Norsk
Nyeste
Atrás

Spill

Stedet for generell spilldiskusjon

Uncharted 4 ~ Offisiell tråd ~


Siterer SirThomas:
så hva faen var poenget?


Enig. Og det er problemet med UC3. Man merker liksom at de designet både levler og tech (typ spennende vann fysikk) før historien ble skrevet ferdig. Konsekvensen av dette blir at historien ikke glir like godt og blir for veldig mange mindre engasjerende enn 1ern og 2ern. Men gameplayet og grafikken er fremdeles solid, og det vi får vite om Nate og Sully osv er kjempebra. Det er derfor jeg sliter så mye med å velge mellom 1ern og 3ern.

Er det forresten noen her som spiller, eller har spilt noe særlig Uncharted 4 online?
"Laugh, and grow fat!" - Fatman, MGS2
  • 0
Spilt en del, ganske moro. Små baner så er forholdsvis høyt tempo. Har du spilt mp i UC2 og 3, så kjenner du deg veldig igjen.
Det å røyke strå, det er det samme som når 14-åringene drikker seg "drita" på Burn.
  • 0
Da var Platina i boks, en del irritasjon siste timen, men alt i alt et ekstremt artig spill og ta platinum i.
Det å røyke strå, det er det samme som når 14-åringene drikker seg "drita" på Burn.
Kaster meg inn i "hvilket er best"-greia litt i ettertid jeg:

UC4 > UC2 > UC1 > UC3
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
Siterer The Cookiemonster:
UC4 > UC2 > UC1 > UC3


Svaret er falskt.
Emma Watson er skikkelig digg.
  • 0
Siterer Predator:
Svaret er falskt.


Hah. Hvorfor så innstilt på at UC3 er best av de tre første? Skal gå utdypende inn på det senere, men orker ikke akkurat nå.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Siterer Predator:
Siterer The Cookiemonster:UC4 > UC2 > UC1 > UC3

Svaret er falskt.


Du har helt ærlig vanskelig for å innse at folk har forskjellig smak...
Det å røyke strå, det er det samme som når 14-åringene drikker seg "drita" på Burn.
  • 0
Siterer The Cookiemonster:
Hvorfor så innstilt på at UC3 er best av de tre første? Skal gå utdypende inn på det senere, men orker ikke akkurat nå.


Jeg svarer når du utdyper. Har jo skrevet litt tidligere i denne tråden, vel.

Siterer Taktikkeren:
Du har helt ærlig vanskelig for å innse at folk har forskjellig smak...


Jeg har ikke det i det hele tatt, men er det ikke lov å uttrykke uenighet?
Emma Watson er skikkelig digg.
  • 0
Siterer Predator:
Jeg har ikke det i det hele tatt, men er det ikke lov å uttrykke uenighet?


Igjen, det har med hvordan det blir formulert. Det er en viss forskjell på "jeg mener at" og "sånn er det".
  • 0
Siterer Taktikkeren:
Du har helt ærlig vanskelig for å innse at folk har forskjellig smak...


Tror du overreagerer litt her. Må ta enkelte ting med litt glimt i øyet.

Siterer Predator:
Jeg svarer når du utdyper.


Den er grei. Blir nok ganske langt det her, for jeg går like så godt gjennom alle fire. Og til eventuelle som ikke har spilt Uncharted-spillene og leser det her av en eller annen grunn, ikke les videre. Dette blir en spoiler-fest. Uansett, here goes nothing:

Begynner med det første Uncharted-spillet, naturlig nok. Da jeg kjøpte remake-samlingen i våres visste jeg helt ærlig ikke helt hva jeg skulle forvente av spillene, ettersom jeg aldri hadde spilt de før. Jeg hadde hørt at de hadde en god historie, men jeg fryktet litt at gameplayet kom til å drepe opplevelsen for meg. Altså gikk jeg inn i det første spillet med en innstilling om at spillet måtte få meg interessert, mer enn at jeg var interessert fra jeg satte inn disken. Det hele endte med at jeg stanset å spille etter to-tre timer, knapt etter at jeg hadde suset meg gjennom den oversvømte byen.

