Harry Potter: Rumpeldunk verdensmesterskap

De fleste kjenner nok Harry Potter og hans magiske verden full av hekser, trollmenn, tryllestaver, sopelimer og selvfølgelig trollmannssporten Rumpeldunk. Her kommer min anmeldelse av Harry Potter: Rumpeldunk Verdensmesterskap.

For de av dere som ikke er så kjent med Rumpeldunk, eller Quiddich som det egentlig heter, så spilles det av to lag med henholdsvis syv spillere. Fire av disse skal prøve å få en rund ball gjennom en av motstanderens tre ringer, som står på stolper høyt over banen. To andre er Knakkere som slår klabber for enten å beskytte eget lag, eller forhindre motstanderen. Den siste på laget er en Speider som har i oppgave å fange Gullsnoppen. Når Gullsnoppen blir fanget, får laget som fanger den 150 poeng, og kampen er over. Det litt uvanlige med denne sporten, bortsett fra at klabbene og gullsnoppen flyr rundt av egen vilje og kraft, er at alle spillerne flyr på sopelimer. Enkelt, morsomt og underholdende. EA har ikke lyktes helt med å gjenskape dette i spillet.

Grafikken og animasjonene var ganske bra da spillet kom ut i 2003, med fint animerte baner, spillere og kamper. Combo'ene er spesielt stilige med forskjellige typer kule triks, noe som gjør at man blir ekstra fornøyd når man scorer slik. Smart er også at man blir belønnet for å score etter slike combo'er eller spektakulære skudd. 6/10

Lyden er sånn cirka middels. Lydene under kamp er helt greie, når man kaster, blir truffet av klabb eller scorer mål. Det som trekker ned er de i utgangspunket helt OK sangene man hører veldig svakt i bakgrunnen, men som desverre blir gjentatt og gjentatt. Selv om det er ny sang for hver bane, så er det så få baner at du blir sittende og høre på samme sanger om og om igjen. 5/10

Gameplayet er til tider veldig gøy, og til tider en katastrofe. Spillet er originalt sett lagt opp til at man styrer med piltastene og skyter og sentrer med musa eller nummerkeyboardet. Jeg måtte skifte for at jeg i det hele tatt klarte å spille. Flere av combo-knappene har dessuten litt problemer med å virke med hverandre. Det positive er at når man først er kommet inn i det er det veldig lett å mestre kontrollene, og du kan få til mye gøy. 5/10

Spillets største svakhet er uten tvil den korte holdbarheten. Det er på grunn av at alle kampene er veldig like, og du får bare følelsen av spille samme kamper om igjen mot forskjellige motstandere. Systemet med at du får nye Quidditch-kort og dermed låser opp nye lag, baner og limer er ganske smart, men det er ingen vits hvis det du må gjøre for å få disse kortene er å spille uendelig med kjedelige repetive kamper. 2/10

Totalkarakter blir 4/10. Dette er et spill du helst ikke vil bruke penger på. Det kan kanskje være interessant for de største Harry Potter-fansa, men resten bør holde labbene unna.

PS: Jeg elsker konstruktiv kritikk, siden dette er min første spillanmeldelse.