Fallout 3

etter en tilstand som best kan beskrives som en elg i sopprus fikk jeg endelig fallout 3 i mine klamme hender.
som et barn i beste halloween humør gikk kursen hjem til min kjære utkårede god stol foran tv`n. godt parkert der ble fallout 3 plasser inn i min pc i en noe høytidlig seremoni hvor glemte guders godkjennelse ble påkallet.
jeg som er en litt over middels morrowind og oblivion fan hadde mine tvil på om mine bønner ble hørt men til min overaskelse ble jeg bønnhørt.
fallout 3 er i mine øyne et spill som klarer å få deg inn i en sinnstemmning som om du faktisk er der uti villmarken selv.
omgivelsene er egentlig ganske mye av det samme men dog så er det jo tross alt 200 år etter en atomkrig og som kjemt så evner ikke dagens husbygging å stå imot en atom bombe eller tre.
på tross av et håpløst kompass\veiviser så har spillet et par pluss sider.
foreksempel, når man trasker rundt i det store fri og hører plutselig noen rare lyder og man ser seg rundt og får øye på en skorpion på steroider komme mot seg som et godstog i vill flukt får adrenalin pumpa et aldri så lite oppdrag å utføre.
ikke minst når man sniker seg rundt i mørke og ekkle ganger det seg være i en undergrunns bane eller bunkers og man sitter der i mørket med volum skrudd opp på langt over det folkehelsa anser som forsvarlig og en ferrelgouhl kommer småjoggende rundt hjørnet for å småspise på deg eller hva de enn nå gjør med deg. jeg hadde ingen planer om å finne ut hva de egentlig gjør så jeg brukte nok ammo til at jeg på egenhånd kunnet avsluttet 2 verdeskrig alene.
spillet har så mange valg muligheter at man kan spille det om igjen og om igjen bare for å se om hva som skjer om man gjør ting annerledes enn sist. skal man sprenge atom bomben i megaton eller ikke? prøv begge deler sier jeg. men ikke spreng den før man står på toppen av tenpenny tower og det er natt er mitt tips.
dette er et spill som jeg på det varmeste anbefaler for de av dere som liker rpg spill men også 1person shooting for her er det ja takk begge deler når det kommer til fallout 3.
selv om det hender at fiender setter seg fast i diverse ting og grafikken på fiender up close and personal er heller skuffende så tro meg, en super mutant på 2,50 på sokkelesten er ikke noe du vil se på nært hold, ikke på grunn av grafikken men fordi en super mutant på nært hold er det samma som " i wont be back for dinner".
selve hoved historien\oppdraget er heller noe litt for kort, og man kan faktisk hoppe over en del av den historien om man skulle rote seg bort og komme over en plass man egentli ikke skulle vært på før lenger uti spillet. men det er ikke til hinder selv om man da kan gå fra det første oppdraget og rett til det siste, eneste ulempen er da at man kansje ikke finner noen steder som jeg vil annbefale å dra til. men det er mitt personlige ståsted da.
alt i alt så er dette mitt favoritt spill desverre, ettersom jeg har slitt ut 3 stk cder av morrowind og to av oblivion så kan dette spillet koste meg mye langt inn i 2009.