Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots

ADVARSEL: DENNE ANMELDELSEN INNEHOLDER ENKELTE SPOILERE! LES VIDERE PÅ EGET ANSVAR!


Jack har i den siste perioden spilt mye MGS 4. Han har rukket å bli god venn med Snake, til tross for at de ikke har fått vekslet så mange ord. For mye action har det blitt, dermed lite tid til småprat!

Den siste tiden for min del har bestått av mye kvalitetstid med Snake, og mine daglige gjøremål har blitt ofret til fordel for Metal Gear Solid 4! Det at jeg har vært i en mer eller mindre MGS-aura har rammet AleksanderN sterkt den siste perioden. Han har blitt bombet av historie etter historie fra MGS 4, historier som bryr ham lite! Så AleksanderN, hvis du leser dette, kan jeg si ifra at faren er over, for jeg har spilt gjennom hele MGS 4! Vel, mest sannsynelig skal jeg gjøre det samme igjen.

Dette er det første MGS-spillet jeg har spilt, så da jeg startet var jeg redd for at jeg ikke kom til å forstå noe som helst. Der tok jeg feil. En person som har spilt gjennom alle MGS-spillene vil jo åpenbart forstå mer av MGS 4 enn det jeg gjorde, men jeg forstod nok! I starten var jeg også ganske nervøs. Jeg ville helst ikke bli oppdaget, fyrte aldri av våpenet mitt og kunne ligge på samme sted opp til fem minutter, bare for å observere fiendens rute. Det slutta jeg selvfølgelig med, da jeg fant ut at hvis jeg skulle fortsette slik hadde det blitt lite tid til annet enn spilling i sommerferien!

Tidene har endret seg! Snake er ikke lenger ung, han har fått i seg et virus som har gjort at aldringsprosessen har økt drastisk. Det medfører ryggsmerter, stivere kropp osv. Det at han er en kjederøyker hjelper heller ikke på helsa, og man kan ense antydninger til KOLS opp til flere ganger. Men Snakes kropp er ikke det eneste som har endret seg. Dagens soldater er ikke lenger unge gutter som har levd på vann og brød i en brakke i militæret, hvor alt handler om disiplin, i et par år, de er nå menn med nanobrikker i kroppen. Disse nanobrikkene har innebygd erfaring, så militæret kunne egentlig bare plukke folk fra gata, skutt en nanobrikke inn i kroppen på vedkomne, og sende ham ut i feltet. Nanobrikkene fjerner også følelsene til soldatene, så ingen av fiendene dine får plutselige panikkanfall hvor de legger seg ned på bakken og roper på mamma. Så soldatene trenger ikke lenger trening, disiplin, tåle smerte fysisk og psykisk, de må bare tåle å få en sprøyte i overarmen, slik at nanobrikken blir sendt inn i kroppen. Nanobrikken er som en lommekniv; inneholder alt du trenger i strid.

Så kommer det en ond mann som har planer for disse nanobrikkene. Han vil ha kontroll over alt militært, og nanobrikkene er hans snarvei til det. Det eneste han trenger er å få kontroll over et system til noen som kaller seg "The Patriots". Denne mannen er en du har kjennskap til fra før, så det blir litt mer personlig enn ventet. Snake bestemmer seg for å gjøre et siste oppdrag. Et kort oppdrag. Noen skal ha observert denne onde mannen i et krigsherjet område i Midt-Østen, hvor hans PMC-soldater (leiesoldater) sloss mot opprørere. Oppdraget er enkelt som ABC, du skal dra inn i området, finne denne onde mannen og drepe ham. Det blir bare enklere når du kan alliere deg med opprørere. Men selvsagt skjer det noe, og dette korte, enkle oppdraget blir til det stikk motsatte! Du finner også ut at du møter gamle kjente; venner og fiender!

Her er det også med en liten ond firkløver, en liten gjeng monstre som kaller seg "The Beauty and the Beast Unit". Denne knøttlille bataljonen består av Laughing Octopus, Raging Raven, Crying Wolf og Screaming Mantis. Hver av dem har en forferdelig historie og fortelle fra de var små. De har alle opplevd noe fælt, som har ødelagt psyken deres. De har derfor blitt krigsmaskiner av noen monstre. Alle sammen er godt pansret, har en skummel stemme som de bruker når de snakker til deg og de er rett og slett litt nifse. De bærer på gode våpen alle sammen, som granatkastere osv.

MGS 4 spiller litt på følelser. Jeg har opplevd det meste mens jeg har spilt MGS 4; frustrasjon, sinne, tristhet, goodfeelingen, forelskelse (i selve spillet..) osv. Ting skjer, og mens man egentlig skal være glad, ligger det en liten følelse av tristhet i bakgrunnen, og omvendt. Du vil kjenne at du knytter bånd til noen av karakterene, og ikke bare Snake. Selv har jeg rukket å bli glad i Raiden, som har reddet meg mange ganger. Man får fort sansen for andre historier i spillet, òg. Som for eksempel historiene om monstrene fra Beauty and the Beast Unit, historien om Sunny osv. For det er for all del ikke bare spillets story som er interessant! I noen filmsekvenser får man mulighet til å få flashback - her ser man noen bilder, men det tar en brøkdel av et sekund, og så er bildene borte.

