Brothers in Arms: Hell's Highway

Jeg har alltid vært en stor fan av Brothers in Arms helt siden det første spillet så dagens lys 18. mars 2005. Spillets oppbygning var unik og stemningen, grafikken og gameplayet var helstøpt hvor jeg fikk et innblikk i hvordan det var å være en kriger i andre verdens krig.

I dag, nesten 3 og 1/2 år etter er oppfølgeren her og gir meg mer enn noensinne av det jeg var så glad i det første spillet. Alt er blitt mye bedre og det å kunne gi mine soldater ordrer hvor de pliktoppfyllende begir seg til den posten som jeg henviste til, samt begynner å skyte på fienden, fungerer bedre enn noen gang. De lystrer som snille bikkjer og gjør jobben sin meget bra.

Å ta seg fremover på "den helvetes motorvei" er søren meg ikke enkelt og jeg har en rekke anlendinger lettet fra stolen min av å bli møtt av soldater som plutselig hopper frem. Jeg har flere ganger nesten mistet motet over det antallet fiender som har rettet sine dødbringende kuler mot meg, men med krum rygg har klart å ta ut den ene etter den andre med mine treffsikre skudd. Det å se en fiende bli truffet i hodet hvor både blod og gørr spruter til alle kanter er så herlig at det ikke kan beskrives. Lemmer ligger strødd etter et ublidt møte med mitt MG4-våpen og man ser blodet flyte i stire strømmer hvor fienden har blitt overrumplet av en massiv krigsmasking som jeg og mine soldater på fremmarsj er.

Til tider må du klype deg selv i armen om det er virkelig det som skjer og den fete grafikken som viser seg på skjermen får frysningene til å poppe frem som paddehatter. Jeg studerer detaljene hvor både gress og busker vaier lett, mens du ser fugler og dyr beveger seg i et landskap som oser av liv. Jeg kjemper mot meg selv i å ikke se så alt for mye på dette, for rundt ethvert hjørne lurer det noen lure tyske soldater som mer enn gjerne vil se meg død og begravet. Animasjonene er like flotte og detaljerte som om det skulle ha vært en skikkelig film fra andre verdens krig.

Lyden, stemmeskuespillet er også av ypperste klasse hvor du på en fin måte blir presentert for handlingen. Jeg for min del kjører spillet på mitt Philips amBX og det hele fungerer meget bra med lyset fra bakgrunnen i høytalerne som igjen lyser opp hele rommet. I tillegg til viftene som slår seg på når du evt. er ute å flyr eller sitter på jeep. Dette gir en meget herlig opplevelse som jeg anbefaler alle og enhver.

Gameplayet er lagd på en genial måte og med mus og tastatur, har jeg full kontroll på det som skjer. Å sende mine kompanjonger ut i felten som en backup er perfekt og de hjelper til når vi blir overfalt av en armè fiendtlige krigere.

Jeg bruker veldig lang tid på brettene og går igjennom hver krinkel og krok for ingenting skal gå til tilfeldighetene. Med en slik gjennomføring av spillet, bruker jeg vel lengre tid enn normalt. Det er en ting jeg synes utvikleren Gearbox Software kunne gitt oss mer av og det er frihet, for til tider blir spillet litt for linjært.

Jeg er imponert over Brothers in Arms: Hell's Higway og det skal nok mye til for å tippe meg av som fan til denne serien som har satt dype spor i mitt gamerliv. Takk til Elkjøp for en meget hyggelig pris. Selvsagt skal jeg også takke både Gearbox Software og Ubisoft for et stort spill i toppklasse!

Pluss: Mye action, meget god og detaljert grafikk, fin stemning og lang holdbarhet.

Minus: Litt krevende spill og til tider litt for linjært.

Spillet ble kjørt med en oppløsning på 1680x1050, 16x antialising, alle effekter på maks og jeg spilte med;

Intel Core 2 Quad Extreme QX9650 3GHz,1333MHz prosessor, Asus P5E3 Premium, Asus 9800GX2 m/1GB DDR3 RAM, 4GB Crucial DDR3 2000MHz, Creative X-Fi Fatality, NEC AccuSync LCD 22WMGX, Philips amBX, Hiper Anubis kabinett, Koss SB49 headset.