Crisis Core: Final Fantasy VII

Final Fantasy VII, muligens det beste RPG spillet noensinne! Om ikke det aller beste spillet noensinne. Innenfor alle sjangre!

Dette utsagnet kan diskuteres, men det er ikke til å legge skjul på at dette er utallige gameres personlige mening, og nå er oppfølgeren her. Eller, det er ikke helt sant. Dette er prologen til det legendariske spillet.

Vi følger Zack Fair, en ung soldat som nettopp har meldt seg inn i SOLDIER. SOLDIER er den personlige hæren til shinra, et gigantisk energifirma. Ja, du leste riktig, dette energifirmaet er så utrolig stort og lederne har ett så stort behov for makt at det har skaffet seg sin egen hær.

Spillet starter mot slutten av krigen mellom wutai og shinra. (Wutai er en by/land hvor det bor ett gammelt ninja/samurai samfunn). Wutai er i krig mot shinra fordi de ikke ønsker kraftverk i sitt land. De sammen med diverse opprørsgrupper mener at kraftutnyttelsen tar livet av planeten. Dette er en historie som ble startet for over ti år siden og er fortsatt mer aktuell enn noen gang i dag med tanke på klimahysteriet og energiproblemene. Men jeg skal ikke sitte her å analysere historien.

Zack som er 2. klasse soldat blir sendt til Wutai sammen med sin venn og mentor 1. klasse soldat Angeal. Da Angeal i tillegg til flere andre 1. klasse soldater forsvinner sporløst oppnår Zack ganske tidlig i spillet sin drøm om å bli 1. klasse soldat.

Videre fortsetter historien ved at man selvfølgelig avslører en ond plan om å ødelegge verden, men samtidig også stopper den. Men det er ikke dette som blir minnet man sitter igjen med. Historien i Crisis Core er så mye større. Det er mange store temaer i dette spillet: vennskap, forræderi, maktmissbruk osv.

De som har spilt FFVII kjenner allerede til hovedtrekkene i historien og hvordan det ender. Jeg skal ikke si noe mer om dette fordi jeg ikke vil spoile for nye spillere, men selv om man er foreberedt på hva som skjer kan jeg si så mye som at det er mange sterke scener i dette spillet. Synes du FFX var følelsesladet? Vent til du har gjennomført dette spillet. Kort sagt har dette spillet en av de beste historiene jeg noen gang har vært borti i noe spill noen gang!

Nå har jeg skrevet mye om historien, men du vil også vite litt om grafikken sier du? Grafikken i spillet er mer enn god nok! Jeg vil ikke påstå at den kommer helt opp på PS2 nivå slik tilfellet er for spill som MGSPO eller GoWCoO, men den holder helt klart mål og ligger like i hælen på disse to. Og siden det er ett FF spill vi snakker om kan vi selvfølgelig også se frem til mange pre-renderede cut-scenes som kan måle seg med advent children!

Når du spiller vil du kjenne igjen mange av områdene fra FFVII og de forskjellige stedene har hver sin stil så det blir ikke til at du føler at du løper i de samme hulene hele tiden. Dette gjelder i hvertfall gjennom historien, banene i undermenyen "missions" kan til tider bli veldig repetive og kjedelige. Ellers er grafikken som sagt detaljert og god.

"missions" er square sitt innslag for å gjøre spillet "bussvennlig". Det er små, korte oppdrag som du kjapt kan gjennomføre på bussen eller andre steder. Det er heller ingen fare å spille mutet her siden storyen ikke utvikler seg noe. Så i tillegg til å ha oppdrevet blant de beste historiene i spillverdenen har det også beholdt en portabel stil! Disse oppdragene går som regel ut på å gå gjennom en liten bane, finne fienden på slutten og tilintetgjøre den. Ensformig i lengden? ja, men det passer som sagt perfekt til gaming på farten.

I den vanlige historien får du som i ett typisk FF spill en grei blanding av gameplay med kamper og ett og annet minispill jevnlig avbrutt av storysekvenser. Men det er jo nettopp slik ett FF spill skal være.

Selv om kampsystemet som kan minne om det i kingdom hearts spillene er godt laget og i utgangspunktet ganske engasjerende er det dessverre ikke perfekt. Spillet sliter litt på grunn av en altfor lav vanskelighetsgrad. Du kan jo alltids velge hard, eller spille verre missions, men det er bare for de mest hardcore av oss. De fleste tar en gjennomgang på normal. Det er rett og slett for lett, og det ellers engasjerende kampsystemet blir fort forvandlet til mye trykking på X for å velge attack. Heldigvis kommer det noen ganger noen passe utfordrende kamper slik at du hele tiden er engasjert, men det er heller tvilsomt at du vil gå game over under spillets gang.

Lyden er tipp topp! Noen klager på irriterende stemmer, kanskje de er det, men personlig er stemmeskuespillet noe som sjelden irriterer meg i spill. Jeg er bare glad for at det er dubbet. Irriterende stemme gjelder vel også i grunn kun for Zack. Sepiroth er like kul som du vil han skal være og stemmen passer godt. Det samme gjelder de fleste andre karakterene, stemmene passer godt. Eneste problemet må vel være at Cloud heller ikke nå klarer å riste av seg homo-imaget sitt. Han både ser og høres litt for tvilsom ut.

Musikken er en grei miks av klassiske melodier vi kjenner igjen fra FFVII og nye melodier. Både piano og elektrisk gitar er med. Soundtracket holder FF standard, noe som er veldig bra!

Gjennom spillets gang vil du møte mange kjente ansikter og noen av dem vil også ha en ganske annen rolle enn du er vandt med. Det er likevel ikke noe krav å ha spilt det originale spillet for å nyte dette. Dette er en historie som helt fint klarer å stå på egne ben, men den gir også ett stort tillegg til det originale spillet og spiller en stor rolle for ting som skjer der uten at jeg skal si for mye.

Det er ikke til å legge skjul på at det er historien som er det store trumfkortet til dette spillet, men det klarer også å levere god lyd og grafikk sammen med ett lett, men likevel engasjerende gameplay!

Grafikk: 8/10 Mer enn god nok, men når ikke helt opp til de beste.

Lyd: 9/10 Klassisk FF, høyt nivå!

Gameplay: 7/10 I utgangspunktet bra, men for lett.

Holdbarhet: 8/10 En normal gjennomgang vil ta ca. 20t men fans vil kose seg med flere runder og enormt mange ekstra missions.