Infamous: Second Son

Satt igjen med en litt tom følelse her.. Grafikken og fysikken er rett og slett superb (cutscene så ut som en film), og det er utrolig morsomt å frigjøre alle distriktene. Dessverre faller storyen ganske for igjennom ettersom den er kort, repetetiv og har altfor få moralske valg som har noe impact som de forrige spilla hadde. Soundtracket var og himmelsk, og det skadet ikke å høre Heart Shaped Box under rulletekstene. Ellers var en del av karakterende likandes, og Troy Baker er alltid underholdende å høre på. Et must om man har en PS4.

7/10

The Wolf Among Us

Kanskje Telltales mest solide serie hittil. En skikkelig kul story med en av de tøffeste og mest kreative settingene jeg har sett som fokuserer så mye på de små detaljene at det var en glede å kjøre gjennom to ganger. Bigby Wolf er og kanskje en av de mest badass karakterene jeg har hatt gleden av å spille. Slutten testet dine moralske valg, og bistod med en haug twists som kumulerte i en slutt som enten kan tolkes som en cliffhanger eller en åpen slutt som kan ha pekt på enkelte ting man hadde gått glipp av. Eneste problemet jeg hadde var at spillet hadde krisemye problemer rent teknisk. Cutscenene hang seg opp utallige ganger og måtte vente på at spillet skulle ta igjen det som skjedde. Ødela altfor mye av flyten, men vet ikke om det var min PS3 som begynte å dra på åra eller ei. Skal heller ikke kommentere på Telltales udugelige timetable på når de utgir episodene, vet ihvertfall at jeg ikke skal kjøpe noe fra dem igjen med mindre det er en komplett utgave.

9/10

Killzone: Shadow Fall

Et ytters nydelig spill, men så grusomt tomt og ensidig at jeg gikk lei etter de første to timene. Multiplayer var krise.

5/10

Valiant Hearts: The Great War

Her snakker vi! Et kreativt mesterverk som traff perfekt for min del.

9/10

Mario Kart 8...selv om det er en stund siden da

Det siste jeg spilte gjennom helt ferdig var Assassin's Creed: Black Flag
Jeg har aldri hatt et veldig godt forhold til AC spillene, da jeg syns dårlig/ufølsom kontroller ødelegger inntrykket. Jeg synes det er altfor lett å løpe borti ting, som gjør at jeg enten klater vekk fra objektivet, eller at jeg går glipp av ting, fordi jeg plutselig gikk i cover. Dette har gjort at jeg aldri helt har nytt AC, men med Black Flag var jeg ikke like avhengig av å klatre hele tiden, da mye av spillet foregikk på sjøen. Dette likte jeg svært godt, og jeg fikk gjennom denne gjennomspillingen en helt ny følelse av å oppleve AC. Med andre ord en større fryd enn jeg hadde sett for meg! Veldig godt spill, som jeg kan anbefale.

Jeg spilte dette spillet på PC, og jeg kan gladelig meddele at jeg ikke opplevde noe krøll ved Uplay under spillingen, som også vekte litt tillit til en tjeneste jeg prinsipielt har noe i mot

Honest Hearts, tilleggspakken til Fallout: New Vegas. Ikke like bra som Dead Money eller Old World Blues, men underholdende likevel. Kult at en av hovedkarakterene heter Daniel Nå skal jeg prøve Lonesome Road.

Ratchet & Clank: Into the Nexus

Veldig morsomt (både i gameplay og dialog) i den korte tiden det tar å gjennomføre spillet. En elendig framerate og lite innhold drar desverre ned opplevelsen og det føles som et skritt tilbake fra det fantastiske A Crack in Time.

Guitar Hero World tour
Bra spill og enkelt å lære seg. Sangene kan være litt gamle, men det gjør meg egentlig ingenting.

Metal Gear Solid: Peace Walker.

Solidt spill, med kjempemessig historie, selv om selve spillet skiller seg ut fra de andre MGS-spillene, mtp at det er oppdragsbasert. Snikingen kunne godt hvert litt vanskeligere.

The Last of Us Remastered

Det var en knallgod beslutning å kjøpe dette spillet selv om jeg hadde spilt igjennom det før. Spillet var noe helt annet på Survival-vanskelighetsgraden. Et skikkelig gjennomført survival horror spill i øverste klasse, både når det gjelder de tekniske og de idémessige aspektene.

