Atmokrigene la alt øde. Kan helten fra velv 101 i Fallout 3 redde den? Eller vil han bli ond og korrupt?

Bethseda, som også er bak det store spillet Oblivion, har nå lagd det tredje kapittlet i Fallout serien. Fansen har sett frem til det og snakket i lange tider om hvilke forhåpninger de hadde til det.
Betsheda har gjort leksen sin og tar med noen av de samme egenskapene som de to andre spillene hadde; bli høy, friheten til å utforske, bli ond eller god.

Nå har ikke spillutvikleren gjort akkurat det samme som de to andre spillene; de har ikke kameraet svevende over spillfiguren din, men i stedet ser du spillet i første person eller tredjeperson.
I løpet av ti år har jo spillmarkedet forandret seg. Og det er lenger ikke et "godt" spill når du skal skyte fienden med kameraet i taket. Kansje litt tungvindt også?

Fallout 3 har en orginal start som jeg setter pris på. Du får oppleve din egen fødsel og oppvekst. Men så snart du blir 19 år så blir du jagd ut med pinne og kjepp fra velvet, og finner deg selv midt i ødemarkens sentrum. Eller rettere sagt, midt i Washingtons ødemark.

Fordi det er tatt i bruk mye av de samme elementene som oblivion, har Fallout 3 fått kallenavnet, "Oblivion with guns", og de som har spillt Oblivion før vil oppleve en enkel overgang. Menyoppsettet er akkurat like kludrete som grøt, og det er vrient å finne frem til en spesifik ting dersom du bærer mye. I midlertidig så har man en egenskap kalt VATS som hjelper deg å skade fienden mer, også ser det ufattelig kult ut når ting skjer i slowmotion. Ihvertfall å drepe noen.

Som jeg nevnte, har du valget til å gjøre gode eller onde handlinger. Det er ingen "feil" handling, som i Black and white, du gjør valgene, og ut fra de blir karmaen din endret.
Jeg snubblet over en by der hvor en mann med roboter, og en kvinne med en hær av kjempemaur kjempet i en by full av folk. Borgemesteren ber deg stoppe krigen mellom dem. Ut i fra hvem av de to du kvitter deg med vil byens inbyggere enten takke deg, eller oppleve hvordan det er å bli spist av kjempemaur.

Fallout 3 byr også på noen morsomme øyeblikk. Tenk deg en skummel scene hvor helten angripes av svære skalldyr med kjempeklør, og man hører på en eller annen hyggelig festsang fra 60-tallet. Radioen på din "PIPboy 3000", har nemlig en radio hvor de spiller disse sangene om og om igjen. Og det er fryktelig artig å være i et skummelt bygg, angripet av monstrer mens du hører på en klassisk sang. Da er det ikke spesielt skummelt lenger, og monstrene er ikke spesielt farlige da heller.

Grafikken har imidlertidig et par glitcher som er utrolig irriterenede for en gamer som meg. Å finne et lik som hopper opp og ned fra gulvet er morsomt å se på, ja, men ikke spessielt praktisk når du vil ha ammo eller rustingen til fyren.

Selv om Fallout 3 har fått seg et par ting fra elder scrolls IV, er det fremdeles et bra spill. Å gå rundt å sløve, i det kraterfyllte området i Washington, og knerte et par monstre her og der er en av mine favoritting å gjøre. At det eksisterer et par småfeil her og der, og en grøt-meny gjør ingenting. Så lenge det er meg og laserpistolen min. Det er ikke det perfekte spillet. men det er heller ingen spill som så langt som har vært perfekt heller.

Grafikk: 7
Gameplay: 8
Lyd: 9
Holdbarhet: 9

Opptur:
Stor verden, frihet til å utforske,
gode historier, valget mellom godt og ondt,
Radioen!

Nedtur:
"Oblivion with guns", bratt lærekurve,
også var det denne grøtete menyen da...