Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots

I 1987 kom det et spill som snudde opp ned på hvordan man tilnærmet seg actionspill. Spillet het Metal gear og ble utviklet av Konami med Hideo Kojima i spissen. Imotsetning til andre spill på den tiden fokuserte Metal gear på å snike seg forbi vaktene istedet for å pløye igjennom dem med en minigun. Senere kom det en oppfølger til Metal gear, det var dog ikke før i 1998 når Metal gear Solid kom at serien virkelig slo igjennom. Nå over 20 år etter at orginalen kom og 10 år etter Metal gear solid ble utgitt avsluttes serien med Metal gear Solid 4: Guns of the patriots.

Det har gått 5 år siden hendelsene i MGS2 og mye har forandret seg. Alt og alle kontrolleres av såkalte nanomachines og verden er preget av krig. Snake, seriens helt har også gjennomgått noen drastiske forandringer. Han er nå rammet av tidlig alderdom og har ikke lenge igjen å leve. Han må fokusere sine siste krefter på et siste oppdrag, en siste kraftanstrengelse før han endelig kan slippe taket.

Historien har alltid vært MGS sitt sterkeste kort. Få spill kan skryte av en så tankevekkende og dyp historie, og MGS4 har mange løse tråder det må knytte sammen. Resultatet er dog ikke helt solid og historien har ikke helt den samme kvaliteten som titligere instalasjoner. Spillet tar noen for enkle løsninger og sliter med visse logiske brister. Den er på ingen måter dårlig, og gir for det meste noen ok svar. Den kunne bare vært utnyttet annerledes.

MGS har alltid vært en elsk eller hat serie, og det samme gjelder nok for MGS4. Det grunnleggende gameplayet fra de gamle spillene er fortsatt til stedet på både godt og vondt. Små forandringer er det likevel nok av. Kamuflasje systemet fra MGS3 skjer nå i sanntid, slik at man slipper å gå inn på menyen for å skifte. Den største nyheten kommer dog i form av et mer raffinert siktesystem. Ved å holde inn L2 går man inn bak Snake og kan snike seg framover samtidig som man har full kontroll over våpnet. I denne posisjonen kan man videre trykke på trekant for å bevege seg inn i et førstepersons perspektiv. Det funker svært bra og gjør at skytingen går langt mer kontrollert for seg enn i tidligere spill. Siktet kan kanskje virke litt tregt, men det skaper ingen større problemer. Dette sammen med en mengde forkjellige våpen gjør spillet mye mer tilrettlagt for den skyteglade.

Nytt i MGS4 er også at man nå oppholder seg på forkjellige steder i verden igjennom spillets gang. Ofte beveger man seg rundt i krigsområder der motstridene parter allerede kjemper. Her kan man enten bestemme seg for å hjelpe den ene parten eller bruke krigen som en distraksjon for å komme seg helskinnet igjennom området. Det funker greit nok, men man kan desverre bare hjelpe geriljastyrkene noe som kan virke litt merkelig. Et annet irritasjonsmoment er at geriljaen ikke gir seg før fienden faktisk er død. Dvs. at hvis du tar en av slemmingene som gisser vil de skyte på ham selv om du har han i ett trygt holdegrep, og skulle du stå i veien skyter de deg også. Generelt er det kanskje intelligensen på fiendene som er det største problemet i MGS4. De oppfører seg fortsatt som vaktene i MGS2 og løser alltid oppgaven på den eksakt samme måten.

Bortsett fra disse større endringene er det meste som før, men behovet for å spise og lappe seg sammen når man blir skadet er tatt bort. Noen nye nærkamp angrep har blitt lagt til, men ikke noe som direkte skiller MGS4 utifra MGS3. Snake kan denne gangen også løpe rundt med bøyde knær, noe som gjør at man kan holde en lav profil samtidig som man beveger seg fort framover. Det eneste som kan være verdt og merke seg er at spillkontrollen har blitt modifisert litt. Nærkamp og skytingen foregår nå med R1 istedet for firkant. Både de store og små endringene er alle med på å gjøre MGS4 til et enda mer innholdsrikt spill, og irritasjonsmomentene fra de tidligere spillene har nesten alle blitt luket bort. Spillet er med andre ord nesten perfekt, enda det neppe overbeviser de som ikke har falt for serien før.

Presentasjonen er som alltid i et MGS spill svært svært bra. Grafikk, lyd, animasjoner og stemmeskuespill er alle i en serie for seg selv. De lange mellomsekvensene er alle på plass, og selv om disse alltid har fått mye kritikk er de nesten nødvendige for å forklare alle detaljene. Noen ganger kunne man dog ønske at Kojima var litt mer intressert i å lage et bra spill enn å lage en bra film. Det vises særlig i den siste boss kampen der kampmekanikkene føles så gammeldagse ut at man skulle tro vi fortsatt spilte på en PSX. Desto større blir kontrasten til de fantastiske mellomskevensene.

Grafikken i spillet er som sagt helt på topp. Samtidig er det ikke på langt nær det fineste konsoll spillet, og man må virkelig spille på en HDTV for å bli bergtatt. På en vanlig TV ser ofte teksturene veldig lavoppløste ut, og selv på en HDTV ligger mange grafiske detaljer bak spill som Uncharted og Bioshock. Likevel er det generelt sett et svært fint spill med noen flotte karaktermodeller.

MGS4 revlusjonerer på ingen måte mediet, men det er kanskje slike det skal være? MGS4 er på mange måter et spill for fansen og mye er ved det gamle. Samtidig tar spillmekanikken enda et steg nærmere perfeksjon og presentasjonen ligger fortsatt milevis foran nesten alle andre spill. Historietrådene kunne kanskje ha blitt knytt sammen annerledes, men uansett er dette et verdig farvel med en storslått og annerledes serie.

Medlemsanmeldelser20
Samlet karakter: 9.9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10