SteelSeries Spectrum 7XB er et headset for Xbox 360. Den fungerer som lydkilde for PS3 og PC også, men her fungerer ikke mikrofonen som forblir eksklusiv for kryssboksen. Dermed blir dette umiddelbart en dyrere opplevelse, og spørsmålet «er det verdt pengene?» dukker fortløpende opp i tenkeboksen.

Dette er et headset som tilbyr trådløst grensesnitt. Det fungerer ved hjelp av en sender man kobler til konsollen samt en 3,5 mm phonokabel med overgang man bruker som lydkabel. Skal man ta i bruk mikrofonen for kommunikasjon, er man likevel nødt til å ta i bruk en kabel som går fra den ene øreklokka til håndkontrollen.

SteelSeries skal krediteres for det trådløse grensesnittet. Til å være lydentusiast som applauderer trådbaserte produkter, må jeg innrømme at den trådløse funksjonaliteten har gitt meg så smått en ny forkjærlighet. Å slippe å skubbe til kabelen, flytte på den fordi den napper ubehagelig i headsettet eller krøller seg fast i andre gjenstander er en frihet jeg setter høyt ved det trådløse aspektet. Spectrum 7XB leverer den trådløse lyden uten noen merkbar forsinkelse og plutselige forvrengninger i lyden.

Det er likevel noen abstrakte funksjoner som burde implementeres til det trådløse designet. Den fungerende rekkevidden er ikke noe å skryte av. Etter å ha beveget meg omkring fem meter vekk fra senderen er det noe som begynner å skurre, lyden får plutselige forvrengninger og etter omkring en meter til vekk fra senderen, faller lyden tidvis ut fullstendig. Dermed kan man se langt etter å bruke headsettet som annet enn ørevarmere og hørselvern i andre rom enn der senderen befinner seg.

En annen ting er at headsettet krever batterier av trippel-A-typen. Det forundrer meg hvorfor et headset til 1300 kroner ikke har en egen ladestasjon eller noen form for oppladbare batterier, og dette er et designvalg som er sårt savnet da man må sørge for å ha tilgang på AAA-batterier, enten i engangsform eller oppladbare.

Noe som definitivt vekket oppsikt ved første øyekast, er den særegne formen på headsettet, og da ikke i spesielt positivt retning. Hodestøtten på toppen virker beregnet på personer med et enormt flatt topplokk. Formen på headsettet nærmer seg noe kvadratisk når øreklokkene strekkes ut, og man vil umulig kunne sitte i offentlige rom uten å få skråblikk fra forbipasserende. Kanskje dette er trendy design 30 år inn i fremtiden, SteelSeries. Kanskje. Men ikke nå.

Til tross for den merkelige formen, sitter de desto bedre på hodet. Øreklokkene er myke som babyhud og man tynges ikke av å sitte med de flere timer i strekk, om ikke annet kan man bli litt svett på ørene på grunn av skinnet. SteelSeries har også tenkt en del fleksibilitet i designet. Øreklokkene kan vinkles og vendes en god del, men hovedprinsippet er at de også kan demonteres for enkel frakt. Hele headsettet kan demonteres til tre deler - to for øreklokkene og et for hodebøylen.

Det finnes en knapp på høyre øreklokke som styrer ulike former for forhåndsdefinerte lydinnstillinger. Her finner vi vanlig (balanserte) modus, Performance (fremhever bakgrunnsdetaljene i lydbildet), Immersion (når man ønsker å dra på med mye bass) og Entertainment (noe mer bass enn ellers og som er beregnet på film og musikk).

Etter en utbrodert test av lydkvaliteten til både spill, musikk og film, har jeg funnet ut at det ikke er ren plankekjøring hele veien. Disse nevnte jevnstillerne sliter med lydkvaliteten, og jeg opplever at standardmodusen er den eneste som ikke gir meg migrene. Jeg klarer ikke annet enn å forkaste lyden på de andre modusene. Performance fungerer halvhjertet, men sliter med skrapete diskant. Bassen på de andre modusene er for tilstedeværende. Det høres ut som basselementene blir tøylet langt over sin egen grense og de produserer ujevn lyd som minner om sprengte elementer.

Lyden leverer udiskutabelt best i vanlig modus, urørt av forvrengninger og omstillinger. Her fungerer lyden utvilsomt mer enn kurant. Headsettet har stereolyd, og jeg vil derfor anta at elementene drives lettere enn surroundkonkurrentene. Stereolyden i headsettet er derfor noe av det bedre man får. Sammenlignet med Tritton AX Pro, leverer den stereolyden i nesten samme gate som surroundkonkurrenten om AX Pro settes i stereomodus. En prestasjon i seg selv da AX Pro er prissatt til omtrent to lapper.

Med fokus på profesjonell spilling, finner man også et par andre ekstrafunksjoner. LiveMix er en funksjon som gjør det mulig for spillere å justere lyden fra spillet og talen fra medspillere om hverandre. Irriterer du deg over at det er vanskelig å høre medspillere samtidig som du foretrekker høy spillyd, da vil headsettet automatisk nedjustere lyden fra spillet når en medspiller snakker.

Mikrofonen sitter på venstre øreklokke og har muligheten for å rulles inn slik at den blir minimalt synlig. Den er også generelt veldig fleksibel å justere slik at den ikke kommer i veien. Jeg skulle ønske at mikrofonen kunne trekkes ut enda litt lenger, for skulle du være lavmælt i brødhølet, kan det bli problematisk for mikrofonen å fange opp det du sier.

Konklusjon:
SteelSeries bringer ikke noe banebrytende på banen med Spectrum 7XB. Dette er den trådløse storebroren til Spectrum 5XB. Med et design som fikk meg til å heve litt på øyenbrynene og lyd med muligheter som egentlig ikke var særlig praktiske, kan det diskuteres hvorvidt det er verdt å betale noen hundre kroner ekstra for å få det trådløst. Likefullt er dette et solid headset som leverer fornøyelig stereolyd og mange snedige designløsninger, alt i komfortabel trådløs form som fungerer overraskende bra.