppussing" så begynte han å høre skritt fra loftet igjen. Som ene kvelden for noen uker siden. Det var kveld og pappa var sliten etter å ha jobbet på loftet i mange timer, så han gikk ned i første etasje der vi bor og slappet av i sofaen. Morfar hørte skritt ovenfra. Tunge skritt. Han hørte også ting som veltet, han sa at det holdt på i 7 min, han syntes at det bråket sånn at han bestemte seg for å gå opp å se etter. Da han kom opp så han ingen var der, og ble litt satt ut. Det fortalte han ikke oss før noen dager senere.

Husker også fra da jeg var liten at mamma og pappa satt i sofaen og så på TV, da de hørte fottrinn inn til stuen. De trodde det var meg eller søskene mine og gikk for å se etter, de så oss sove i sengen, og døren ute var låst. De ble nok litt skremt

Vi bor i et hus som er ca 200 år gammelt

Trenger nok litt renovasjon, så skal du se at lydene forsvinner.

Eventuelt så ansetter dere en dårlig håndverker, slik at det kommer nye lyder. Da får dere heller gi han en grunn til å lage lyder ved å saksøke han.

Ahaha.. Perfekt tema for meg dette her!
Som en 90s kid ble barndommen min i veldig stor grad preget av tv titting og spillkonsoller.
Fikk alltid beskjed av våre foreldre om å komme oss ut en gang i blant, ikke bare sitte inne hele tiden. Vi tok oss sjeldent til disse beskjedene, vi hadde en tendens til å ignorere det helt frem til vi ble tvunget ut. Som de kreative skapningene vi var, kjedet vi selvsagt ræva av oss uten våre elektroniske redskaper.. Så det eneste vi kunne gjøre for å underholde oss selv, det var å stjele epler fra naboen. Hvis ikke sesongen var rett for det, kastet vi heller snøballer på ruten til våre naboer.. Og stein ved noen anledninger.. På en god dag kunne vi gjerne legge spisse steiner i veien og vitne forbikjørende biler pungtere et dekk eller fire.. Når vi ble lei av leken tok vi oss heller en tur ut i skauen på en tørr sommerdag med lighter og fyrstikker
Men hey, vi var unger på 90tallet.. Var slik vi fungerte den gangen

Men.. Det er en ting som skal sies om min barndom som ikke involverte offentlig hærverk eller Nintendo, og det var min lidenskap for spøkelseshistorier!! Og den har jeg bevart!
Alltid like stas å samles rundt bålet langt ute i en mørk skog uten tegn til sivilisasjon, og skremme livskitten ut av mine reisepartnere.. Ironisk nok, så blir jeg faktisk like redd selv.
Selv om disse historiene er ren fiksjon, og jeg vet innerst inne at ingen kommer til å dø i natt.
Så er det lett å la seg skremme av sine egne historier, så fordømt god er jeg faktisk

Prøvde å skremme mine nevøer med noen historier som var veldig hipp da jeg var like gammel som dem, men om de lar seg imponere? NEEEEEEEEEIN!!!! Forbanna drittunger finner frem ipaden sin under fortellingen, googler litt etter fysiske lover og den slags.. Og forteller meg at dette er 100% umulig, før de forteller meg at dette ikke kunne skremt selv den dummeste, mest godtroende ungen på skolen dems..

Moralen i denne posten:
Unger i disse dager suger balleflass...