Smarttelefoner er den nyeste teknologitrenden til å entre allemannseie. Mens det for bare få år siden var telefoner forbeholdt forretningsfolk i nypresset dress og med stresskofferten parat, favner nå smartmobilmarkedet mye bredere. Du må ikke lenger snakke høyt og uanfektet inn i et håndfrisett på toget eller trikken om siste børsmelding eller om matrikulering, latente tap og verdiporteføljer for at det skal være sannsynlig at du har en smart telefon i lommen.
Stadig flere ikke-profesjonelle konsumenter, særlig unge, er nå utstyrt med en mobil som knapt kan ringe, men som til gjengjeld kan gjøre stort sett alle oppgaver PC-en din kan, og likevel får plass i lommen din.

For oss gamere er dette en positiv trend. For med stadig kraftigere prosessorer i mobiltelefonene kommer også stadig mer avanserte spill til denne plattformen. For bare få år siden måtte du ha en klumpete Nintendo DS eller Sony PSP i lommen sammen med mobiltelefonen, hvis du ikke var fornøyd med Snake og Tetris som mobilt tidsfordriv. Med kommersialiseringen av mobiltelefoner med tildels kraftige grafikkløsninger strømmer også spillutviklere til dette nye markedet som fremdeles befinner seg i oppstartsgropa.
Etter å ha hatt HTC Wildfire i hendene i knappe to uker skal jeg nå forsøke å komme med en oppsummering.

HTC Wildfire er blant de billigste smarttelefonene på markedet. Med en pris på knappe 2100 kroner er dette blant de mest tilgjengelige Android-mobilene rent prismessig. Det er også HTCs nyeste mobil på det norske markedet. Spørsmålet er om denne telefonen kan leve opp til forventningene vi stiller til produsenten som står bak den svært positivt omtalte HTC Desire i andre enden av prisskalaen.

Grunnleggende funksjoner
Vi kan starte med å si at HTC Wildfire er en bra telefon. Det vil si, den håndterer det å ringe og å sende SMS bra. Denne funksjonaliteten er lett tilgjengelig fra startmenyen så du slipper å bla deg gjennom Androids menyer for å starte en samtale eller skrive en SMS. Det er imidlertid god lyd i telefonens høyttalere og mikrofon, så du høres klart og tydelig i den andre enden av linjen.

Kameraet er også blitt å regne for en basisfunksjon i enhver telefon med respekt for seg selv. Nå har aldri HTC vært kjent for sin gode kameraoptikk, snarere tvert imot, og heller ikke denne gangen imponerer de. Vi må dessverre si at fargegjengivelsen er noe platt og grå, foruten at ansikter kan bli seende ut som alt fra gule til knallrøde hvis du ikke er veldig påpasselig med lyssetting.

Man kan også ta film, men dette blir noe den samme opplevelsen som med bilder. Det fungerer brukbart om målet er å dokumentere, men det egner seg sjelden i fotoalbumet.

Batteritid
HTC Wildfire er utstyrt med et batteri på 1300mAh. Ettersom skjermen ikke er spesielt høyoppløst skulle vi forvente at dette batteriet ville holde en stund, tross det at 1300mAh er mindre enn hva mange konkurrenter kan skilte med. Som med alle smarttelefoner erfarer vi da også at ved konstant bruk av både Bluetooth, GPS og trådløse nettverkstilkoblinger, samt ulike applikasjoner kjørende, er gjenværende batteritid kritisk lav etter knapt én dag. Dette er forsåvidt ikke imponerende, men er noe man vil oppleve fra de fleste smarttelefoner. Under noe mer moderat bruk og færre trådløse tilkoblinger er vi derimot noe skuffet over at telefonen jevnt over sliter med å holde batteriet i mer enn halvannen dag og må dyttes i laderen i det øyeblikket vi kommer hjem for å redde siste livsgnist. Jevnt over er batteritiden dårligere enn vi kunne forvente med disse spesifikasjonene på papiret.

Batteritiden kan riktignok forbedres, ifølge HTC, ved å lade enheten først helt opp, og deretter skru den av og lade den litt til. ( http://forum.xda-developers.com/showthread.php?t=712990 via http://www.dinside.no/849526/dobbel-batteritid-paa-htc-desire ) Vi har dog latt være å undersøke denne påstanden i vår test, og har heller ikke tatt høyde for det i konklusjonen, da forbrukere som har testet trikset melder om svært ulike resultater. Det er heller ikke alle som har anledning til slik etappevis lading av mobilen.

