Saints Row 4!

Half-Life 2 orange box
Half-Life (til en viss grad)
Battlefield:Vietnam
Tactical ops: Assault on terror

Sikkert flere, men kommer ikke på dem i farta.

Pus in boots til Wii angrer sykt, man kan jo en gang ikke styre katten selv! -.-

Pus in boots til Wii angrer sykt

Huehue

Angrer selv at jeg kjøpte Brink, men det var til 50,- så det er vel greit.

Siterer TheHacker us in boots til Wii angrer sykt

Huehue

Angrer selv at jeg kjøpte Brink, men det var til 50,- så det er vel greit.

Ikke noe o le av! xD

Eneste jeg virkelig angrer på er nok Sonic Lost World, mest fordi jeg ikke kom meg inn i det. Tekken Tag Tournment 2 var også overraskende skuffende etter alt jeg hadde hørt om tekken, og eneste jeg gjør i Need for Speed Most Wanted er å kjøre fra politiet... En del indie spill som er gode, men som jeg ikke har tid til å spille også, pluss Scribblenauts Unlimited, som jeg nesten ikke har gjort noe i!

Made man til ps2 trasige mafia greier

AC3( Eneste kule var å klatre i trær og kampene til havs. Bortsett fra det var spillet ganske kjedelige og altfor maaaange vakter på takene .

Made man til ps2 trasige mafia greier

Søkte det opp nå siden jeg aldri hadde hørt om det. Så greit ut med første øyenkast, men da så jeg en video, og wow spillet ser dårlig ut ass.

Var ikke nødvendig å kjøpe Midnight Club: LA når jeg egentlig visste at jeg ikke kom til å spille det. Men det var vel greit å få prøvd det siden det bare kostet 30kr.

I tillegg angrer jeg på at jeg faktisk kjøpte Aliens: Colonial Marines, til tross for alle advarslene. Jeg var vel bare naiv siden jeg før dette aldri hadde sett hva et skikkelig elendig spill var. Ihvertfall ikke i den grad.

I tillegg angrer jeg på at jeg faktisk kjøpte Aliens: Colonial Marines, til tross for alle advarslene. Jeg var vel bare naiv siden jeg før dette aldri hadde sett hva et skikkelig elendig spill var. Ihvertfall ikke i den grad.

Du burde lyttet.

Du burde lyttet.

Absolutt sant.

Har hatt dette spillet fra jeg kjøpte 3DSen min, men har bare lagt det bort og glemt det. Spillet er nemlig Paper Mario for 3DS. Det er ikke nødvendigvis et dårlig spill, men det at det ikke er et Paper Mario-spill hindret meg bare i å komme inn i det. Etter å ha spilt gjennom nesten 3 verdener (også det faktum at det var episode-delt, likt Luigi's Mansion 2), la jeg det tilbake i coveret, og plasserte det i hyllen sammen med andre spill jeg ikke kommer til å spille igjen, rundet eller ikke.

Saints Row 4. Resirkulert piss fra 3eren.

Kom faktisk på at jeg kjøpte Vancouver 2010: Official Video Game of the Olympic Winter Games ! For noe herk. Tror jeg spilte det en gang eller noe sånt.

Samme her. Vancouver spilt det en gang. Ett tragisk spill. Ja made man trodde jeg skulle være ett scoop. Likte gudfaren 1 og mafia 1 og 2 . Men made man skuffet meg veldig. Gudfaren 2 bør også nevnes som spill jeg angrer på at jeg kjøpte

Glass Rose til PS2. Blæh!!

Skylanders Giants Fysj!

Har konkludert med at jeg hadde foretrukket å fortsatt ha de 46kr over Ni No Kuni, spesielt med tanke på at romkameraten allerede hadde det fysisk. Det virker å være et veldig bra spill etter de få timene jeg har spilt, spesielt teknisk, men det er såpass målrettet mot barn at jeg ikke klarer å få stort ut av det. Må derimot si at den ene scenen nesten fikk tårer ut av meg. Hadde jeg vært seks år gammel, hadde jeg nok syntes at hele spillet er fantastisk.

det er såpass målrettet mot barn at jeg ikke klarer å få stort ut av det.

What? Pga. animeringen?

What? Pga. animeringen?

Hehe, nei animeringen var veldig god. Det meste tekniske var interessant. Hvis du har spilt det, er vel det barnselige aspektet nesten litt selvsagt?

