Test: PNY XLR8 GeForce GTX 560

I utgangspunktet har Nvidida en logisk og lett forståelig måte de navngir kortene sine på. Høyere tall betyr som oftest et kraftigere kort. At de har hentet inn Ti-endelsen igjen ødelegger til en viss grad dette. Hvordan skiller man mellom GTX 560 Ti og GTX 560?

GTX 560 er på mange måter omtrent det samme kortet som GTX 560 Ti, men med en del uaktiverte shader-kjerner. Ti-versjonen har fulle 384 shadere, mens standardversjonen kun har 336. De har begge 32 ROP-enheter (Raster Operation Unit) og en 256-bit minnebusbredde med 1024MB GDDR5-minne. Spesifikasjonsmessig er det med andre ord nøyaktig det samme som forrige generasjons GTX 460, men med en litt annen kjernearkitektur. Der GTX 460 benyttet seg av GF104-kjernen, bruker GTX 560 GF114-kjernen. Som med alle andre kort basert på GF11x i forhold til GF1xx forventer vi betydelig lavere varmeutvikling og strømforbruk, og dermed høyere overklokkingspotensiale, i tillegg til generelt sett bedre ytelse. GTX 460 skalerte enormt godt overklokket, så det skal bli ekstra spennende å se hvordan dette gjør det.

Den nye kjernen er klokket raskere enn den gamle GF104-kjernen i GTX 460. Kjernefrekvensen er på 810 MHz, shader-kjernene er klokket til 1620 MHz og minnefrekvensen er på 4000 MHz effektivt. Med andre ord er GTX 560 nærmest identisk med GTX 460 spesifikasjonsmessig, men med klokkefrekvenser som minner mer om GTX 560 Ti. GTX 5xx-serien er basert på samme produksjonsprosess som GTX 4xx-serien, altså 40 nm. Det betyr at Nvidia ikke har kunnet presse inn flere transistorer uten at selve grafikkprosessoren, altså GF114-kjernen, ble tilsvarende større. Dermed har GTX 560 i likhet med 460 også 1.95 milliarder transistorer. Selv om mye tyder på at GTX 560 vil være en direkte videreutvikling av GTX 460, er ikke det tilfelle. GTX 460 er fortsatt tilgjengelig i en lavere del av markedet, og GTX 560 skal etter planen innta samme marked som AMDs Radeon HD 6870.

Design
PNY XLR8 GTX 560 er et referansebasert kort. Det vil si at kretskortet ikke er endret noe særlig av PNY utover standardkortene fra Nvidia selv. Det gjenspeiles blant annet i at klokkefrekvensene er nøyaktig de samme som på de fleste andre GTX 560-kort på markedet, og tilkoblingene på baksiden er også de samme. To dual-link DVI-porter og en mini-HDMI-tilkobling. Den eneste fremtredende forskjellen på kretskortet er at den nå er blå, ikke svart som på Nvidias design. Rent utseendemessig er det blå kretskortet utvilsomt det største ankepunktet jeg har. Flere og flere PC-byggere blir mer og mer opptatt av hvordan maskinene fremstår rent estetisk, og det er i så måte litt begrenset hvor mange steder et blått kretskort vil gli inn ubemerket. Det hadde absolutt vært en fordel om PNY gikk for den samme svarte fargen som stort sett alle andre med fordel kjører.

Det er ikke bare fargen på kretskortet som skiller PNYs kort fra resten, men også kjøleren. Den har gjennomgått en del modifikasjoner i forhold til referansedesignet. To varmerør av ganske betydelig størrelse sørger for at varmen føres effektivt vekk ifra kjernen, og ut i det som er en uvanlig stor varmespreder for et GTX 560-kort. Disse kjøles igjen av en enkelt sentermontert vifte på 80mm. Kjøleren har, mye på grunn av at viften er montert midt på, et åpent design. Det vil si at stort sett all den varme luften dumpes på innsiden av kabinettet ditt, ikke ut bak. Det vil derfor være en stor fordel om kabinettet ditt har en god luftgjennomstrømming for å kunne føre varmen helt ut. Hvis luftgjennomstrømmingen er så som så, vil temperaturene på både skjermkortet og resten av maskinen din lide av det. Hvis du derimot har adekvat med kjøling i kabinettet, er et åpent design som dette på en skjermkortkjøler også den mest effektive måten man kan kjøle et skjermkort på. Iallfall når det gjelder luftkjøling.