Etter rundt to måneder plukket jeg det opp på nytt, men bestemte meg for å heller starte hele spillet på nytt, siden jeg hadde glemt en del av handlingen. Denne andre gangen må jeg si at jeg likte det en god del bedre, for jeg satte meg mer inn i karakterene enn jeg gjorde første gangen, og la mer merke til dynamikken mellom Nate, Sully og Elena. For å være ærlig synes jeg at karakterene tidvis var litt monotone og forutsigbare, men de hadde sine øyeblikk gjennom spillet. Etter å ha spilt de andre spillene er jeg derimot litt mindre skeptisk enn jeg var, ettersom jeg ser at det første spillet la et flott grunnlag for de neste spillene. Den introduserte karakterene bra, viste frem gameplayet, og ga en flott liten reise.

Foruten litt småkrangling mellom Nate og Elena til tider manglet det derimot de store intrigene, og det ble som nevnt litt ensidig. Trolig kunne de ha brukt antagonistene litt bedre, for det er vanskelig å bære et spill på to helt nye karakterer med såpass store likheter, og så stor enighet. Det ble liksom med noen vittige linjer og "Are you alright?" mellom de mesteparten av tiden, og så har man ingen som kan komme med et annet syn. Eddie Raja er forsåvidt en liten klisjé i seg selv, men han ser du knappe tre-fire ganger, og han har ikke stort gående for seg som minneverdig karakter. Sully forsvinner litt for fort til å markere seg med annet enn "goddamn". Interessant vinkling med Sully som en pseudo-antagonist, men det lå litt i kortene at han ikke egentlig var det.

Ellers var gameplayet litt som ventet. Jeg irriterte meg sånn passe over hvordan fiendene var som svamper, men fikk beskjed om at jeg bare måtte bli vant til det, ettersom de neste spillene også var slik. Jeg kunne trolig ha skrevet et eget kapittel om de mutant-zombie-sakene, og hvordan jeg fordrar hele det konseptet, men jeg skal klare å overse det, selv om jeg første gangen i den nazi-bunkeren hadde lyst til å slå en vilkårlig Naughty Dog-programmerer. Synes det blir litt for teit, rett og slett.

Det er derimot helt til slutt at de klarer å dra det hele godt i land, de får frem Navarro som den egentlige hoved-antagonisten, de får vist frem hvor mye Nate bryr seg om Elena, og de får vist frem vittigheten til Sully med sluttscenen i spillet. Det gjør ikke at spillet isolert sett er en eneste stor klassiker for min del, men det gjør at spillet plutselig har blitt en veldig god introduksjon til en serie. Navarro spiller selvfølgelig ingen videre rolle i serien, men dynamikken de bygde opp mellom Nate, Elena og Sully helt på slutten der er veldig viktig videre.

For i Among Thieves blir man plutselig slengt inn med to helt andre karakterer som skal støtte Nate innledningsvis, Harry Flynn og Chloe. De legger helt fra starten opp til en forhold mellom Nate og Chloe, men siden de spilte kortene sine riktig på slutten av det første spillet så hadde jeg i første delen av spillet hele tiden "Hvor er Elena?", og det gjør at spillet brått er mye mer interessant. Man får lyst til å finne ut hva som har skjedd, og når hun først blir re-introdusert så er scenen gull. "Elena Fisher, last year's model." er en kort, men strålende linje. Det og blikkene i den scenen gjorde det klart at det var en del gnisninger mellom Chloe og Elena angående Nate.

De tre er ikke samlet veldig lenge, men det er nok til at de får vist frem flere sider av både Nate og Elena, som dermed fremstod som mye dypere karakterer enn de var i eneren, hvor de rett og slett var litt for ensidige. Ting gikk litt i overkant smooth, situasjonen tatt i betraktning. Chloe fungerer strålende for å illustrere at Nate er splittet mellom å gjøre alt for å få tak i det han ønsker, og det å skulle være moralsk fornuftig, og kanskje ha en fremtid utenom det å jakte på skjulte skatter. Chloe fungerer også strålende som pseudo-antagonisten, og er litt mer markert i rollen enn Sully var i spillet før.

Harry Flynn fortjener også å nevnes litt kjapt, selv om jeg hoppet over den delen av spillet med forrige avsnitt. Heller ikke han opptrer så ufattelig ofte i spillet, men er som karakter mye mer fascinerende enn antagonistene fra eneren, selv om heller ikke han har veldig mange opptredener i spillet. Sammen med den mer dominante og mer klassiske Lazarevic så fungerer han veldig bra. Flynn som den pengemotiverte tullingen som egentlig er ute på dypt vann, og Lazarevic som man får på følelsen at ville drept samtlige rundt seg om han kunne gjort ting helt selv. Veldig imponerende å kunne bygge en så dominerende og klar karakter på det som i praksis er tre scener (Tibet, åpningen av Shambhala og boss-kampen). Flynn fikk litt mer tid på seg, men gjør også det meste ut av det. Strålende linje i Shambhala.

