Gears of War

Jeg har slaktet endeløse locust horder, med involler og blod overallt. Det finnes kun et ord som kan beskrive dette hjernesprengende mesterverket. Og det ordet er... Badass!

Du starter i ei råtten celle, der du skuer en veldig maskulin og brutalt utformet soldat, eller "Cog, Gears" som de kalles. Marcus Fenix (som du opererer med gjennom spillet) blir akkurat reddet av sin gamle kollega "Dominic". Dom som han blir kallt, er på oppdrag for å hente Marcus fra fengselet siden de mangler menn. Marcus er antatt (fra hans side) å ha blitt feilaktig satt bak lås og slå. Du får utsyret ditt fra Dom og er klar for å slakte litt "udyr". Du får velge om du vil gå gjennom tutoriale'n på en veldig subtil måte, noe jeg synes er bra, for at det ikke skal virke teit innflettet i story'n. Fenix er en veldig brutal og.. Vel.. Herdet person på mange måter. Han har antatt ingen følelser men der tar dere feil. Han er en person som har sett mange år med krig, og rett og slett blitt vant til å se syn av oppspiste kadaver og slikt.

Gameplayet foregår i tredje person, og fra min side er det en positiv egenskap ved dette spillet. Dette spillet har tilfredstilt meg mye mer enn noen som helst FPS har klart. Greia med TPS er at man får mye mer taktikk presset inn i systemet. Det blir f.eks mye mer oversiktlig når man tar dekning. Noe som er veldig sentralt i gameplayet er knappen "A" eller "action button" som jeg liker å kalle det. A brukes til å ta dekning, hvis man er i nærheten av en vegg. Hvis man allerede har tatt dekning kan knappen bli anvendt til å klatre over, hoppe ut på siden, eller bytte sted du vil ha som dekning. Dette etter min mening gjør at spillet har en slags "taktisk" approach. Man har ni våpen og to granater å forholde seg til. Ikke syns at det er smålig, for det er det ikke! Man har Lancer'n som har en motorsagbayonet! hvor badass er ikke det? Og hva er egentlig mer gøy enn å motorsagsodomere sin beste venn? hvis du trodde det var nok, prøv en pil og bue med et eksploderende hodet på pilspissen. Enda en ting som er fascinerende med GoW er det store utvalget av måter du kan myrde noen på. Du kan snipe noen midt i hodet (en klassiker), du kan motoragmassakrere motstanderen din, sparke ned nakken etter du har downet ham, eller bare la ham blø ihjel. Det finnes faktisk mange flere, men jeg vil ikke skrive et helt avsnitt med bare det.

Grafikken i dette spillet har ekstremt mye å si, ettersom det går ut på å slakte aliens. Men Dette er ikke tanketom vold på noen som helst måte. Dette er nøye planlagt og mesterfullt utført vold på sitt beste. Jeg har ikke peiling på hvem som designet volden i dette spillet, men han er definitivt spillvoldens "Picasso". Eneste jeg finner som kan være litt negativt med grafikken er at den noen ganger blir polygonisert i begynnelsen av en multiplayer match. Når man tar i betraktning at dette spillet ble laget kort etter at 360 ble sluppet på markedet, er grafikken mesterfullt utført.

Hvem elsker ikke lyden av at motstanderen din sine nakkevirvler blir presset til sine ytterste bristegrenser, helt til nakken ryker med et stort "knekk" og alle som ser på bare tenker "that's gotta hurt!". Jeg har også hoppet ut av godstolen et par ganger når man ser noe disgusting, og en høy lyd åler seg ut av høyttalerne.

Dette spillet har tre vanskelighetsgrader, casual, hardcore og insane. Insane kan være utrolig vanskelig til tider, men etter man først har gått igjennom spillet blir det å runde det på insane faktisk ganske enkelt. Derfor er jeg litt lei for at det faktisk ikke går ann å unlocke en ny vanskelighetsgrad. Men jeg har gått igjennom det på insane tre snart fire ganger nå, og jeg kjenner ingen indikasjoner på at jeg begynner å gå lei av spillet. Hvis man setter til side ocarina of time, er dette det spillet jeg har brukt mest tid på.

Gameplay: 10/10
Grafikk: 10/10
Lyd: 9/10
Nytelse: 10/10