HTC Sense
HTC har som alltid utstyrt telefonene sine med sitt egendefinerte grensesnitt, som ligger integrert i Android operativsystemet. Dette er noe alle de store produsentene gjør, for å skape sin egen opplevelse av Android. HTC kaller sitt grensesnitt for HTC Sense og det regnes av mange som det mest fullkomne skallet til Android. Vi skal ikke bestride dette, og applauderer HTC for deres stilige og brukervennlige grensesnitt. Men på Wildfire opplever vi at HTC har gjort Sense noe tungt for maskinvaren og vi opplever tidvis lang og frustrerende lagg, samtidig som det aldri er riktig så smidig som det skal være - og er på HTCs øvrige modeller. Dette er skuffende, og noen ganger frustrerende. Det er også skuffende at HTC har valgt å ikke integrere muligheten for å deaktivere HTC Sense, og dermed ikke gjør det mulig for konsumenten å fjerne grensesnittet og bruke Android direkte, noe som utvilsomt ville gjort telefonen raskere og mer responsiv.

Tregheten merker vi både når vi blar i HTCs grensesnitt og når vi er inne i enkelte applikasjoner.

Software
Forøvrig er Wildfire utstyrt med Android versjon 2.1, men HTC har lovet støtte for gratis offisiell oppgradering til Android 2.2, også kalt Froyo. HTC har også utstyrt telefonen med sitt eget grensesnitt for sosiale nettverk, kalt Peep, som er godt integrert i HTC Sense. Her får du full tilgang til din Facebook-profil, Twitter-konto og Flickr-konto. Facebook-kontaktene dine blir også synkronisert og all informasjon HTC kan hente inn blir lagt til i kontaktlisten på telefonen automatisk. Bursdagene til Facebook-vennene dine blir også automatisk lagt til i kalenderen. Dette kan føles litt påtrengende for noen, men det er valgfritt å legge inn de sosiale mediene på telefonen. Vi skulle dog kanskje likt om det var mulig å velge hvilken informasjon Wildfire skulle synkronisere.

HTC har også inkludert en del andre nyttige widgets og applikasjoner. Deriblant RSS-leser og en veldig stilig - men treg - værapplikasjon. Også kan man selvfølgelig også finne nesten hva det skal være av nyttige verktøy og applikasjoner på Android Market.

Ingen filutforsker
En ting vi finner merkelig er at HTC ikke har utstyrt telefonen med en egen filutforsker. Dermed er det ingen måte du kan søke eller bla gjennom filene du har lagret på enheten eller minnekortet uten å laste ned en filutforsker-app til enheten.

Skjerm
Så skal vi vende tilbake til skjermen da. Den har en oppløsning på 240x320 pixler. I dagens mobilmarked er dette en svært lav oppløsning for en skjerm på 3.2 tommer. Det gjør at ved visning av nettsider er det så å si umulig å lese noe som helst før man zoomer inn. Dette gjelder også for norske nettaviser, at skjermen er for lavoppløst for å lese nettavisenes forsider uten å zoome inn på hver enkelt overskrift. Vi er derimot fornøyd med at telefonen har støtte for å zoome ved hjelp av to fingre.

Skjermen er kapasitiv. Det vil si at den registrerer varmen i fingeren din ved berøring og man slipper å trykke ned skjermen for at berøringen skal registreres, slik noen vil være vant til fra HTCs tidligere telefoner. Wildfires skjerm er veldig sensitiv og responsiv og har ikke noen problemer med å registrere kommandoene du utfører på skjermen. Rett under skjermen finner man også fire berøringsfølsomme knapper. En Hjem-tast. En Meny-tast. En Tilbake-tast. Og en tast for å bringe frem søk. Problemet er at disse er plassert så tett under skjermen. Når du skriver på skjermtastaturet, enten det er i landskapsmodus eller med telefonen i vanlig stilling, så er det forferdelig lett å komme såvidt borti enten Hjem-tasten eller Tilbake-tasten, og vips så er du ute av programmet og tilbake til startskjermen. Dette oppleves fryktelig irriterende. Tastene burde absolutt ikke vært plassert der, om det ser aldri så stilig ut.

Mail
Enheten har en god mailklient og mulighet for full integrering med en Google Account. Men mens SMS stort sett går bra, så blir det kludrete med en gang man skal skrive en lengre e-post på telefonen. Den 3.2 tommer store skjermen er ikke overraskende litt for liten til at det er fullt ut funksjonelt å skrive lengre tekster på den. Det blir fort mye trykking på nabotasten istedenfor den tenkte tasten. Og selv om HTCs ordbokfunksjon kan hjelpe deg med å foreslå alternative ord om du har trykket en bokstav feil, så er denne helt ubrukelig hvis du, istedenfor tasten ved siden av, kommer nær raden over eller under. Siden du på en berøringsfølsom skjerm ikke har noe fysisk som markerer tastene blir det fort til at du ser svært mye ned på skjermen for å lokalisere tastene du skal trykke, og dette er ikke like praktisk i alle situasjoner. Det senker også skrivehastigheten betraktelig. Selvsagt er dette noe som rammer alle telefoner med kun skjermtastatur, men med den lille skjermen du får på en slik billigtelefon er det et ekstra markant problem.