Selve kortet benytter seg, som stort sett absolutt alt som kan krype og gå av skjermkort i dag gjør, av PCI-Express 2.0-grensesnittet. Har du et PCI-Express 2.0 x16-spor vil stort sett kortet passe i maskinen din. Iallfall så lenge du har fysisk plass til det og strømforsyningen kan håndtere det. Når det gjelder fysisk plass burde de færreste oppleve noen form for problemer. Det er ikke noe enormt kort på noen som helst måte. Det måler omtrent 21,5 cm i lengde, og er derfor kortere enn et standard ATX-hovedkort er bredt. Strømkontaktene sitter dog montert mot fremsiden av kabinettet, så disse vil legge til omkring 2 cm til i lengde. Så lenge du har rundt 24-25 cm med plass fra baksiden av kabinettet ditt og fremover, vil det passe. Det krever to 6-pins PCI-E strømkontakter, og PNY anbefaler at strømforsyningen din burde være på minimum 450W med 24A på 12V-linjen.

Temperaturer og lydnivå
Først og fremst er det temperaturene som gjelder. Når kortet står idle, altså på skrivebordet uten at maskinen gjør noe som helst, ligger det på omkring 32 grader. Romtemperaturen er på 23 grader, noe som gir oss en deltatemperatur på kun 9 grader. Deltatemperatur vil si hvor mange grader over romtemperaturen kortet ligger. Det er i praksis kun denne temperaturen som gir et bilde av hvor god kjøleren virkelig er, ettersom den temperaturen for eksempel Hardware Monitor eller SpeedFan viser alltid vil avhenge av omgivelsene til maskinen din. Under tung belastning i 3DMark 11 stiger temperaturen til 64 grader, og fratrukket den samme romtemperaturen blir deltatemperaturen dermed 41 grader. Til sammenligning er dette omtrent nøyaktig samme temperaturer som MSIs Radeon HD 6850. Med tanke på at GTX 560 er en betydelig mer kompleks kjerne, samt kraftigere, gjør PNYs modifiserte kjøler en absolutt godkjent jobb.

Det store ankepunktet for kjøleren blir derfor lydnivået. Dessverre må den enslige 80mm-viften jobbe rimelig hardt for å holde temperaturen under kontroll. Med viftehastigheten satt til auto gikk den så høyt som 64 % under en runde 3DMark 11. Med tanke på at viften begynner å gjøre seg tydelig bemerket allerede ved 45-50 % er 64 % rimelig saftig rent lydmessig. På den andre siden vil viften kun være i nærheten av slike nivåer under svært tung belastning, altså stort sett spilling. De fleste av oss sitter vel enten med hodesettet på eller har annen lyd når vi spiller, og dette overdøver stort sett viftestøyen. Det er også fullt mulig å sette viften til og aldri bevege seg forbi 50-55 %, noe som vil gjøre undre for støyen. Det kommer dog på bekostning av temperaturene, som kjapt klatrer oppover. For å teste kjøleevnen uten at vifta skulle være hørbar i det hele tatt kjørte jeg 3DMark 11 med viftehastighet satt til 40 %, som er maksimum før den begynner å bli hørbar, og temperaturene makset da ut på hele 91 grader. Så det anbefales ikke.

