Viva Piñata: Pocket Paradise

Jeg for min del har alltid likt Viva Piñata og konseptet noe som førte til et kjøp av spillet til min kjære Xbox 360. Spesielt datteren min har spilt det veldig mye og sagt at dette er noe av det beste hun har prøvd. Da vi fikk vite at et spill til DS-en hadde kommet ut, var hun kjapt på tiggerfot om å få tak i det.

Ikke lenge etter satt hun med spillet i fanget og koste seg på tur til Steinkjer. For i bilen er det godt å kunne sette barna til spilling for da blir det så mye mer fredelig. Silje så på coveret og utbrøt at spillet var på norsk, men at hun ikke fikk valgt dette. "Da må du lete litt i selve spillet" sa jeg i håp om at hun skulle finne der hvor hun kunne velge språk. Inne på "option" fant hun muligheten å stille inn spillet på norsk. Da først åpnet det seg en ny verden og hun kunne kjøre på med de søte små dyrene.

Det tar ca. 45 minutter å kjøre til Steinkjer og på turen innover hørte jeg titt og ofte fra baksetet "Oiii - der fikk jeg en slange til", "de formerer jo seg - jeg har fått to slanger til", "nå må jeg sette opp mer hus til dyrene mine", "det begynner å bli travelt dette her", "neiiii - et av dyrene har blitt syke"... Hun snakker en god del når hun spiller og heldigvis er hun ikke like grov i målet som jeg kan være når ting ikke går slik jeg vil i spillingen min.

Både turen innover til Steinkjer og turen hjem gikk fort i hennes øyne, for med spilling går jo tiden kjappere - ingen kan benekte det. Nå i dag har vi hatt spillet i over en uke og Silje har brukt nesten hver eneste sjanse til å spille Viva Piñata: Pocket Paradise. Hun har hatt det veldig moro og spillet er ikke så vanskelig som det hun opplever til Xbox 360. Dette takket være at det er på norsk.

Jeg har også sett en del på spillet og jeg kan si at det overrasket meg en del. For ikke bare er det et søtt spill både på den grafiske delen og stemningen, men det er også en god del for barnet å følge med på. Dette lærer barnet å tenke rasjonelt, for til tider er det faktisk ganske travelt, spesielt når det blir mange dyr og holde styr på.

Som sagt var grafikken søt og fargerik noe som gjør spillet til et godt kjøp om barnet liker slike spill. Spillbarheten er også veldig bra og gjør at man flittig må bruke styluspennen noe som er bra for koordinasjonen til barna. I tillegg er musikken helt grei og med masse dyr, gir dette utslag på lang holdbarhet. Tilsammen har vel Silje nå sittet i snart 13 timer og er enda ikke lei.

Som avslutningsord for denne bloggen og til dere foreldre som er på utkikk etter spill til barna, sjekk ut dette. For det første er spillet på norsk noe som gjør det enklere for barnet og at du slipper å være oversetter. For det andre er det mye å holde styr på som gjør at barnet trener en god del koordinasjon og må tenke rasjonelt. Grafikken er søt og fargerik noe som fenger barnet. Alt i alt er godt barnespill som barnet vil ha mye glede av.

Da jeg spurte om hvilken karakter Silje ville ha gitt spillet, svarte hun 8/10, mens jeg for så vidt er enig der i forhold til hvordan spillet er oppbygd og at det i tillegg er et godt barnespill til DS. At flere lager spillene på norsk er også meget positivt. Når skolen er over og leksene gjort, kan dere være trygge på at Silje blir sittende en liten stund med Viva Piñata: Pocket Paradise - for det er hennes drømmespill for øyeblikket.

Pluss; Detaljert og fargerik grafikk, god stemning, lang holdbarhet, på norsk.

Minus; Kunne ha vært enklere å finne innstillingene på norsk.