Kall meg gjerne Kaptein Obvious, men det første jeg la merke til da jeg tok Sony Ericssons Xperia X10 Mini opp av esken, var at den er liten. Rettere sagt, svært liten. Selv om jeg var fullt forberedt på å plukke opp verdens minste smarttelefon, så overrasket den minimale størrelsen og den lave vekten.

Telefonen har et funksjonelt, men minimalistisk design. Den svake krummingen i dekselet på baksiden er både stilfult og praktisk. Den ligger godt i hånden, både ved bruk og mens man ringer. Når jeg kjenner hvor lett den er får jeg lyst til å bare leke med den med fingrene og kaste den opp i luften for så å ta den imot. Den føles tilstrekkelig solid ut også, men hvor mange ganger den tåler å falle i gulvet får være tema for en annen tekst, så jeg behersker meg.

Telefonen har en skjerm på 2.6 tommer som tar opp nesten hele fronten. Under skjermen befinner det seg tre fysiske taster. Én menyknapp som åpner valg for programmet eller menyen du befinner deg i og som også fungerer som tasten for å låse opp skjermlåsen. Én knapp som tar deg tilbake til startskjermen uansett hvor du befinner deg. Og én tilbakeknapp. På toppen av telefonen finnes en tast som slår av og på skjermen, eller dersom du holder den inne lenger slår telefonen av eller på. På siden befinner det seg to volumknapper og en dedikert kameraknapp. På baksiden er et 5.04 pixler kamera og et LED-lys som fungrer som en slags blitz. På undersiden er en kontakt for headsett, og en kontakt for mini-USB-tilkobling som fungerer både ved lading og overføring til PC. USB-kontakten er beskyttet av en gummiplugg.

Telefonen følger med fem deksler i tillegg til det sorte den er kledd i i utgangspunktet. De andre dekslene føles ikke like solide som det originale, og er også blankere og glattere, men med en gang jeg kler telefonen i det rosa dekselet føles den fremdeles solid. At Sony Ericsson har valgt å la det følge med hele fem deksler du kan bruke til å gjøre telefonen mer personlig plasserer jeg i pluss-margen. Etter å ha gått en stund rundt med det rosa dekselet nettopp fordi det føltes kleint, endte jeg opp med det gulgrønne dekselet som min personlige favoritt.

Å skifte deksel er forbausende lett. Jeg har knapt vært borte i noen telefon der det er så lett å skifte deksel, men der det likevel sitter som støpt når telefonen er i vanlig bruk. Det er bare å vippe dekselet av. Mange produsenter lager telefondeksler man må lirke og lirke for å få av, eller be om assistanse fra nærmeste jente med lange negler.

Skjermen på X10 Mini er kapasitiv. Det vil si at den 2.6 tommers skjermen brukes til manøvrering i menyer og programmer ved at den registrerer berøring med fingrene. Du slipper å trykke ned skjermen, slik motsatsen resistive trykkskjermer krever. Dette åpner for veldig enkel manøvrering og at du sjelden opplever at skjermen ikke registrerer instruksjonene dine.

Sony Ericsson Xperia X10 Mini leveres med operativsystemet Android 1.6. Med hensyn på at Google nå er nådd Android versjon 2.2 er dette relativt utdatert for øyeblikket. Heldigvis lar Sony Ericsson deg enkelt, via programvare som følger med telefonen og som du kan installere når du kobler enheten til en PC via USB, oppgradere til Android 2.1.

Programvaren som følger med X10 Mini kaller Sony Ericsson for PC Companion. Den kan installeres fra telefonen når du kobler denne til PCen første gang, eller du kan laste ned siste versjon av programvaren rett fra Sony Ericssons nettsider. Programvaren lar deg utforske på PCen alle filer som ligger på minnekortet som sitter i telefonen og i selve telefonminnet. Programvaren har også enkle alternativer for å synkronisere medieinnhold mellom telefonminnet og PCen. Dessverre er PC Companion kun tilgjengelig til Windows operativsystem.

Når X10 Mini har en såpass beskjeden størrelse, så betyr det også at skjermen blir like mini. På den 2.6 tommers skjermen får man ikke pakket inn all verdens med informasjon. Og dersom man likevel forsøker det kan det fort bli fryktelig smått. Bare å skulle starte og surfe i den medfølgende webleseren bød på en bitteliten utfordring i det å treffe søkeknappen etter å ha skrevet inn URLen www.gamereactor.no. Det er selvsagt at på en så liten skjerm blir det knotete å manøvrere rundt på en vanlig internettside.

Med 240x320 pixler presset inn blir skjermen rimelig skarp, men ikke nok til å hevde seg særlig. Å se på film er selvfølgelig lite aktuelt på en så liten skjerm, men Youtube-filmer kan den med fordel vise. Man kan huke av under instillinger for at skjermen automatisk skal vende seg i landskapsmodus etter hvordan du holder den. Ellers vil programmer som krever det gjøre dette av seg selv.

Du får ikke plass til mange programikoner av gangen på den lille skjermen, men Sony Ericssons menysystem lar deg plassere programmene lett tilgjengelig akkurat der du ønsker, med de fire viktigste programmene i hvert sitt hjørne på startskjermen. Det er aldri vanskelig eller tidkrevende å finne frem til alle programmene du har på telefonen. Både de du har installert selv og de som er forhåndsinstallert.

