Devil May Cry 4

Sverd, demoner, overmennesker, grom lyd! Hva mer kan man ønske seg?

Dette spillet har jeg lenge hatt lyst til å skrive en anmeldelse om, men har liksom aldri kommet i gang. Enjoy.

En vakker melodi preger introen.
En vakker kvinne ved navn Kyrie synger i kirken for å innlede prestens preken, og elskeren hennes sitter stolt og følger med i salen.
Prekenen begynner og salen faller til ro fra den ville applausen etter sangen var ferdig.
Plutselig knuses takvinduet og en man i rødt hopper ned.
Et skudd avfyres og presten er død.
salen går i full panikk! Hvem er denne mannen i rødt?
Hvorfor drepte han lederen (presten)?
Kyries elsker, Nero, reiser seg selvsikkert for å stå imot denne mannen i rødt.
Devil May Cry 4 begynner!

Story
Historien i Devil May Cry 4 er utrolig!
Da denne mannen i rødt stikker av, blir det din jobb å følge etter ham.
Underveis på din søken etter morderen finner du ut hemmeligheter om din egen sekt som du aldri burde kjenne til.
Reisen tar deg igjennom en jungel, et isøde og kloakker.
Jeg vil ikke spoile noe, så jeg sier ikke mer her, annet enn at historien er utrolig spennende og engasjerende.
Den er ikke komplisert, men kan gjerne få deg til å undre over meningen i det du nettopp har fått vite.
Fantastisk!

8/10

Grafikk
Grafikken er ufattelig bra!
Detaljnivået er høyt, og du ser menneskeligheten i karakterene.
Bossene ser ufattelig fantastiske ut, og du vil rett og slett elske å se dem!
Det er ikke mange dårlige teksturer heller så grafikken her er vel så å si perfekt!
Den kommer til å imponere deg hele veien, og bare det å se det vakre isødet badet i månens nattelys er nok til å gi deg frysninger!
Cutscenenene i spillet er "filmet" ufattelig bra, og når Nero gjør et av sine umulige saltomortaler mens han sloss mot fire demoner på en gang i lufta er det ufattelig befriende å se kameraet leke seg på den måten det gjør!

10/10

Lyd
Devil May Cry 4 har virkelig lagt sjela si i lyden!
Den er fantastisk, den er episk og ikke minst, den er stilig som juling!
Introlåta gav meg gåsehud, og fightingmusikken er episk!
Stemingen spillet gir deg når du spiller er så fantastisk at jeg har dedikert denne anmeldelsen til denne lyden!
Alt passer liksom så perfekt, men tross alt blir den faktisk til tider litt repetetivt, men det er sjeldent!
Voiceactinga er solid og morsom å høre på!
Nero og Dante er typiske "Cool-boys" så de snakker som slike også, men det høres aldri påtvunget ut. Faktisk veldig naturlig.

svak 10/10

Gameplay
I Devil May Cry 4 har det blitt lagt vekt på kapsystemet og bossene i hovedsak!
Kampsystemet kan virke som hack-and-slash, men er faktisk ikke det.
Du trenger å kune komboene for å overleve, og tro meg når jeg sier at det finnes ikke noe mer befriende enn når du er omringet av fiender, men etter et øyeblikk har du drept alle på en ufattelig stilig måte i form av luftsverkamp eller rett og slett bare en frenzy av sverdhugg!
Det handler ikke om å drepe, men å drepe med stil.
Jo mer variert du angriper, jo mer går style-ranken din opp.
Dette engasjerer til variert kamp og er en fantastisk gardering mot repetterivt gameplay!

Bossene er så spektakulære og så ufattelige at du skulle tro at du satt å spilte shadow of the colossus eller God of war.
Bare det å se flammene og størrelsen av førsteboss fikk PlayStationen min til å skjelve av frykt!
Alt har et svakt punkt, og dette er ingen unntak.
Alle bossene har et svakt punkt. Hos noen er det tungen, mens hos andre er det kroppen.
Bossene er RÅ!

Du oppgraderer våpenene underveis men å bruke røde steiner du finner underveis.
De finner du overalt, og brukes til å kjøpe items og oppgradere våpen.

Du kan også gjøre minioppdrag for å få en pris som mer liv eller 1/4 av itemet som gir deg mer liv.
Dette skaper en grei variasjon i spillinga som ellers et utrolig lineært!

Som et hvert spill med respekt for seg selv, må det inneholde en del puzzles.
Spillet skuffer ikke, og puzzlene er overnmiddels vanskelige!
selv om de ikke smelter hjernen din blir du stolt av å ha klart det!

Av og til et kameraet litt merkelig, og dette kan ødelegge speeden din. Du løper rett frem bort en gang, men plutselig endre kameraet seg slik at man må styre mot seg selv for å gå videre, men når du da styrer den ene veien og kameraet plutselig snur seg, ender du ofte å gå tilbake til forige kamera for så å måtte snu deg igjen.

9/10

Holdbarhet
Spillet varte bare i 20 timer for meg, og det er for kort.
Men hvilke 20 timer det var!
Bossene, humoren, mørket.
ALT var der! Alt slik jeg hadde håpet, og enda bedre! Jeg har gått igjennom det på to vanskelighetsgrader, og det er virkelig så bra at du vil spille videre selv til langt ut på natt!

9/10

Alt i alt
Devil May Cry 4 er et ufattelig kult spill med vakker grafikk, nydelig lyd, fine puzzles og fantastiske bosser! Har du muligheten så kjøp dette.
Det er virkelig verdt det!

Totalt: 9/10

Pluss: Fete bosser, Vakker lyd, God Voiceacting og nydelige baner.

Minus: Det er for kort, Litt frustrerende kamera

PS:
Skrev denne klokka to om natta. Beklager eventuelle skrivefeil, og jeg beklager en generelt halvgod anmeldelse.