Ordbokfunksjonen skal også ha deg til å stoppe opp nesten hele tiden for å vurdere om den har valgt riktig ord som tolkning av din halveis presise knoting. Dette resulterte i at vi skrudde av ordboken i frustrasjon, og heller konsentrerte oss mer om skjermen for å få det korrekt.

Tekstkomposisjon
For komponering av lengre tekster er det rett og slett ingenting som duger like godt med skjermtastatur som en skikkelig profftelefon med et fysisk tastatur. Under komponering av lengre beskjeder griper jeg meg stadig i å lengte tilbake til min trege, gamle, Windows-baserte, men Qwerty-utstyrte HTC Touch Pro, som ikke er hva den engang var, men som fremdeles gjør en god jobb.

Wildfire kan heller ikke i utgangspunktet redigere eller skape Office-dokumenter. Man er i tilfelle nødt til å kjøpe en Office-applikasjon separat. Telefonen er utstyrt med QuickOffice som lar deg lese Word-filer, uten å markere tekst eller redigere, men med den dårlige skjermen er denne applikasjonen totalt ubrukelig med mindre du har lagret dokumentet med unaturlig stor skriftstørrelse.

Spill
Selv om dette først og fremst er en praktisk duppeditt og en liten datamaskin du kan bære med deg i lommen, så skal vi ikke helt se bort fra at denne enheten også kan brukes som underholdningsmaskin. Det finnes nemlig en svært lang liste med spill på Android Market, som er Googles ekvivalent til Apples AppStore. Her er det både gratis spill og spill du må betale for. Det er mye hjernetrim og pek og klikk-spill. Men vi er litt skuffet over at det er så få spill som er mer enn bare helt flat 2D i fugleperspektiv. Vi skulle gjerne ha sett noe til de grafikkutfordrende bilspillene og FPS-spillene som er tilgjengelige på AppStore. Nå finnes det noen slike spill, fra utviklere som ikke er fornøyd med hvordan Google driver Android Market og som derfor tilbyr sine spill for Android i sin egen nettbutikk, men det skulle vært så mye mer. Årsaken kan være det at det er så stort spenn i markedet for Androidtelefoner, med veldig ulike spesifikasjoner og grafikkrefter; i motsetning til Apple som tilbyr bare én telefon. Vi gleder oss som gamere derfor over at Electronic Arts for få dager siden annonserte at de ville utvide sin satsning på det mobile markedet og utvikle spill også til Android-plattformen (vi skal ikke glemme at EA har étt spill til Android i sitt sortiment). Enn så lenge må vi dog klare oss med det som alt finnes.

Byggekvalitet
Om innmaten ikke er helt hva vi hadde håpet på, så er byggekvaliteten absolutt berømmelig. Enheten er slank, og med et metallisk farget deksel på baksiden og en gjennomført solid bygning over hele enheten, som også ser svært stilig og profesjonelt ut, er det ikke med et snev av rosa i ansiktet at jeg kan dra frem denne enheten på toget eller bussen - omringet av travle businessmenn som snakker ustanselig om makroøkonomi og deflasjoner - for å spille litt Teeter eller PacMan.

Øvrig
Telefonen har støtte for MicroSD-kort på opptil 32 GB. Ettersom mobilen har begrenset minne er det dessverre slik at en del funksjoner krever at du har et minnekort installert i telefonen til enhver tid. Vi kunne for eksempel ikke ta bilder før vi hadde installert vårt minnekort.

For navigasjon har telefonen både innebygget kompass og GPS-mottaker. Dessuten følger det med en Google Maps-applikasjon, men for å se kart er du nødt til å være koblet opp mot internett, enten via WiFi eller 3G. Med en app kan vi heldigvis lagre kartdata på minnekortet så vi slipper dyre datanedlastninger når vi går oss bort. GPS-en kan også brukes til å geotagge bildene man tar med telefonen, noe vi finner hendig.

På grunn av at vårt eksemplar av enheten er et testeksemplar fikk vi ikke testet telefonen med HTC Sync som er programmet for å synkronisere enheten med PCen. Vi kunne likevel koble telefonen til en PC og bruke den som en vanlig, om enn dyr, minnepinne.

Konklusjon
HTC Wildfire koster bare ca. 2200 kroner. Blant smarttelefoner er dette derfor en skikkelig billigtelefon, en av de billigste på markedet. Den er proppfull med proffunksjoner og med Android under beltet gir den store muligheter. Hadde det ikke vært for at den tidvis er ulidelig treg og har en dårlig skjerm hadde den kanskje vært en kurant inngangsport til smartmobilmarkedet. Den har smarte og kule funksjoner; som lommelykt og full integrering med sosiale nettverk. Men til syvende og sist er telefonen alltid litt for treg, alltid litt for knotete og alltid litt for lavt batterinivå. Det finnes andre billige smartmobiler som glatt utmanøvrerer denne, selv om designet og byggekvaliteten til Wildfire er bedre.