Manhunt

Hvis du har tatt din tid til å lese den forrige anmeldelsen, kan du brått skimte en liten forklaring av et lite sted som jeg så kjært kaller for "Heklebutikken". Denne perlen av spillbutikker som ligger i mitt nærmiljø, huser en stor del av materialet til mine fremtidige spillanmeldelser. Dette er en av de.

Jeg tenkte meg at det ikke var så utrolig mange folk som spilte dette spillet. Det ble sensurert i flere land, og blir fortsatt i dag ofte omtalt som det voldeligste spillet noensinne.

Fakler og høygafler har blitt hentet av forskjellige politikere, advokater, til og med foreldre. Denne opprustningen ble fra deres side trigget da nyheten om etterfølgeren til dette spillet kom til verden.

Den store dagen da oppfølgeren er i butikkene er ifølge Gamereactor den 7. november, dette vil si at det nå er ute på markedet. Er dette en spillserie du burde følge med på? Ved hjelp av denne anmeldelsen håper jeg på at ditt valg blir lettere.

Spillet starter med at den viser en liten film som skal forklare det dette spillet har av underholdningsverdi i form av historie. Du spiller som James Earl Cash, en forbryter som har blitt dømt til døden av den amerikanske stat. Hvis du trodde at det var alt, kan jeg med glede skuffe deg...

Hva er vitsen med et spill der hovedpersonen dør med en gang? Det skjer nemlig noe ekstremt "overraskende"! Du overlever! Det viste seg at den giftsprøyten du egentlig skulle dø av, var noe så smart som en bedøvelse. Originalt!

Hele dødstraffen har ble isenesatt av en person som kaller seg selv for "The Director", en ond riking som liker å spille spill. (For å nå gi anmeldelsen en smule mer humor og sjarm, vil herretter "The Director" bli omtalt som "Brede"). Du blir fortalt av han at du har fått en ny sjanse til den store salaten kjent som livet, og at du nå må ta på deg et wireless headsett slik at han kan snakke til deg.

I løpet av spillet, skjer det en haug med ting som prøver å få historien til å bevege på seg. Likevel kan jeg ikke følge med på historien, fordi at jeg føler det er som om det bare er vold som blir satt i fokus. Bare at et spill er voldelig, gjør det ikke bedre. Det er som Dead or Alive: Extreme Beach Volleyball spillene. De fokuserer bare på animerte damers bryst, og det er ikke akkurat det spill burde fokusere på. Gameplay folkens, gameplay.

Hele gameplay aspektet med Manhunt minner om de litt eldre Grand Theft Auto spillene, da tenker jeg spesielt på selve "ha det gøy" elementet. For hele dette spillet er noe så simpelt som å drepe alt og alle på det mest brutale viset. Selve tutorialen i starten begynte med å kvele en "Dumb Fuck" (Det står faktisk akkurat det). Du får opplæring i hvordan du tar såkalte "executions", noe som minner om Mortal Kombat fatalities i en mer brutal form. Forskjellige varianter kommer jo mer du holder inne knappen. Altså, jo lengre du holder inne knappen, jo mer brutal blir den, og da får du mer poeng.

Kamp systemet er rett og slett ok. Det kunne vært bedre, og det kunne vært verre. Det eneste jeg mener spillet feiler på når det gjelder spillbarhet, er selve opplegget. Du er en fyr som bare går rundt for å drepe et ukjent antall folk, slik at Brede har noe å runke til. Dette er bokstavlig talt alt dette spillet går ut på. Du ser en person, lager en lyd for å lokke han til deg, for så å slippe ut udyret i deg mens Brede stønner beskjeder og ordre øret ditt.

Jeg må innrømme at jeg i starten ble fenget av spillets atmosfære og baller generelt. Det er en plass der du må kortslutte strømmen til et TV apparat, fordi en av slemmingene ble for opptatt med å se på porno. Mens han sakte går mot sikringene, kommer du bak ham og gir han skallebank med et balltre. Fun stuff, men det holder ikke i lengden.

Det er også deler der du må kontrollere en elektrisk magnetkran, noe jeg mener føles som en av de dårligste ideene i hele spillet. Målet er å slippe ned et kjøleskap på fiendene, men kontrollene er så dårlige at det kan bli sammenlignet med å kaste spillkontrolleren din i en bøtte med smør, for så å bruke den til å spille fightingspill, og du spiller med tærne. Ikke bra hvis du ikke skjønte det.

Noe dette spillet også dessverre er, er et "Prøv og feil" spill. I visse deler av spillet, må du bare dø, for å finne ut hva du skal gjøre etterpå.

For eksempel så må du forte deg inn i et rom og drepe alle du ser, bevege deg som et olja lyn til et annet rom, for så å drepe alle andre som hørte lyden av skuddet ditt. Og alt dette må du gjøre gang på gang, inntil du finner ut hvilken rekkefølge du skal drepe de i. Helt klart en pekepinne på et spill som kan gjøre deg glad og sint på en gang.

Lydmessig mener jeg at spiller har sine gode deler. Den lille bakgrunns musikken gir deg gysninger når du på en og samme gang hører pratingen til forskjellige fiender, dette er et av de gode punktene spillet kommer med. Atmosfæren hjelper skikkelig hvis du vil den skal.

Kamp musikken, eller musikken som kommer når du har blitt oppdaget, er som en motorsag som konstant går dypere inn i mitt øre. Jeg vet ikke om jeg skal klage på det, siden jeg lurer på om det egentlig var det utviklerne ville når de laget spillet.

I løpet av spillet får du også tak et forskjellig inventar av våpen til din disposisjon, blant annet; Plastposer, glasskår, kniver, pistoler og hagler. Det er et ganske godt skytesystem som ble brukt når dette spillet kom, minner om et litt bedre Max Payne system, for de som vet hva jeg snakker om.

Snikedelen av spillet er ganske morsomt. Du må skjule deg i skyggene og vente på det beste tidspunktet for å komme bak folk og drepe de i senk. Det kan være gøy til tider, men jeg vet ikke hvor mange ganger jeg klarer å høre på Brede når han sier "Opps, I had an accident".

Graffik:
Graffiken i dette spillet er ganske merkelig.
Hele den visuelle stilen til spillet er et kamera i tredjeperson. Bokstavlig talt så er det et kamera, du ser skurringene og pikselene på kameraskjermen mens du spiller. og det gir deg en følelse av at du ser på deg selv, mens du ser på deg selv.
Visse tidspunkt kan ting se ålreite ut, og da tenker jeg på da spillet ble lansert. Andre ganger ser ting bare kantete og ekstremt dumt ut. Hvem er det som blør murstein for eksempel?
5/10

Lyd:
Lyden er noe som kunne blitt perfekt. Musikk er det ikke mye av, men det bare hjelper spillets skumle del, og du vil at det skal være stille, slik at du kan konsentrere deg. Det eneste som senker lydverdien er det som kommer når du blir oppdaget.
6/10

Gamepay:
Simpelt. Drep eller bli drept mens du hører Brede vri seg i orgasmestønninger.
5/10

Holdbarhet:
Dette er et spill du lett kan bli lei av. Jeg merket selv at volden dette spillet spydde ut, ikke holdt. Du har lyst til å klare dette spillet, på samme tid som du vil gi spillet en fatality.
5/10

Alt i alt:
Dette spillet kan best beskrives som en skandaløs tvungen parring av Metal Gear Solid og Grand Theft Auto. Morsomt for de som vil ha vold og en smule sniking. Ingenting mer. Det virker mer som et minispill enn et fullverdig spill i mine øyne. Noe du kan spille når du kjeder deg.