Thief: Deadly Shadows

''Thief: The Dark Project'' var navnet på det første spillet i Thief-serien og ble sluppet ut til PC i år 1998.

Mange vil kjenne igjen Thief tittelen som noe helt annet enn et navn på et dataspill, og andre vil få en kriblende nostalgasme. Thief-serien var en serie som revulosjonerte ''Stealth-sjangeren'' og inspirerte spill som ''Tom Clancy's Splinter Cell'' til å lage deres versjon, der det er viktigere å snike enn å skyte.

I ''Thief: The Dark Project'' er du, en mestertyv ved navn Garrett, på let etter verdifulle gjenstander uten å bli oppdaget. Spillet foregikk i førsteperson og derfor var det ikke så lett så se hva som foregikk bak hjørne uten å bli oppdaget, hvis du ikke tittet frem.. Spillere over hele verden ble storforelsket i dette fantasifulle og dystre universet. Så det var ikke uten grunn at ''Eidos: Montreal'' lagde en etterfølger.

''Thief: Deadly Shadows'', som var det tredje spillet i serien, kom inn på banen i herrens år 2004. Dette var et must blant Thief-fans og mange måtte få tak i Garrett's nye eventyr. Nå var det tydelig at spillet var laget for å bli spilt i tredjeperson, men med et enkelt trykk på ''back''-knappen, på Xbox kontrollen, var man tilbake i førsteperson. Ja, nå for første gang var Thief på Xbox.

''Thief: Deadly Shadows'' var fortsatt like dystert og mystisk. Spillet starter med at du, Garret, har hørt om en veldig verdifull gjenstand som gjemmer seg inne i en stor festning midt i den ''gotisk-britansk-inspirerte'' byen.
Allerede på begynnelsen har man et stort utvalg av våpen og hjelpemidler. Poenget med spillet er å gjemme seg der hvor det er mørkt og ikke bli oppdaget mens man prøver å få tak i det man er ute etter. Dette hørtes kanskje lett ut, men det er dessverre ikke slik. Utvalg av flashbombs, bue med element-piler, dolk, blackjack og sprengstoff kan forandre en situasjon rundt på hodet. Enten det vil være seier eller undergang.
Bruker man en gjenstand uvettig kan man bli drept eller oppdaget av fiender. Blir man så oppdaget, enten det var av bråk eller ubrukelig bueskyting, må man enten gjemme seg eller løpe slik at forfølgerne gir opp. Selvom du kan velge vanskelighetsgrad på de forskjellige oppdragene, så stol på meg. Ikke undervurder intelligensen til NPC'ene. De er både snedige og nevenyttige
Grafikken i spillet er veldig bra for dens tid. Lys og filmeffekter gjør spillet enda kulere og mye mer livlig. Mørket gjør at det blir vanskelig å se alle detaljene, men når du bruker ''night-vision'', er de like tydelige som i hvilket som helst annet spill. Spillet har ikke noe særlig musikk, noe som jeg vanligvis tar som veldig negativt. Men spillet bruker tøffe og tunge lyder. Jeg tror stemningen i spillet ville blitt ødelagt med musikk, så at Eidos gjorde som de gjorde var nok det eneste rette.
Noe som jeg syns var synd med spillet, var at det manglet en multiplayer del. Det var kanskje for krevende å lage til sjangeren og ville kanskje ha tatt for mye tid. Men til gjengjeld hadde spillet en lang ''story mode''. Man spilte som en skurk, så man kunne vel så gjerne gå ut i gatene og drepe folk.
Personlig elsket jeg spillet og spillserien. Jeg satt mange nådeløse timer i kjelleren min i denne fantastiske verdenen.
Spillet kan kategoriseres som et ''Stealth-Action-Game'' med horror-elementer.

Spillet er nok ikke like populært den dag idag, men jeg råder de som ikke har spilt det til å prøve det ut likevel. Skal spille ha for ''dårlig'' grafikk, så kan jeg opplyse dere at det ser ut som det kommer en 4'er. ''Eidos: Montreal'' sa at de skulle utvikle enda et spill fra en gammel spillserie de hadde utviklet - som begynte på 'T'.

Skal jeg sammenligne spillet med noe. Da ville jeg kalt det en veldig flott blanding av ''Fable'', ''Splinter Cell'' og ''The Elder Scrolls''.

Dette var da min første anmeldelse.
Og hvis du lurer på hvilke spill annmelderen har i hylla si, kan jeg nevne et par andre favoritter.

Morrowind
Halo2
SSX3
World of Warcraft
Gears of War
Vigilante 8
Abe's Oddysee
Star Wars Jedi Knight: Jedi Outcast
Fable 2
Final Fantasy 7 (Selvsagt)

Det var de spillene jeg så her hvor jeg sitter.