Uansett, det beste Uncharted 2 gjør er at det viser frem flere karaktertrekk ved Nate. De viser gjennom spillet at han har to sider. Den ene siden evner ikke å tenke logisk, klarer ikke å stanse for å se at tingene han gjør er ganske syke, og driver i det hele tatt det ene håpet han har for et normalt liv vekk. Den andre siden er moralsk korrekt, heroisk, uegosistisk, og veldig kjærlig. Han balanserer mellom de to gjennom spillet, og det gjør han mer interessant enn den konstant gode karakteren han er i eneren.

Gameplayet synes jeg er et lite steg opp fra eneren. Ikke så utrolig spennende kamper her heller, men mer varierende omgivelser hjalp en god del. Synes på samme måte som med zombie-mutantene i eneren at de blåe guardian-sakene ble litt vel tullete, men siden det var i mye mindre doser så plaget det meg mindre. Spillet blir tidvis litt likt eneren på noen aspekter, men de tar også seg selv litt på kornet med linjen "To the creepy old monastery, what else?". Sluttscenen i spillet får meg til å smelte fullstendig.

Nå, over til Uncharted 3. Spillet åpner helt ærlig ganske bra, med en kul åpningsdel. Den introduserer Talbot, Cutter og Marlowe bra, og fader etterpå veldig bra over til et flashback, som både bygger Marlowe videre, og viser hvordan Nate og Sully møttes, samt hvordan Nate fikk tak i ringen sin. Videre blir Chloe reintrodusert, riktignok uten at de antyder noe kjærlighetsforhold denne gangen. Likevel spurte jeg meg igjen om hvor Elena var, slik at de nok en gang fikk litt intriger ut av åpningen.

Egentlig er spillet jevnt over ganske bra frem til rundt halvveis, da de plutselig kuttet ut Chloe og Cutter for å reintrodusere Elena. Det er i utgangspunktet helt greit, men fra det punktet og inn er pacingen i spillet direkte merkelig. Delen i Yemen er relativt kort, men ganske god. De klarer å bygge den bra rundt spenningen som er mellom Nate og Elena, men så dropper de plutselig ballen fullstendig. Båt-delen alene tar en evighet, og gjør lite med historien. Tar litt mindre tid når man først kommer seg på båten, foruten en kamp mot en av de tragisk tungt armerte typene.

Jeg kan se hvorfor de har den delen der, de vil vise at Nate bryr seg veldig om Sully, og de legger opp til en veldig bra scene etterpå. Problemet er at den tar alt for lang tid. Allerede innen jeg kom frem til båten var jeg drit lei av hele den delen. Med fordel kunne de ha kuttet ned på den delen, og heller forlenget delen i byen i Yemen. Det fungerer dårlig å ha en såpass lang del med Nate isolert uten noen merkverdig karakterutvikling eller historiefremgang, spesielt når Uncharted er såpass karakterbasert som det er.

Etterpå får du som nevnt et fint øyeblikk med Elena, og et kort lite oppdrag på flyplassen. Igjen et fint øyeblikk til slutt der, men det er igjen et veldig kort oppdrag, før de plutselig kaster Nate ut alene i en liten evighet. Ørkenscenene har blitt litt småikonisk siden, selvfølgelig, så jeg foreslår ikke at det endres på, men før der så kunne de godt ha fylt på bedre enn de gjorde. At action-delen i ørkenen er relativt kort er greit nok, aldri vært spesielt glad i hesteridning i spill, RDR er eneste spillet hvor jeg faktisk har likt det.

Ubar-delen synes jeg egentlig også at er grei, og forklaringen bak det hele er i det hele tatt en god del bedre enn det var i 1 og 2. Flott måte å lure spilleren på. Litt antiklimaks hvordan de drepte Marlowe til slutt, men så kom man vel aldri til å sloss mot en gammel dame uansett. Knivkampen mot Talbot var litt uinteressant, men samme det. Sluttscenen var igjen veldig fin.