Ytelse
Kortet testes i et utvalg av spill, og noen syntestiske benchmarks. Resultatene i spill oppgis i FPS, mens resultatene for benchmarkene oppgis i hver enkelt benchmarks tallsystem. Først litt om FPS. Det absolutte minimum for at et spillopplevelse skal kunne kalles flytende og spillbar er 30 FPS. Ved 45 FPS er det god flyt, og ved 60 FPS er spillopplevelsen optimal. Med andre ord er alt under 30 FPS for dårlig, alt mellom 30 og 60 FPS er høyst spillbart, mens over 60 FPS gir den beste opplevelsen. Alle spill kjøres på 1920x1080 oppløsning, med alle grafikkinnstillinger på maks.

Testsystem:
Prosessor: Intel Core i7-920 @ 4 GHz
Hovedkort: EVGA X58 Classified
RAM: Corsair Dominator GT 6GB @ 1600 MHz
Strømforsyning: Corsair HX 1050W
Monitor: BenQ G2411HD
Kabinett: Corsair Obsidian 800D (med tre ekstra 120mm-vifter i taket)
Operativsystem: Windows 7 Home Premium 64-bit
Driver: ForceWare 275.33

Crysis Warhead (DirectX 10)
Minimum: 22
Gjennomsnittlig: 34.57
Maksimum: 45

Så lenge gjennomsnittlig FPS ligger over 30 er man sikret en stort sett spillbar opplevelse. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at dette spillet krever sitt med absolutt alt makset ut, inkludert AA, så at et kort i denne prisklassen klarer å dra det relativt tilfredsstillende er slettes ikke verst.

Colin McRae: Dirt 2 (DirectX 11)
Minimum: 64
Gjennomsnittlig: 71.36
Maksimum: 76

Absolutt ingenting å utsette på ytelsen her. FPSen går aldri under 60 og legger seg komfortabelt på over 70 gjennomsnittlig. Dirt 2 er ingen utfordring for GTX 560.

The Elder Scrolls V: Skyrim (DirectX 11)
Minimum: 41
Gjennomsnittlig: 58.55
Maksimum: 66

Skyrim kjører stort sett silkeglatt og uten antydninger til problemer. Med omtrent nøyaktig 60 i gjennomsnittlig FPS er man garantert en god spillopplevelse i Bethesdas nyeste rollespillunivers.

Battlefield: Bad Company 2 (DirectX 11)
Minimum: 32
Gjennomsnittlig: 45.89
Maksimum: 49

Akkurat i Bad Company 2 er ikke ytelsen så altfor imponerende i forhold til andre alternativer. Det noe billigere Radeon HD 6850 vil gi deg stort sett nøyaktig samme spillopplevelse som dette.

3DMark Vantage (syntetisk benchmark/DirectX 10)
Skjermkortets P-score: 14965

Mye kan sies om Futuremarks Vantage, men resultatene, spesielt for skjermkortet, er en svært god indikasjon for maskinens gjennomsnittlige spillytelse. Omkring 15000 er en respektabel score, og GTX 560 legger seg med det rett over GTX 470 og omtrent på nivå med Radeon HD 5850. Det når ikke helt opp til HD 6870, som får omkring 1000 poeng mer.

3DMark 11 (syntetisk benchmark/DirectX 11)
P-score: 3886

Her legger GTX 560 seg omtrent midt mellom Radeon HD 6850 og Radeon HD 6870. Absolutt en godkjent score, men i en såpass velfylt prisklasse når det ikke helt opp til 6870 i forhold til pris/ytelse her heller, som i 3DMark Vantage.

PNYs GTX 560 yter stort sett meget godt for et kort i denne prisklassen. Det er i stand til å dra stort sett alt av spill tilfredsstillende på 1920x1080 oppløsning, med det meste makset ut av innstillinger. Det eneste av spillene det ble testet som viste seg å være i grenseland krevende var Crysis Warhead. Nå er ikke lenger dette det absolutt mest krevende på markedet, men det er fortsatt ikke langt unna. Spill som Metro 2033 vil nok også bli i tyngste laget med alt makset ut, men med unntak av de få absolutt mest krevende spillene som eksisterer tygger GTX 560 seg gjennom det meste.

