Mercenaries 2: World in Flames

Dette spillet var en real overraskelse. For de som ikke husker det, det første mercenaries var en perle, en "gem" som ingen egentlig gidda å plukke opp. Det overrasket meg den gang, som sin lille "umoralske" etterfølger har klart. Umoralsk ifølge Jon Cato her på gamereactor, og han har delvis rett. Men det avhengig av hvordan du ser på det. I starten av spillet så velger du en av tre mercenaries med hver av sin egen spesialitet, disse er evnen til å bære mere ammo, regenere fortere, og løpe/svømme raskere.

Som en mercenary, så er du ifølge pandemic studios inn i det hele for to ting. Penger og Hevn. Du har blitt forrådt av din oppdragsgiver som da er presidenten i Venezuela. Og idet du starter så begynner moroa. For å sikre deg din hevn, så må du gjøre småjobber for små fakjoner innefor VZ, disse er da pirater, sosialistiske frihetskjempere, korrupte oljeforetak (ifra USA hvor ellers) osv. Etterhvert begynner noen kjente stormakter å blande seg inn og det er da moroa virkelig kan ta av, med tilgang til større og bedre våpen. Spillet er fortsatt en "gem" som sagt, fordi det bare finpolerer gameplayet på sin forgjenger.

Spillet byr på en open world gameplay, og oppdragene dine er ofte ødelegg den bygningen eller kidnapp den personen. Men det er helt opp til deg hvilken innfallsvinkel du bruker, når du skal utføre oppdraget. Helikopterpiloten i spillet kan shippe deg alt du måtte trenge av utstyr. Det er forsatt krigsfanger med, og med evnen til å kjøre alt, stjele alt, og bombe alt i sønder og sammen, så taper dette spillet litt på originalitet, men det gjør ikke noe. For det det er frihet som virkelig var kjernen i det hele da pandemic studios lanserte det første spillet.

Animasjonene er til dels raske uansett hvem du spiller som, det blir en kosekvent bevegelse, og ting skal ikke ta lang tid, dette er eksplosiv moro folkens. Hijacking eller kapring av kjøretøy (biler og motorsykler ikke inkludert) skjer ved et såkalt simon says knappetrykkingsmønster. De varier ved forskjellige farkoster avhengig av type og hvem sin faksjon den tilhører. Disse er spekatakulære å se på(les: urealistisk), men gjør spillet mindre høytidelig, men det er da også meninga. Det blir da ikke et typisk next gen spill, blant annet pga det.

Spillet har fått en oppgradering i fysikken sin siden den første, det er da også å forvente. Ikke på det store plan, men en forbedring er det dog, når ting begynner å eksplodere er det en fryd å se på. Grafikken er blitt mye bedre selv om det fortsatt er noen småfeil her og der. småsteiner som på noen få plasser spawner etterhvert som du avdekker terreng, og litt uklar grafikk i tåke og nattmørke, så blir en litt molenfonkel opplevelse, men dette er småpirk spør du meg. For dette er rett og slett moro, og et av de bedre spillene som er kommet ut denne måneden, og sannsyneligvis også neste måned, med unntak av Fallout 3, så dette er ihvertfall et sikkert kjøp for deg hvis du likte det første spillet. For alle andre, prøv da vel dette har du ikke noe å tape på. Det er et typisk videospill designet for å ikke være en klone med hardcore realisme og fet cutscenes, men med med kjappe tørre chuck norris replikker og mye tnt for penga. Dette spillet er en liten revolusjon i seg selv, og jeg bare elsker det. VIVA REVOLUSJON.