Far Cry 2

Testet på PC der FPS er best.

(Jeg skal prøve å fokusere lite på ting du sannsynligvis har lest hundre ganger før).

Historien i FarCry 2 er enkel: Drep sjakalen, mannen som selger våpen til to "politiske" gruppene, UFLL og APR, for å skape fred i det ikke-nevnte afrikanske landet. Det er ganske enkelt, men det fungerer ok. Det beste med historien er at den virker veldig realistisk og at den skildrer et Afrika i en farlig konflikt. Svik, tillit, våpen, blod og diamanter, er noen stikkord. Jeg liker også noen av de sjokkerende vendingene litt lengre ut i spillet.

Før spillet starter må man velge hvilken karakter man vil være. Dette gjør ingenting gameplaymessig annet enn at armene ser annerledes ut på personen du styrer.

Når man starter spillet får en ganske kjapt vite at man har malaria. Dette gjør ikke noe mer enn at man får "svimmelsyn" iblant og må ta en pille. Og for å skaffe pillene må man gjøre "underground"- oppdrag. Noen vil kalle dette for en gimmick, men det gjør spillet lengre og jeg synes det er en "hvorfor ikke"-funksjon.

I FarCry 2 kan man bevege seg fritt omkring i over 50 kvadratkilometer stort landskap. Hvis du er en oppdagelsesreisende passer dette spillet veldig godt til deg. Verdenen er også utrolig levende med 24 timer dag og natt syklus, dynamisk vær og vind. Men siden det også spiller på realisme, så merket jeg at dyrelivet var så som så. Det mangler mange typiske afrikanske dyr og jeg har ikke sett et eneste rovdyr. Mindre dyr er også fraværende og i junglen er det ikke noen andre enn deg selv. I vannet er det heller ingen dyr. Men uansett har dette ikke dratt ned spilleropplevelsen min annet enn at jeg har tenkt over det et par ganger.

I den store verdenen kan man fritt velge hvilke oppdrag man vil ta, men det er hovedoppdragene som bringer historien fremover, og de går stort sett ut på å drepe noen eller ødelegge noe. Sideoppdragene gir deg enten diamanter eller muligheten til å kjøpe nye våpen. I hovedoppdragene blir man ofte ringt opp av en buddy, som gir deg en bedre avtale, men man kan velge ikke å gjøre dem, men da mister man ulike fordeler. Buddy-systemet er også en fin vri, men det er ikke så mye fokusert på det og karakterene er veldig anonyme og man får liten bakgrunnshistorie. Men dette er et FPS fokusert på skyting så det spiller liten rolle. Ubisoft Montreal skal ha litt ære for å gjøre valgmuligheter til en del av spillet. Man kan f. eks bestemme om offeret skal leve eller ikke. Lengden på singleplayer vil variere, men jeg brukte ca. 25 timer på det etter å ha gjort de fleste buddy-oppdragene og noen side-oppdrag.

Uansett hvor man går i Far Cry 2, så har man hele tiden noen som vil drepe deg. Dette skaper en trykket følelse, og det er med på å skildre konflikten enda bedre. Det er ingen som går ute i jungelen uten et våpen i hendene. Noen vil kanskje si at det er litt rart at det ikke er noen sivile som er ute og går, men konflikten er jo ikke akkurat godvillig til det. Men å si at spillet er tom for sivile er feil, for de gjemmer seg i ulike hus der man får malariamedisinen sin. Atmosfæren er uansett noe av de sterke punktene ved spillet, og det kan for noen føre til lengre holdbarhet.

Men nå har jeg egentlig bablet i vei om ting som er gjentatt hundre ganger, så nå skal jeg si noe om min opplevelse.

