Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Street Fighter Alpha Anthology

Jeg husker det første spillet jeg fikk. Det var Street Fighters 2 til SNES! Faktisk et av de få fighting-spillene jeg virkelig har likt. Jeg husker hvordan jeg banket faren min i det, og hvordan jeg selv ble banket av de eldre gutta i gata.
At jeg skulle få oppleve denne gamle slåsskamp-legenden enda en gang, det hadde jeg ikke regnet med.

Det startet ved at jeg en dag, av ren kjedsomhet dro til Europris for å se om det fantes noe å sløse bort penger på der. Jeg gikk langt om lenge og lenger enn langt, før jeg omsider kom til den vesle spillhylla i den ellers gedigne butikken. Jeg kikket litt på Ps2-spillene. Ufattelig, hvordan de får tak i så utrolig mange dårlige spill. Men midt blant all svadaen viste seg en liten perle. En fallen kjempe. En fallen kjempe som ventet på å komme inn i ringen igjen. Et smil bredte seg om munnen min, mens jeg like etterpå snabbet tak i spillet, løp til kassen og bladde opp de 100 grunkene de krevde for det. Street Figther Alpha Anthology.

Street Fighter AA er en spillsamling til Playstation 2. Det inneholder i alt, 5 spill: Street Fighter Alpha, Street Fighter Alpha 2, Street Fighter Alpha 2 Gold, Street Fighter Alpha 3 og til sist, Super Gem Fighter Mini Mix, faktisk. Alle disse spillene er rene oversettelser av de gamle SNES-spillene.

Alle de nevnte spillene over, er stort sett like. Bortsett fra Super Gem Fighter Mini Mix. Dette spillet tar deg tilbake i tid, til da karakterene i de vanlige spillene, er barn. Man blir her tildelt våpen, og det hele kan minne litt om Super Smash. Jeg syns ikke dette spillet er det helt store. Hardcore slosskjemper som barn, tildelt bazookaer og hammere, det treffer meg ikke helt.

Det er lite forskjell mellom de vanlige Street Fighters spillene og de som har fått tilnavnet Alpha. I Alpha spillene er det tegnefilm-grafikk á la animé. Det er stort sett den eneste forskjellen. Slosskjempene har fått svart omriss. Det er det.

Grafikken i spillet er akkurat sånn den var da spillet kom ut, for omtrent 13 år siden. Jeg vil ikke tillate meg å kalle det pent, dog akkurat så nostalgisk at det er litt kult. Jeg ville ikke hatt det noe annerledes.
Animasjoner er også som de var. De er litt i overkant stive, men også dette blir overdøvet av den gode nostalgiske følelsen.

Jeg syns spill var bedre før i tiden. Den gang da teknologiens utvikling var en god nok undskyldning til hvorfor grafikken hadde kvaliteten den hadde. Da skikkelig god grafikk ikke fantes. Da det å lage godt gameplay var hovedfokus hos utviklere, og det å nyte godt gameplay var hovedfokuset hos de som spilte dem. Det er dette som gjør Street Fighters så bra.

Karakterene er mange og forskjellige. Karakterdesignet er faktisk utrolig bra. De fleste av karakterene har egne superangrep, og det er morsomt å teste ut de forskjellige. Mine favoritter er brødreparet Ryu og Ken, (se bildet nedenfor) selv om de etter andres mening, muligens er de kjedeligste karakterene i spillet.

I all hovedsak er det 3 knapper for spark og 3 knapper for slag. Man har harde slag som tar lang tid å utføre, men som tar mye skade fra motspilleren, og man har kjappe konsise slag som tar mindre liv. Det samme gjelder spark.
Om man kombinerer piltaster med slag og spark, kan man utføre komboer. Etterhvert kan man også få tilgang til det jeg liker å kalle "superfart". Enkelt og greit. Superfart.
Å oppnå superfarten tilfører en liten "twist" til gameplayet. Ettersom man får inn slag på motstanderen, bygger en liten måler seg opp, nederst på skjermen. Når man når level 3 på denne måleren, kan man aktivere "superfart" på karakteren sin. Da har man et par sekunder på å banke livsskiten ut av motstanderen, før man igjen må lade opp måleren sin og gjøre seg klar til neste massakre.
Kampsystemet har den finessen at det er lett å plukke opp for de som ikke har spilt spillet før, men også har nok dypde til å friste spillerne som er ute etter litt mer.

Selvfølgelig er det støtte for multiplayer, one-on-one, og det er her den virkelige moroa kommer inn. Få med deg noen venner og tilbring litt tid med slosskjempene fra gata. Jeg kan love deg, det blir moro!

Når vi så tar turen over til lydsiden så må jeg ,med fare for å gjenta meg selv, si at det er likt som alltid. For dere som aldri spilte Street Fighters på SNES, så er lyden en blanding av gammel arcade-musikk og masse negativt ladde brøl og skrik. I hektiske multiplayer-kamper blir det ofte til at jeg brøler med.
Nostalgi.
Glis.

Når vi så oppsummerer alt, så er ikke Street Fighter AA et perfekt spill, men fader så gøy det er! Spesielt i multiplayer. Når det i tillegg ikke koster stort mer enn den øverste knappen på skjorta, så vil jeg virkelig anbefale at du tar deg bryet det er å reise til nærmeste Europris-butikk.

Grafikk: 7
Gameplay: 9
Lyd: 6
Holdbarhet: 9

Pluss:
Bra kampsystem.
Utrolig morsomt i multiplayer!
Mange artige karakterer.

Minus:
Litt labre animasjoner.
Ingen fantastisk lydside.
Super Gem Fighter Mini Mix er ikke så bra som de andre spillene.

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10