Jeg var ikke en av dem som falt av stolen på grunn av selve historien (må ikke forveksles med konseptet) i spillet etter å ha spilt igjennom det for første gang. Falt ikke akkurat av stolen denne gangen heller, men jeg klarte å sette pris på den i større grad enn før.

Mye av grunnen til at jeg først mislikte en side ved historien var Ellie, fordi jeg ikke oppfattet henne som noe troverdig ung tenåring i det hele tatt. Hun lignet mer på en ideell idé fra filmindustrien. Det er sikkert delvis meningen, men personlig liker jeg ikke slik mennesker typisk blir framstilt i film. Jeg liker bedre at de enten er umennesklige som i gammeldagse NPCer fra spill, eller at de er troverdige i veldig høy grad. Film gjør vanligvis ingen av delene.

Uansett hadde jeg lite empati for henne sist gang. Også ganske lite denne gangen, selv om jeg la bedre merke til verdien av å ha henne med i historien. Slutten er jeg forsovet enda ikke særlig fornøyd med, men jeg gjorde en større innsats denne gangen til å se dybden og ta det perspektivet som slutten prøver å gi deg. Jeg kan ikke si det var noen dårlig eller lite gjennomtenkt slutt, men jeg kan si at jeg kunne ønsket det var en annen. Budskapet er uansett interessant.

Left Behind biten vil jeg nesten påstå var unødvendig, altså at det tilføyde veldig lite (tomt innhold), men siden det fulgte med spillet, kan jeg ikke klage over å ha fått spilt igjennom det. Litt mer av The Last of Us gameplay kan forsovet ikke slå feil.

9/10

Watch Dogs

Etter noen drøye Watch Dogs økter de siste dagene, så var det endelig fullført. Etter ca 40 timer, så kan jeg legge det fra meg og si meg veldig fornøyd med spillet.

8/10

Ja da var jeg altså ferdig med The Legend of Zelda Majoras Mask
Veldig livlig spill. Selfølgelig er spillet trist på sin måte, men for meg var det mest underholdene.

7/10

Valiant Hearts: The Great War

Jeg kjøpte til slutt dette spillet på grunn av en interesse for krigen, og i liten grad for slik spillet så ut til å fungere. Først og fremst håpet jeg at spillet ville være lærerikt. Små korttekster av fakta om krigen og tiden tilføyde en slik slags verdi, men jeg håpet det skulle gå en del mer i dybden.

Spillet er ganske koselig og sjarmerende, samtidig som det belyser den nådeløse brutaliteten som et relativt uforutsett fenomen i den tiden, men desverre må jeg si at gameplayet så godt som aldri ble bedre enn kjedelig. Historien forteller derimot på småmorsomt vis om de kulturelle og historiske trekk ved tiden og konflikten, i tillegg til at den leverer dramatikk som er litt utenom det vanlige. Altså gjør disse tingene historien interessant å følge med på.

Men det at noen utvikler et spill som omhandler denne krigen er jo noe å være takknemlig for i seg selv. Bare synd at store firmaer som Ubisoft er så fokuserte på at spillene deres skal appelere til absolutt alle at det å, for eksempel, gå skikkelig i dybden blir en umulighet, fordi da risikerer man å få et "tørrere" spill som gjerne appelerer til visse brukere i høyere grad, men som fort kan skremme bort en del salg.

7/10

Ys: Memories of Celceta

Mitt førsteinntrykk av Ys: Memories of Celceta var ikke spesielt positivt. «Hvorfor ser det ut som et PS2-spill?». «Kan ikke vente med å starte hukommelsestapshistorie #4823749». Begge disse tankene dukket opp på starten, men jeg kunne vel tåle noen japanske stereotyper og dårlig grafikk hvis gameplayet var bra. Og det var det heldigvis.

Ys gjør mange ting veldig riktig, men har også noen store feil. Som sagt er grafikken ikke noe å skryte av. Spillet lider også av problemer med frameraten, det er alltid irriterende når spillet "hakker". Karakterene i historien er utrolig dølle. Japanske rollespill er kjent for stereotypiske karakterer, men de pleier vanligvis å være mere interessante enn her. Man bør føle et bånd med partimedlemmene, men her var det nærmest ikke-eksisterende. Jeg kunne også tenkt meg at spillet varte litt lenger. Spillet ga aldri meg en skikkelig utfordring, men jeg har bare meg selv å takke siden jeg valgte "Normal" som vanskelighetsgrad.