Telefonen følger med en egen Facebook-applikasjon og en Gmail-applikasjon for å nevne noe, og det er både enkelt å legge inn profilene sine og å bruke programmene. De presenterer informasjonen smart og oversiktlig på den lille skjermen. Den medfølgende nettleseren gir dessverre ingen mulighet for å zoome med to fingre eller dobbelttapp. Man må bruke zoomeknappene i menyen.

Jeg forsøkte selvfølgelig å spille noen spill på telefonen for å se hvordan den fungerer til tidsfordriv. Et par forhåndsinstallerte spill fantes, men det ble ganske vanskelig å styre presist på den lille skjermen. Jeg lette meg deretter frem til det berømte Angry Birds på Android Market. Dette startet fint, men med en gang jeg forsøkte å spille det frøs spillet. Spillet viste bare en sort skjerm og gav ingen respons. Til slutt brukte jeg menyknappen til å gå tilbake til startskjermen. Her kom nok et problem til syne. X10 Mini har ingen oppgavebehandler installert som jeg kunne finne for å få slått av det krasjede programmet. Jeg kunne høre musikken fra Angry Birds i telefonens høytalere, men ikke skru av spillet uten å slå av og på telefonen. Oppgavebehandlere finnes tilgjengelig for nedlasting på Android Market, men kunne godt ha fulgt med som forhåndsinstallert programvare.

Foruten de selvsagte mulighetene for å skrive SMS og mail finnes kun et enkelt tekstredigeringsprogram for notater på telefonen. På Android Market finnes det derimot en rekke tilgjengelige tekstbehandlere. Tastaturet Sony Ericsson har levert med er kun et virtuelt mobiltastatur, og ikke noe virtuelt QWERTY-tastatur. På den lille skjermen er dette helt sikkert det beste, selv om noe av grunnen til at jeg personlig foretrekker smarttelefoner er nettopp QWERTY-tastaturene. Om man insisterer kan man finne mange tilgjengelige alternativer på Android Market, men ulempen er at det fort blir ekstremt knotete på den lille skjermen.

Den prediktive skrivehjelpen til mobiltastaturet opplevde jeg som smått håpløs, men utover det var det medfølgende tastaturet veldig responsivt og med velproporsjonerte taster som var enkle å treffe. Men hastighetene når jeg skriver på et slikt tastatur kan aldri måle seg med et QWERTY-tastatur.

Å åpne telefonen etter at skjermen var slått seg av og tastelåsen var på var litt vrient. Det er veldig enkle trinn som skal til, men responsen når jeg trykker inn tasten på toppen av telefonen er svært treg, og ofte tror jeg at den ikke har registrert trykket mitt, slik at jeg trykker en gang til, bare for å oppleve at skjermen slår seg på, og så lynraskt av igjen. Siden tasten på toppen er ganske liten hender det også ofte at jeg ikke trykker dypt nok, så det blir fort en litt møysommelig prosess å skru av skjermlåsen den veien. Dersom jeg heller trykker to ganger på den venstre tasten under skjermen låser telefonen seg raskt opp fant jeg ut etter noe tid.

Mens menyene ellers er raske og responsive å bla igjennom, så er det også ganske ofte at enkelte programmer jeg forsøker å åpne ikke responderer før jeg har klikket minst fire ganger.

Utover de grunnleggende programmene i Android, slik som Gmail, Facebook, Android Market, Google Maps Youtube-applikasjon osv. er X10 Mini også utstyrt med en rekke andre programmer som gjør dette til mer av en smarttelefon. Den har fått Sony Ericssons TrackID, tjenesten som tar opp sangsnutter og gir deg navnet på dem, og Neoreader, som lar telefonen lese strekkoder med kameraet.

Kameraet har forøvrig 5 megapixler og den dedikerte kameraknappen er veldig velkommen. Kameraet tar rimelig bra bilder for en smarttelefon i denne prisklassen, men det er strippet for innstillinger og tilogmed zoom. Bildene blir derfor helt ordinære. Også musikkspilleren er grei, men uten noen avanserte muligheter. Til gjengjeld gjør det at telefonen er utstyrt med 3.5 mm minijack at du kan koble til dine egne høretelefoner og ikke er låst til de som leveres med fra Sony Ericsson.

Gamereactor har tidligere skrevet om én av de billige smarttelefonene som er på markedet, HTC Wildfire. Denne nådde ikke helt opp, blant annet på grunn av treghet. Med en mindre skjerm, og lettere menyer lider ikke Sony Ericssons Xperia X10 Mini av de samme treghetsproblemene. Den klarer alle de grunnleggende telefonfunksjonene med stjerne i margen og heller ikke lyden lider noe av den beskjedne størrelsen. Prosessoren på 600MHz er nok til å drive et par programmer samtidig, og batteritiden er mer enn brukbar for en smarttelefon. Vi fikk telefonen til å vare tre-fire døgn med relativt aktiv bruk. Den har WiFi som gir rask tilkobling til hjemmenettverk og på jobben, men er også utstyrt med 3G og Super-3G. Dette koster selvfølgelig ekstra til mobiloperatøren å benytte seg av. Telefonen er også utstyrt med radio for deg som anser det som viktig.

Til syvende og sist føles dette mer som en svært avansert mobiltelefon, fremfor noen fullverdig smarttelefon. X10 Mini gjør en god jobb med den standard mobilfunksjonaliteten, men størrelsen og de nedstrippede menyene legger begrensninger på nytten som profftelefon.