Spillet gir deg valgmuligheter! Du kan enten snike deg rundt i skyggene, du kan leke Rambo så det synger etter eller du kan ta en blanding hvor du sniker deg rundt i skygger og busker og tar ned en fiende etter en annen. Sistnevnte var det jeg gjorde, som oftest. Bortsett fra i starten. Disse mulighetene er med på å gjøre spillet unikt. Hvis du velger å snike deg rundt hele veien vil du fort finne ut at du har våpen nok til å få selveste Bush til å desertere, men hvis du lar Rambo-taktene ta helt overhånd, kan det hende du må ty til en del sniking og bruk av stun-knife. Spillet gir deg mange forskjellige våpen, men noen har ID-locks. I starten av mesterverket av et spill møter du en våpenimportør som er villig til å selge deg våpen, kalt Drebin. Snakk med ham, så kan han fjerne ID-locks'ene enkelt.

Drakten du bruker er spesiell. Det er en OctoCamo-drakt, som fungerer på samme måte som en kameleon. Still deg inntil en blå vegg, og drakten blir blå. Legg deg i noen busker, og drakten blir grønn. Dette fungerer bra, og OctoCamo-drakta har reddet skinnet mitt så mange ganger at jeg blir svimmel av å tenke på tallet. Du får også noe som kalles Solid Eye i starten. Det er en slags lapp Snake har over venstre øye, og det er ikke uten grunn. Hvis du har på Solid Eye kan du se på en radar hvor fiendene er og du kan se hvor det ligger forskjellige ting og våpen. Solid Eye har tre moduser; normal, nightvision (nattsyn) og kikkert. Du kan zoome inn på forskjellige ting. Det vil vise seg at Solid Eye er veldig viktig i kampen for en bedre verden!

Jeg skal ikke fortelle noe særlig mer av historien, fordi den er så god at du fortjener å finne ut av det selv. Som sagt kommer gamle kjenninger tilbake, så for de som har spilt gjennom de andre spillene òg kan dette kanskje føles som en liten samling for MGS-karakterene. Men det gjør ikke noe, for all del! Både gamle venner og fiender returnerer, så jeg vil regne med at dette er et litt mer personlig kapittel av serien!

Grafikken i MGS 4 er veldig god! Kanskje noen kulisser som burde vært pusset opp litt, men på sitt beste ser spillet helt fortryllende ut! Det er veldig god grafikk på karakterene, og karakterene har en veldig god personlighet alle sammen. Det er utrolig hvordan Gekko'ene er lagd, samt de andre monstrene. Her ser man krystallklare spor av kreativitet! Men det beste er filmsekvensene. Der er det veldig god grafikk! Grafikken på de forskjellige brettene du spiller på er veldig gode, så det er ikke stort å klage på på den fronten!

Lydene i MGS 4 er gode. Soldatene roper forskjellige ting, våpnene lager veldig gode lyder og stemmeskuespillet er på topp. Otacon har en litt rolig, forsiktig stemme som passer karakteren veldig godt, mens Snake har en mer spiss og uforsiktig røykestemme som passer ham veldig godt! Snake har også med seg en iPod på turen. Hvis han er stressa funker det veldig godt å legge seg ned, sette på en rolig sang på iPoden, tenne en røyk og lese et pornoblad.

Metal Gear Solid 4 har også god holdbarhet. Til sammen har jeg spilt rundt 25 timer, og har bare rundet det én gang. Ja, mye av tiden er filmsekvenser, men uten filmsekvensene har fortsatt MGS 4 en lenger singleplayer-del enn det spill vanligvis har til dags dato. Det er flere spill jeg har tvingt meg gjennom, bare for å se om de blir bedre på slutten, men slik er ikke MGS4! Ble nesten litt deppa da teksten kom oppover TV-skjermen og fortalte meg at spillet var slutt. Huff.. Synd dette var det avsluttende kapittelet i Metal Gear Solid-serien!

Kort oppsummert: Metal Gear Solid 4 er et grusomt bra spill, med en intens og spennende story! Grafikken, lyden og holdbarheten er veldig bra, mens gameplayet er konge! Det kan også luktes god kreativitet på lang avstand, både i form av monstere og motstandere, men også i storyen! Et genialt spill!


Pluss:
Storyen, selve Snake som får røyking til å virke überkult (ikke det at jeg skal begynne av den grunn), sidehistoriene om de forskjellige karakterene og ekstremt gode filmsekvenser! (Skjønner ærlig talt ikke hvorfor folk klager på dem, de er jo råkule!)

Minus:
Noen grafiske ting var litt slurvete, det går jo ikke an å sprinte!

Grafikk 9
Gameplay10
Lyd 9
Holdbarhet 10

10/10

Medlemsanmeldelser20
Samlet karakter: 9.9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10