Men det er selvfølgelig masse positivt å si om Memories of Celceta. Det beste med spillet er kampsystemet. Det er veldig raskt, flashy og morsomt. Det føles mer ut som en hack-and-slash enn en JRPG. Jeg likte også veldig godt våpnene og oppgraderingssystemet. Man kan bruke veldig lang tid på å lage det perfekte våpenet.

Det første man får vite når man starter spillet er at dette er en fortelling om eventyrene til Adol Christin (protagonisten) og spillet gjør en god jobb med å få det til å føles ut som et eventyr. Adol er veldig nysgjerrig, entusiastisk og eventyrlysten, og det er sånn man føler seg når man spiller Ys. Verdenen i Ys er veldig uutforsket og det er din jobb å oppdage ting. Spillets bakhistorie er interessant og kreativ. Selve plottet starter ganske tregt, men utvikler seg fint med noen bra twister og en tilfredsstillende avslutning. Anbefales til alle som har en interesse i japanske rollespill.

7/10

Dead Island Riptide

For tredje gang og det er like gøyt.

8.5/10

Cave Story (3DS)

Endelig ferdig Jeg ble egentlig ferdig for en stund siden, men jeg fant ut at det var en hemmelig slutt så den måtte jeg selvfølgelig finne. Den siste levelen og siste boss var et helvete (bokstavelig talt) og det tok meg vel rundt 12 timer bare å slå siste level + boss

Rogue Legacy (Vita)

Det finnes veldig mange 2D retro platformer indie-spill der ute, men Rogue Legacy skiller seg ut som en av de bedre. Utrolig avhengighetsskapende med perfekt kontroll og mye variasjon. I likhet med Spelunky har Rogue Legacy randomiserte leveler slik at de aldri føles helt likt. Det mest negative jeg kan si om spillet, er at det er vanskelig på feil måte. Jeg kan ta sammenligningen mellom dette og Spelunky.

Spelunky er et spill hvor du har det samme utgangspunktet hver eneste gang du starter på nytt. Man starter med det samme utstyret og det finnes ingen måte å levle opp. Det betyr at det er dine egne ferdigheter som gjør at du kommer lengre for hver gang, og du får en veldig tilfredsstillende følelse av å komme videre. I Rogue Legacy er det meningen at du skal dø. Det er umulig å slå spillet uten å levle opp karakteren og kjøpe nye våpen. Når du dør kan du bruke pengene du har skaffet deg til å bli sterkere og sånn kommer du lengre. Så i Rogue Legacy er det bare et tidsspørsmål før du vinner, mens i Spelunky handler det om ferdighetene og utholdenheten din.

Wolfenstein: The New Order (PS4)

Plukka opp denne på salg og forventet en hjernedød shooter ala CoD. Å Gud, som jeg tok feil! Jeg satt helt sjokkert foran TVen da storyen med dynamiske, sympatiske og utrolig godt spilte karakterer utviklet seg utover spillet i en verden som både holdt seg original, interessant og plenty med twister. Gameplayet holder seg fresht med dual-weild av våpen, laser cutter og stealth. Sistnevnte var utrolig gøy, spesielt når man fikk henda på kasteknivene. Spillet er og fylt til randen med ting å utforske, samle og perks man låser opp ved å gjøre spesielle handlinger. Skytesekvensene er utrolig underholdene og har en old-school feel når man drar frem to maskingeværer og fyrer løs. Grafikken er skarp, flawless. En av årets største overraskelser. Et spill som anbefales på det varmeste til enhver fan av actionspill.

8/10

Last of Us Remastered

For 300 kr fristet denne pakken enormt. Det er vel et år siden jeg ble bergtatt av Joel og Ellies eventyr for første gang, og kunne like godt gjenoppleve den igjen på min nye Ps4! Det er ikke mye å si om denne som ikke allerede er sagt, men 60 FPS passer denne tittelen ekstremt godt og den nye dualshock-kontrollen funker enda bedre gameplay-messig. Spillet var en av fjorårets beste, 'nuff said. Left Behind var en utrolig fin DLC som hadde noen utrolig heftige set-pieces der man kunne sette infected opp mot røvere imens man satt i bakgrunnen. Den siste kampen var og utrolig heseblesende! Satt med nervene i høyspenn gjennom hele greia. Multiplayeren elsker jeg. Utrolig kreativ og inneholder noen utrolig intense kamper til å være 4v4. En ufattelig god pakke som er absolutt verdt penga!