Problemet med Uncharted 3 for min del er totalt sett pacingen i andre halvdel av spillet. Det er et ganske kort spill, og selv jeg som spiller i snegletempo brukte kun åtte timer på det. I et spill som varte trygt over 10 timer ville kanskje den båt-delen vært grei, for da ville den ikke utgjort så mye, men når nærmest en fjerdedel av spillet blir brukt på å suse rundt på en drøss med båter for absolutt ingenting, da blir jeg ganske oppgitt. Som nevnt, sær pacing. Føles som om de innså at spillet var for kort og bare dro ut noe for å dra det ut, men endte opp med å dra ut feil del av spillet.

Gameplayet er igjen mye av det samme, foruten litt endringer i kampsystemet, og noen svære folk som skal gi mer utfordring. Akkurat de går man bare litt lei etterhvert, mens spesielt grappling-delen av kampsystemet irriterte meg en del. Ofte jeg ville rulle vekk så jeg ikke ble skutt rett ned at Nate i stedet dro tak i en fiende i nærheten, slik at han heller ble skutt.

Uansett synd at de droppet ballen så voldsomt etter Syria-delen, for inntil da fremstod det som et veldig bra spill. Kutt ned på båt-delen, la Nate, Elena og Sully være samlet lenger i Yemen, og forleng flyplass-delen noe, så hadde det fort hjulpet litt.

Uncharted 4 er derimot bare feels. Å slenge inn Sam er selvfølgelig en eneste stor gamechanger, for det gir de både en unnskyldning til å grave i fortiden til Nate og Sam, og de får en gratis historie for å forklare hvor han har vært alle disse årene. Forøvrig lekent at de valgte nettopp et fengsel i Panama, plukker opp på en referanse fra første scenen i hele serien. Hele spillet er i det hele tatt en drøss med referanser. Eksempelvis hele "funny idea of romantic"-opplegget, som stammer fra sluttscenen i DF. Hele nåtids-åpningen er egentlig strålende i min bok. Spoiler:Har egentlig en stor soft-spot for sånne romanse-greier, ikke si det til noen a.

Historien er i det hele tatt ganske spot on hele veien gjennom. Hørt noen rope på Chloe og Cutter, men jeg ser ikke helt hvor de skulle gått inn uten at de ville ha forsvunnet igjen fort, eller bare vært en del av en større gruppe. Sam går inn og gir Nate den litt sprøe, eventyrlystne siden, litt som Chloe i toeren. Samtidig har man en mer skeptisk Sully, og det faktum at Nate dro en stor løgn til Elena, som henger i luften helt til det eksploderer i ansiktet hans. Strålende bygd historie. Antagonistene er litt til og fra, morsomt med en såpass dominant kvinnelig antagonist. Rafe har jeg noen spørsmål rundt, spesifikt hvordan han plutselig gikk fra å være relativt vennlig, til å ville drepe alle som stod i veien. Litt klikk var han jo i "prologen", men måte på ille han skulle bli da. Veldig åpent om hvordan han ble sånn, men det er det jo med samtlige av antagonistene i serien. De liker å ha litt løse tråder.

Ellers, grafikken, herregud. Spesielt ansiktene er så utrolig godt gjennomførte sammenlignet med spillene før. Spesielt Elena endret de veldig mye på fra spill til spill, men nå føler jeg at de traff gull. Veldig klare og definerte ansiktsuttrykk, som forteller en historie i seg selv. Designet på de forskjellige stedene og den generelle grafikken er derimot også strålende utført. Lekkert, rett og slett. Jeg er derimot glad for at de la såpass mye vekt på ansiktsuttrykk som de gjorde, for det er så mange spill hvor det fortsatt er stive ansikter, og dermed fremstår ikke alt like genuint.

Gameplayey er også et klart steg opp. Mulig de innså at kampene rett og slett ikke var styrken til spillet, for man får mye mer tid til å suse rundt denne gangen. Grapplinghooken er et morsomt tillegg, men det er litt morsomt at Nate visstnok mestret teknikken for lenge siden, men bare ikke brukte den i de tre spillene før, enda så praktisk den kunne vært. Uansett, detaljer. Bra tillegg. Libertalia ser forøvrig utrolig pent ut, samme med området utenfor King's Bay.

Slutten og den påfølgende epilogen er forøvrig strålende gjennomført, flott slutt på serien. Det beste spillet i serien, uten tvil.

Så, der har du alt for mange tanker om hele fordømte serien. Fryktelig langt, forventer ikke at du svarer på alt det der, eller at du leser alt. Ble bare veldig, veldig langt når jeg først kom i gang med å skrive. Hvis du faktisk leste gjennom alt så tar jeg av meg hatten for deg.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
Siterer The Cookiemonster:
Uncharted-bibel




Kunne jaggu ikke sagt det bedre selv.
"But in the end, it's only a passing thing, this shadow. Even darkness must pass. A new day will come. And when the sun shines it will shine out the clearer."
  • 0
Siterer Glorfindel:
Kunne jaggu ikke sagt det bedre selv.


