Test: NZXT Avatar

Jeg sier at pakken er liten, fordi det er den iallefall sammenlignet med embalasjen fra konkurrenter som Razer, Microsoft og Logitech. Det er likevel ingen grunn til å tro at NZXT, som kun har vært på markedet med sine PC-kabinetter i få år, og som produserer Avatar som sin aller første mus, har valgt den lite anseelige innpakkingen ut av respekt for sine mye større konkurrenter. Det har de iallefall ingen grunn til.

Tvert imot er det kanskje positivt at NZXT velger å spare litt på papp og plastik i disse miljøkrise-dager. Det er unødvendig med embalasje som er fem ganger volumet til musen den skal inneholde. Særlig når det kan gjøres så minimalistisk og elegant som hos NZXT. Etter å ha åpnet coveret, som er lukket med borrelås, får man se musen gjennom plastikkbeskyttelsen og den fyller embalasjen godt ut. Jeg ble dessuten forbauset over hvor lett det var å åpne innpakkningen helt og ta ut musen samt manualen som var gjemt inne i coversiden. For en gangs skyld slapp jeg å trå til med kniv for å bryte meg inn i embalasjen. Og det korter selvfølgelig ned på den dyrebare tiden som blir sløst bort før man får plugget i musen og satt den i sving.
Musen fungerte forøvrig fint med kun plug & play, men det var greit å få installert programmvaren så jeg kunne bruke macroknappene. Instruksjonene i manualen var herlig minimalistiske og etter et par "please do" ditt og "please do" datt var programvaren installert. Typisk nok ville de dog ha meg til å reboote Windows "for at alt skulle fungere optimalt".

Det første jeg bemerket ved Avatars design var at den med de blå lysende linjene i lengderetning langs kantene har en profil som ligner noe på Roccat Kone. Men Avatar er slankere enn Kone, dessuten er det verd å bemerke at Avatar er designet for å appelere til både høyre- og venstrehendte. Dermed er musen symetrisk, og uten hellingen til høyre som mange mus har.

Den lange og slanke formen med en avrundet helling helt i ryggen av musen gir svært godt grep for håndflaten min. Musen ligger derfor svært godt i hånden og gir god støtte for håndbaken. NZXT har dessuten utstyrt Avatar med et par "vinger", plassert helt bak på musen. Dette hinter tydelig om designinspirasjon fra jagerfly, eller eventuellt romferger, med vinger som er plassert helt i den bakre enden av flykroppen, og er et svært stilig tilskudd.

Tommelen ligger godt langs musens side som er dekket med gummi for at grepet ikke skal glippe etter mange timers svette spilløkter. Backdroppet her er at høyre side, der jeg som høyrehendt hviler de øvrige fingrene utover tommel og pekefinger, er identisk utformet. Jeg savner ikke senkningen mot høyre i høyre museknapp, men grepet kan bli noe awkward for fingrene som ikke finner noe naturlig leie på høyre side av musen.

Dette er dog noe man vender seg til og bør ikke skape de helt store problemer. For venstrehendte vil uansett en symetrisk utformet spillmus være en sjelden og velkommen velsignelse.

Musen har 7 knapper inkludert scrollehjulet.. Alle 7 knappene kan konfigureres til ulike kommandoer i den medfølgende programvaren som du finner på en liten driver-CD på bakerste side i manualen. Programvaren gir forøvrig en rekke valgmuligheter inkludert muligheten til å justere dpi med x- og y-aksen uavhengige av hverandre, samt muligheten til å stille polling raten opptil 1000 Hz, noe som gir raskere overføring fra mus til PC.

Knappene på musen oppleves likevel som noe trege, og både de to macroknappene bak scrollehjulet som egner seg til å endre dpi og de to macroknappene på hver flanke av musen må trykkes uforholdsmessig langt inn for å gi respons. Også museknappene er ørlite trege, men ikke så ille at det irriterer eller ødelegger.

Et offer for symetrien er derimot de to macroknappene på musens side. Fra de fleste spillmus er jeg vant til at disse er plassert på venstre side ved tommelen. På avatar er disse istedenfor plassert på hver sin side av musen. Jeg foretrekker absolutt å operere begge disse ved hjelp av tommelen. Å operere den ene ved hjelp av lillefingeren opplever jeg som krøkete og tregt. Men når musen skal være for både høyre- og venstrehendte er dette et nødvendig og akseptabelt offer.

I bruk fungerer musen på mange måter svært bra. Museføttene av teflon gir veldig god glid og musen er heller ikke spesielt tung. Den optiske sensoren, som er relativt uvanlig blant stadig flere laserbaserte spillmus, virker både sensitiv og presis med sine fra 600 til 2600 dpi. Men på blanke museflater henger sensoren ørlite grann etter.

Hvilken dpi musen kjører for øyeblikket indikeres ved blå lys i en led-indikator på venstre side - det eneste innslaget av manglende symetri på musens overflate. Dessverre kan man kun velge mellom 4 forutbestemte dpi-profiler som ikke kan stilles inn mer valgfritt på egenhånd. 600 er heller ikke en helt overbevisende nedre grense.

NZXT har med Avatar utført mange gode løsninger og laget en gjennomført og god mus. Likevel er det noen punkter der jeg mener de har gått for feil løsning; mange av disse skyldes nok tilpassingen til venstrehendte gamere, og disse trekker en hel del ned. Men for kanskje noe stive 600 kroner får du en avansert og god mus og om du tror disse punktene vil være mindre fremtredende for deg kan dette godt være nettopp musen du bør kjøpe. Avatar er absolutt et verdig første forsøk fra NZXT.