Utvalget av våpen er en drøm og for meg var det et godt driv for å spille videre. Man må liksom bare gjøre ett oppdrag til så man kan kjøpe dét og dét våpenet og gleden av det er stort. De ulike kombinasjonene av våpnene er også forbløffende god og man kan ha hvilken som helst spillerstil skreddersydd. Vil man først snike med en lyddempet pistol og til man har blitt oppdaget så går man rambo med et digert maskingevær, så kan man gjøre det. Enten du vil snikskyte, spring-og-skyte, eller eksplodere alt på veien kan man gjøre det. Eller gjøre en kombinasjon av alt i forskjellig grad. Å bytte våpen gjør opplevelsen hele tiden annerledes og aldri kjedelig. Selv om oppdragene er repetitive, så blir aldri gameplayet det, siden man har alle disse våpen- og spillerstilsvalgene at man ikke går lei. Hvis du mener gameplayet er repeterende, så kan du ikke annet enn å skylde på deg selv, for spillet kan ikke noe for at du går med de samme våpnene hele tiden. Far Cry 2 får min medalje av gull for mest varierte offline spilleropplevelse. Crysis blir lite i sammenligning.

Når man trykker på sikte-inn-knappen, så tar det litt tid før våpenet når skuldra. Dette gjør at våpnene ikke føles lette og gir en god våpenfølelse. Helt ulikt fra f. eks CoD-serien. Hvis man sikter inn med pistol, så zoomer kameraet inn veldig lite og det gjør det litt vanskeligere å sikte og vanskeligere å treffe. Dette gjør deg mer konsentrert, noe som er realistisk når man har et ordentlig våpen i hendene. Personen i spillet er også 100% stødig, noe som er ganske vennlig for snikskytig. Noen vil kalle det for urealistisk, men hvis man bommer kan man ikke skylde på uflaks. Det er like greit sånn egentlig.

En kul ting er også at våpnene kan vrenge seg. Alle våpnene fiendene legger ifra seg etter at de har dødd er gamle og rustne, men de i våpenlageret ditt vil de alltid være ny. Men hvis du bruker dem for mye uten å skifte, så kan de også bli gamle og vrenge seg, og tilslutt kan de også eksplodere og du må kaste det fra deg. Dette gir deg øyeblikk du helt og holdent har lov til å si "Crap!". Et realistisk og et positivt gameplay-element.

Life-baren i FPS er i ferd med å dø ut, men FarCry 2 kombinerer den gamle med den nye. Du har fem barer. Hvis du blir skadet og mister 1 1/2 bar, så fylles livene på den baren som ikke helt ble tømt etterhvert. Man må ta en sprøyte for å få livene igjen og uendelig med sprøyter har man ikke, så det er ikke lurt å glemme påfylling. Hvis man har nådd den siste baren er det fare på ferde. Man begynner sakte å miste liv, så hvis man ikke går i skjul og helbreder seg selv blør man i hjel. Funksjonen er god og mer intens enn "jeg-blør-og-puster-tungt-der-man-blir-helbredet-av-gud-etter-tre-s

ekunder"-baren. (<- bug)

A.I-en er av variert kvalitet, men en ting som er verdt å merke er at man kan "forsvinne". I mange spill der man blir oppdaget, så vet fiendene hvor du er uansett hvor du går. Men her så kan man bli oppdaget, for og så stikke av og forsvinne igjen. Dette er vennlig hvis du snikskyter eller lister deg inn i basen. Du kan f. eks høre en granat eksplodere bak deg, mens du er langt borte, siden fiendene trodde du var der.

Med så stort landskap blir det mye forflytning. Men biler er strødd ut over hele verdenen og det er nok med fast travel-punkter. Mange har klaget på dette med mye reising, men jeg skjønner ikke hvorfor. Bilene blir mye sjeldnere ødelagte siden man kan reparere dem, og i en realistisk setting, kan man ikke forvente at man blir teleportert over alt. Hvis man uheldigvis mister bilen i ørkenen og må gå en lang strekning, så har det kun gitt meg en "lost in space" følelse. Å klage over dette blir det samme som å klage at det er lov å ta taklinger i et fotballspill.