Haha, takk. Øste bare ut alt av tanker jeg hadde. Nesten mer egnet som blogg enn innlegg, men samme kan det være.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Da er det vel bare å vente på at Eirik skal fyre opp streamen sin klokken 19:00 i kveld, eller hva?
  • 0
4 minutter igjen til det smeller da.
  • 0
Nå, gutær, kan man spille co-op survival i Uncharted 4.

I tillegg kommer naturligvis den flotte DLCen etterhvert, men det har vel alle fått med seg innen nå.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Siterer The Cookiemonster:
Nå, gutær, kan man spille co-op survival i Uncharted 4.


Var det et desperat forsøk på å hente inn noen å spille med?
  • 0
Siterer SirThomas:
Var det et desperat forsøk på å hente inn noen å spille med?


Var ikke det nei, tenkte bare jeg skulle vekke opp den tråden her, siden noe relevant dukket opp.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Endelig fullført det! Og det var nydelig! Spesielt endingen, jeg gråt fordi jeg synes det er så søtt Spoiler: at de levde lykkelige og fikk en datter :') Og rart å se de eldre, at datteren kanskje overtar etter dem osv.

MEN! En ting jeg la merke til, og googlet, var at de ikke hadde NOE moderne utstyr i epilogen. Altså zero teknologisk fancy og at ting var ganske likt som nå. Fordi i spillet (som er mange år før) har de jo smarttelefoner, så åpenlyst at de burde ha noe mer fancy i det nye huset (hvis ikke Nate og Elena kanskje ikke ønsker det da). Og da kom jeg over denne teorien: https://gamerant.com/uncharted-4-nathan-drake-theory/


Da blir det vel online fremover.
Siterer Quinzel:
Endelig fullført det! Og det var nydelig! Spesielt endingen

Ja, endingen var helt fantastisk.

Siterer Quinzel:
Da blir det vel online fremover.

Lenge siden jeg har spilt online. Er morsomt det.
  • 0
Siterer Quinzel:
Spoiler:


Blir da gjort ganske ettertrykkelig klart at Nate ikke er spesielt god på teknologi, og Elena liker tydeligvis eldre teknologi hun også, så det blir litt tynn suppe. Personlig gidder jeg ikke i å spekulere i akkurat det, for hvis man skal tenke slik så kan man lage konspirasjonsteorier om hele serien. Ikke noe poeng i det, imo.

Det de derimot gjør bra er at de lar det være såpass store, uforklarte rom mellom spillene til at fantasien kan gå litt løpsk på hva som har skjedd der.

Det her minner meg på at jeg må få kommet meg videre med bloggen jeg startet såvidt på.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Siterer Quinzel:
Spoiler:


For meg blir det like søkt som teorien om at Ash Ketchum ligger i koma.
  • 0
I morgen så er det planlagt at flere brukere skal spille Uncharted 4 online.

Kan vi planleggen et tidspunkt som passer for alle? Og hvem som skal delta? So far er vi 100% sikkert 4 personer. Vet ikke hva maks antall spillere er, mulig det er 5-6, og da er det snart fult. Siden to står på kanskje.

Men vi kan fortsatt planlegge tidspunkt, for meg er det best etter 16:00 eller etter 19:00.
Skal vi spille vanlig multiplayer eller den coop modusen?

19:00 burde funke fint
"Laugh, and grow fat!" - Fatman, MGS2
  • 0
Siterer Quinzel:
Men vi kan fortsatt planlegge tidspunkt, for meg er det best etter 16:00 eller etter 19:00.

Jeg hadde nok foretrukket kl 16.00 her.

Siterer Quinzel:
Vet ikke hva maks antall spillere er, mulig det er 5-6, og da er det snart fult.

Etter det jeg har funnet ut så er det 5 som er maks. Vi er vel 3 stk og to på kanskje.
  • 0
Så Quinzel, Crazy Kraken, Xtord på skal og meg og SirGalahad på kanskje?

Må se an formen imorgen. Planlegger å drikke idag, så da blir det nok lite søvn. Blandet alkohol med sovetabletten igår, og fikk beskjed om å prøve å ikke gjøre det igjen da jeg fikk panikk og ringte 113.

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!