Mirror's Edge

"Jeg løper bortover veggen, hopper, og tar en skikkelig deilig rull bortover bakken uten å skade meg! jeg banker dritten ut av et par S.W.A.T.-karer, og løper videre..."

Jeg ELSKER dette spillet! den deilige følelsen av at man løper, raske fottrinn, og en tung pust. man merker at man er i selve spillet! Spesielt i noen segmenter når man snakker med andre kjenner man stereoeffekten.

det jeg liker best med dette spillet er at det er så mange måter å komme seg til en plass på. og at det er en så god flyt! -prøv å hold hastigheten hele tiden, ikke stopp!

Det mest irriterende med dette spillet er selvfølgelig at man på de senere levlene MÅ dø minst 65 ganger... på hvert checkpoint! Det er dette som gjør et tosifret tall til et ensifret tall (karakter). og desverre er spillet også veldig kort...

SPOILER-ALARM:
Historie: Dette spillet tar plass i en ganske nær fremtid. Faith er hovedpersonen i spillet, og hun ble født i en familie på fire: Moren, faren, og tvillingsøsteren Kate. Moren til Faith døde i en protestmarsj, og Faith rømte hjemmefra. Hun ble en tyv, og brøt seg senere inn i huset til Merc. Merc ville trene Faith til å bli en "runner" (eller budbringer), og Merc ble sjefen hennes.
I "nåtiden" får vi vite at Kate (søsteren) har blitt beskyldt for å ha drept Robert Pope, en majorkandidat. Hun har ikke gjort dette. Men hvem gjorde det da? Jo nå skal du høre: Jacknife, en tidligere runner, styrer hele opplegget. En wrestling-kar, Ropeburn, leide inn vennen til Faith, Celeste, til å drepe Robert (eller Pope som de kaller han i spillet) og få det til å se ut som om Kate hadde gjort det. I slutten av spillet finner du ut alt dette, og du redder Kate fra Jacknife.

(Jeg beklager for dårlig forklaring)

-deilig flyt, men irriterende etterhvert!

Gameplay:10
Lyd:9
Grafikk:9
Holdbarhet:7

P.S. dette er min første anmeldelse, så ikke vær for kritisk med kommentarer.

Takk!