Altså bare tingene de sier og måten de formulerer seg på indikerer ganske innlysende at det er ment for barn. Eksempler som "Jeepers, mister (...). I sure hope they're going to be alright!" og hvordan den lille skapningen som følger etter deg forklarer ting, ved å gjenta en svært enkel sak femti ganger. Det antyder at forklaringen er ment for barn. Karakterene minner også veldig om typiske barneprogram. Hele saken har en enormt barnslig stemning, rett og slett! Koselig er det da, spesielt siden man kan ha det på japansk, men jeg finner ikke så mye underholdningsverdi i det i lengden.

Hvis du har spilt det, er vel det barnselige aspektet nesten litt selvsagt?

Jeg har spilt det ja, men synes vel ikke det var voldsomt barnslig akkurat. Litt "mindre alvorlig" enn mange andre i samme sjanger kanskje, men i bunn og grunn et ganske vanlig JRPG.

Nå skal det dog sies at det er min favorittsjanger og jeg har spilt slike spill helt siden jeg begynte med videospill, så det er meget mulig at vi ikke akkurat deler samme syn

Siterer IranianNosebone:Hvis du har spilt det, er vel det barnselige aspektet nesten litt selvsagt?

Jeg har spilt det ja, men synes vel ikke det var voldsomt barnslig akkurat. Litt "mindre alvorlig" enn mange andre i samme sjanger kanskje, men i bunn og grunn et ganske vanlig JRPG.

Nå skal det dog sies at det er min favorittsjanger og jeg har spilt slike spill helt siden jeg begynte med videospill, så det er meget mulig at vi ikke akkurat deler samme syn

Ikke? Hehe, kanskje du har tilegnet deg den tilsynelatende typisk japanske holdningen om at barnselighet ikke eksisterer (et inntrykk jeg har fått av å prøve ut JRPG sjangeren og noe anmie det siste året)?

Med Final Fantasy, for eksempel, er det tydelig at visse aspekter ved serien er spesielt ment for folk i 12-13 års alderen, mener jeg, med tanke på alt som blir sagt i de spillene som åpenbart har større sannsynlighet for å kunne relateres til en ungdom sitt liv framfor en voksen. For eksempel scener med to litt usikre ungdommer av motsatt kjønn som prater, "første kyss", formuleringer som Spoiler:"I learned how to smile when I was feeling sad, you know?" og andre uttrykk for "barnslig" naivitet, forventninger fra verden, emosjonell usikkerhet og annet som man assosierer med en tenåring sine livsforhold, interesser og bekymringer.

Det samme er med Ni No Kuni. Det er så åpenlyst tilsiktet barn at det nesten er vanskelig å forklare. Uttrykk som hovedpersonen i spillet kommer med ser ut til å kunne relateres best til et barns tankegang og forståelse. Jeg sier ikke at det er feil å kunne sette pris på underholdning som er tilsiktet barn, men personlig har jeg generelt sett som voksen aldri vært glad i slik underholdning. Når jeg spilte Ni No Kuni fikk jeg ofte følelsen av at det ikke er meningen at jeg skal spille det.

Ikke? Hehe, kanskje du har tilegnet deg den tilsynelatende typisk japanske holdningen om at barnselighet ikke eksisterer (et inntrykk jeg har fått av å prøve ut JRPG sjangeren og noe anmie det siste året)?

Det skal du nok ikke se bort ifra. At barnslighet eksiterer er jeg dog rimelig klar over, og jeg er nok rimelig barnslig for alderen selv, det skal jeg ikke legge skjul på
Derfor kan det vel også hende at jeg har en større grense for hva jeg regner som "barnslig".

Jeg sier ikke at det er feil å kunne sette pris på underholdning som er tilsiktet barn, men personlig har jeg generelt sett som voksen aldri vært glad i slik underholdning. Når jeg spilte Ni No Kuni fikk jeg ofte følelsen av at det ikke er meningen at jeg skal spille det.

Nei, det er vel hver sin smak det. Selv om noen synes Ni No Kuni var et av 2013 beste spill, bør det ikke bety at alle andre må gjøre det.

og jeg er nok rimelig barnslig for alderen selv, det skal jeg ikke legge skjul på

Hehe, intet galt med det. Det er ofte ikke det samme som å være umoden, forsovet.

Har du lyst å nevne noe om noen aspekter ved historien, formidlingsstilen, karakterene eller stemningen som du finner spesielt tiltrekkende ved spillet? For eksempel om du synes det har spesiell dybde, minneverdige uttrykk, interessante karakterer eller noe sånt? Eller er det mest det tekniske og gameplay? Eller har du skrevet en anmeldelse, kanskje? Spør bare for å få i gang litt diskusjon på forumet, kanskje andre har innspill? Og kanskje det egentlig ikke skal diskuteres i denne tråden..?