Guard Posts kan det hende du synes det er for mange av i begynnelsen. Men selvfølgelig har man et valg. Man kan enten drepe alle sammen der, eller man kan snike seg forbi eller man kan rett og slett kjøre forbi og enkelt ta ut den bilen som følger etter. Uten disse guard postene blir verdenen tom og jeg foretrekker å ha dem der. Klaging på dette sier bare at man ikke har prøvd ut alle mulighetene man har i spillet.

Grafikken er nydelig og hvis man sitter på en maskin som kjører Crysis, så er man sikret at det også går godt på FarCry 2. Selv om Crysis ser bedre ut, så har FarCry 2 en mer stilistisk grafikk og den er penere på enkelte måter. Solnedgangen her er kanskje noe av det vakreste jeg har sett i et spill og grafisk sett er det lite å sette fingeren på.
Fysikken står det litt mer labert til med. Man kan ikke ødelegge hus eller enkle stolper og trær, men når man først har funnet ut av det så tenker man ikke mer over det. En ting jeg dog liker er at trær rister når man f. eks kaster en granat. De store trærne i Crysis sto jo helt stille uansett hva.

Lyden er god. Våpnene hører stilistiske ut og andre lydeffekter er fremragende. Hvis man er inne i et hus og hører andre skyte og skrike utenfor, så hører man virkelig at lyden kommer utenfra. Bakgrunnsmusikken er også en ting som skaper den store atmosfæren. Men det som trekker ned her er dårlig stemmeskuespill. Enten snakker de for fort, eller så snakker de uten innlevelse. Et fåtall av stemmene er faktisk gode, og f. eks Sjakalen kunne blitt gjort mye mer levende og karakteristisk. De fleste buddyene har liten stil og man kunne ha byttet om på dialogene uten at noen hadde merket noe. Men stemmene til fiendene er gode og de har mye variert å si.

Men nå skal jeg gjøre meg ferdig her.

Far Cry 2 er et stort spill med flott atmosfære. Våpenutvalget er stort og variert, noe som gjøre opplevelsen annerledes for hvert våpen du bruker. Det kan nok forklares med at dette faktisk er et FPS og i FPS er våpen grunnleggende. Valgmulighetene er begrenset, men de er hele tiden til stede og man kan velge hvem som skal leve eller dø. Respekten som man bygger opp etterhvert er også godt å ha i bakhodet. Det gjør ikke så aldelses mye forskjell, men forskjellen er der. Jeg har ikke orket å teste multiplayeren så mye på grunn av disconnecting, men den er god og avhengighetskapende. Den gir deg også motivasjon til å spille videre. Map editoren er der som en bonus og det kan være kult å lage baner, selv om man ikke gjør noe mer med dem. Det tar heller ikke lang tid å lære seg det.
Utforsking av den afrikanse verdenen er også underholdende og spennende, og de mange diamantkoffertene er der som motivasjon og til hjelp. Og enkelte ganger forteller de små konflikthistorier som legger til på helheten.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om min spilleropplevelse i denne afrikanske verdenen, men nå må jeg nesten avslutte.

Grafikk 9
Gameplay 9
Lyd 8
Holdbarhet 9

9/10

Jeg har lenge vurdert om dette skulle bli en åtter eller nier. Når jeg har prøvd å konkludere meg til en åtter mens jeg spilte, så har jeg mange ganger fått så store spilleropplevelser at åtte er en for lav score. Dette fortjener virkelig ni av ti. Enkelte bagateller trekker dette ned fra å være en klasikker.

Pluss:
Stor frihet, god grafikk, mange forskjellige våpen, fin variasjon i opplevelser, historien har mange vendepunkter, A.I som tillater sniking, kul life bar, super atmosfære, veldig realistisk...

Minus
...Men realisme slår noen ganger litt tilbake: hadde vært kult med mer dyreliv, verdenen kunne alltids ha blitt gjort mer levende når man først tenker på mulighetene, veldig varierende A.I. Historien er ganske enkel, dårlig stemmeskuespill.

(beklager for noen dårlige formuleringer).

//remote