Splinter Cell: Double Agent

Denne gangen hadde Ubisoft gjort en litt ny vri med Sam Fischer. Håret er borte og denne gangen har du to arbeidsgivere. I så og si i alle oppdragene er det oppdrag som du må velge å gjøre for å gjøre ene arbeidsgiveren din happy og miste thrust hos den andre, såkalte "choice objectives" En eller annen gang i spillet må man velge vilken vei man vil gå. Et "thrustmeter" er med deg i hele spillet, og hjelper deg med å holde styr på tilliten fra arbeidsgiveren. Blir en av meterene tomme, er det game over.

Spillet kom ut i to versjoner, en til Xbox 360 og PS3, og en til GameCube, Wii, Xbox og PS2.

De to arbeidsgiverene er NSA, som er de du arbeider for i de andre spillene og terroristgruppen JBA eller John Brown's Army. Lambert har sendt deg ut på oppdrag for infiltrere terroristgruppen fra innsiden.

I det første oppdraget drar du til Island sammen med en Splinter Cell i trening, John Hodge, for å undersøke et geotermalt fabrikkanlegg. Når du har kommet opp helikopteret etter oppdraget, forteller Lambert at datteren til Sam har blitt drept. dermed blir Sam satt i fengsel av NSA fordi de trenger ham der, og spillet utvikler seg.

De fleste oppdragene har høyt tempo og frykten for å bli oppdaget er til aller høyeste grad tilstede. En viktig, artig og ny ting er at ca. mellom alle oppdragene drar man tilbake til JBA headquarter. Totalt 4 ganger. Blir man tatt på såkalt restricted area i JBA HQ, mister man thrust helt til man kommer seg ut av forbudt område.

Så til det store spørsmålet: Hva er nytt fra de forrige spillene i den elskede og hatede serien om Sam? Vel, å dirke opp dører har alltid vært en gøy afære i spillene. Dirke-layouten har fått seg en liten puss, men prinsippet er det samme. Utover i spillet kan man låse opp mange kule og nyttige "gadgets" som en elektronisk dirk som låser opp dører, skap ol. automatisk. Hacking-systemet har fått seg en real overhaling siden sist, og her kan man låse opp software upgrade og et force hack-sytem til hackegadgeten som er festet til OPSATEN på håndleddet. Grafikken har fått seg en veldig finpuss, Sam ser fantastisk ut i "next generation". Ikke så rart når man tenker på at spillet bruker Epics veldig kraftige Unreal Engine 2.5.

Multiplayerdelen har jeg ikke prøvd så mye, men det virker rimelig greit.

Har du spilt Splinter Cell spill før, vil du ha en fordel i forhold til kontrollen. Hvis du er nybegynner burde du imidlertid ikke ha noe problemer m/ed å lære deg den fort. Et par runder i training og du er klar.

Jeg som Splinter Cell-fan var veldig forventningsfull til hva gutta fra Ubisoft i Montreal kunne tilføre av nye ting. Resultatet skuffet meg ikke. Noe mangler, men det er et helt utrolig bra spill. Anbefales å kjøpe til en hver eier av en konsoll. Forøvrig er stemmeskuespillet veldig bra, og det er som alltid, Michael Ironside som har lånt stemmen sin til vår alles Sam Fischer. Jeg kan ikke vente på Conviction.

GRAFIKK: 8/10
LYD: 8/10
GAMEPLAY: 9/10
HOLDBARHET: 7/10

PLUSS+
Grafikken, mer frihet, morsomt

MINUS-
For lite nytt, kjedelig å bli tatt, lett å gi opp hvis man ikke klarer oppdrag, ikke noe for den utålmodige gameren