Overklokking
Overklokking vil kort sagt si at man manuelt setter frekvensene, strømtilførsel osv, for å kunne tvinge et komponent til å kjøre på høyere frekvenser enn det er beregnet til fra fabrikk. Prosessorer er det vanligste komponentet å overklokke, men å klokke opp skjermkort er faktisk en hel del lettere. Ofte medfølger programvare fra produsenten som muliggjør overklokking, og selve prosessen er ikke verre enn å sakte øke frekvensene med 5-10 MHz, for så å kjøre Furmark og speide etter tegn på uregelmessigheter i skjermbildet (artifacts). Men overklokking er ikke alltid like trygt, med mindre man har en viss peiling på hva man holder på med. Ting kan gå galt, og de fleste produsenter opphever garantien hvis kortet har vært overklokket. Derfor - gjør det på din egen risiko.

Jeg vil bruke MSIs Afterburner, mitt personlige favorittprogram for overklokking av skjermkort generelt. Det ser dog ut til at PNY ikke tillater økte voltages for GTX 560-kortet sitt overhodet. Det betyr at vi er begrenset til fabrikkvoltages når vi forsøker å overklokke. Med dette i bakhodet kunne kjernen presses helt til 925MHz og minnet til 4324MHz. At kjernefrekvensen har et hoderom på over 100MHz ved fabrikkvoltages er absolutt ikke verst. I likhet med både GTX 460 og GTX 560 Ti er GTX 560 en høyst habil overklokker. I praksis gir denne overklokken en ytelsesforbedring på omkring 12,5 % etter å ha kjørt samtlige tester på nytt. Det gjør at ytelsen til PNYs GTX 560 plutselig er på nivå med et standard GTX 560 Ti. Absolutt ikke verst.

Konklusjon
Aldri før har skjermkortmarkedet i prisklassen 1000-1500 kroner vært mer velfylt og innbydende enn akkurat nå. GTX 560 gjør et forsøk på å hevde seg blant allerede populære alternativer som Radeon HD 6850 og 6870, og gjør en mer enn god jobb med det. Det forbedrer seg på absolutt alle områder som i sin tid gjorde GTX 460 til en braksuksess for den budsjettorienterte spilleren, og er et glitrende eksempel på akkurat hvor fort ytelsen i forhold til pris beveger seg fremover i dag. Likevel klarer ikke helt GTX 560 å oppnå målet sitt: slå Radeon HD 6870 overbevisende. Dette er også grunnen til at vi ser ganske få referanseklokkede GTX 560-kort på markedet. De aller fleste kommer med litt høyere frekvenser nettopp for å gi HD 6870 hardere konkurranse. Det betyr at PNYs referanseklokkede XLR8-versjon kommer ut litt for dårlig til å være et klart førstevalg i en så konkurransepreget del av markedet. De aller fleste vil være bedre tjent med å vende blikket mot enten HD 6870 eller overklokkede versjoner av GTX 560, som diverse modeller fra eksempelvis Asus eller MSI.

Når det er sagt, er det ingen tvil om at GTX 560 er et meget godt kort for spilleren. Det tygger gjennom stort sett alt man kan kaste på det av spill, og det gjør det med overbevisning. Litt synd at viften har lett for å bli noe mer høylydt enn ideelt sett, og samtidig krever rimelig god luftstrøm i kabinettet for å kunne kjøle adekvat. Det blå kretskortet er heller ikke noe overbevisende salgsargument, spør du meg. Alt i alt kommer PNY XLR8 GTX 560 ut som et godt spillorientert skjermkort, men har ikke helt det lille ekstra for å kunne hevde seg i et så tettpakket markedssegment med sine referansebaserte frekvenser.