9/10

Call of Duty: Ghost (PS4)

Generisk, men noen utrolig kule sekvenser gjorde den litt mer interessant enn tidligere installasjoner i serien. Storyen var virkelig døll, og slutten sequel-baita noe jævlig. Den nye "zombie"-moden er nå noen hunde-aliens som hopper overalt, virkelig noe som gikk i glemmeboka. Multiplayeren er kanskje en av de verste i serien. Enda et kjøpesystem på klassene gjør det utrolig kjedelig og pointless å bruke våpen for å låse opp ekstra bling, kan bare kjøpe det med noen poeng fra level 1.. Banene var uinspirerte og selve matchmakingen er en katastrofe som vanlig, glad jeg aldri skal spille enda en cod.

5/10

The Wolf Among Us x2

Ventet med å gå løs på det, til alle episodene var tilgjengelig.
Forutenom at spillet kjørte helt elendig til tider, og hang seg ved flere anledninger, så var det veldig ålreit, interaktiv historiefortelling.
Gikk straks ut å kjøpte de første bøkene i tegneserien.
Jeg vil si det var bedre enn sesong 1 av Walking Dead spillet.

Call of Juarez: Gunslinger

Jeg har ikke spilt mange CoJ-spill, men dette var definitivt bedre enn Bound in Blood. Gunslinger er et av de mest underholdende FPS-spillene jeg har spilt. Gameplayet sitter som et skudd (huehuehue, pun) og fortellingen er ekstremt levende og naturlig fortalt av hovedpersonen Silas Greaves, som har vært borti det meste når det gjelder legender i det gamle Vesten. Dette er et skikkelig kosespill. Anbefales hvis man er lei av trøtte, moderne og bekmørke (grafikkmessig) FPS-spill. 8,5/10

The Wolf Among Us x2

Hva synes du om slutten?

The Last Of Us

Jepp, det er så bra som hypen sier. Det er det. Jepp. Helt sant. Yes. That's right. Mhm. Bra. Right-o. Veldig bra. Mmmmmmmmm..jepp.

The Last Of Us

Jepp, det er så bra som hypen sier. Det er det. Jepp. Helt sant. Yes. That's right. Mhm. Bra. Right-o. Veldig bra. Mmmmmmmmm..jepp.

Er det sarkasme jeg lukter? Hvis du ikke har spilt det på Survival Mode eller vanskeligere, har du ikke spilt The Last of Us. Det enestående gameplayet skinner best der.

Faktisk ikke sarkasme, men jeg ser at det kunne tolkes slik. Jeg følte bare at der ikke fantes mer å si om spillet som ikke alle allerede har sagt på alle mulige måter. Det er et knall bra spill, men noen av de best realiserte karakterene i et spill ever. Og jeg elsket reisen. Ville gitt det 9/10.

Ah, da skjønner jeg.

Watch_Dogs, selv om jeg ikke er helt ferdig med de mange småoppdragene, men hovedhistorien er jeg ferdig med

Om jeg skulle ha satt karakter på spillet ville det har fått en svak 9. I alle fall, et herlig spill som jeg anbefaler

Bioshock Infinite: Burial at Sea

Må spilles gjennom dersom man har spilt Bioshock og Bioshock: Infinite. En veldig gjennomført utvidelsespakke som viderefører alt det man likte med hovedspillene; atmosfæren, gameplayet og ikke minst historien som binder de to hovedspillene tettere sammen.

Metal Gear Solid 3: Snake Eater

Tok en ny gjennomspilling av Snake Eater og dro med meg platinum trofeet i samme slengen. Har ikke spilt det siden PS2 versjonen heller, noe som begynner å bli noen år siden. Så det var fint å få en påminnelse om hvor fantastisk dette spillet er gjennom HD-versjonen på PS3.

Metal Gear Solid 3: Snake Eater

Bare å glede seg til Big Boss' retur senere i år, amirite?