Call of Duty: World at War

Et nytt år, et nytt CoD. Dette ser ut til å bli trenden de neste årene. Call Of Duty 4 fikk flere priser og ble roset opp i skyene. Og igjen stod skaperne av Call of Duty 3, Treyarch med en enorm oppgave, nemlig å overgå 4ern. Og jeg kan nok ikke tenke meg at jubelen stod i toppen av taket da Treyarch annonserte at World at War ville handle om WWII.

Jeg selv hadde ikke noen særlig forhåpninger til spillet, men likevel stod jeg med CE versjonen i hånda den 14 november. En enorm aliminium boks som skulle gi meg et par fordeler på slagmarken.

Etter å ha blitt ferdig med spillet, sitter jeg igjen med en veldig blandet spillopplevelse. Spillet starter med at man spiller igjennom soldaten Pvt. Miller. Disse banene innen stillehavskampanjen er egentlig bare søppel, de er kjedelige og jeg får egentlig lyst til å spille noe helt annet. Men jeg har lyst til å komme meg igjennom, så slaktingen av japaneserne fortsetter.

Men det skal heldigvis forandre seg, for i det jeg er ferdig med en av banene, forandrer historien symspunkt og jeg er nå Dimitri Petrenko fra den russiske "3rd Shock Army". Det er da spillet virkelig åpner seg opp og kommer nesten opp til samme klasse om CoD 4 var. Banene med Dimitri er utrolig mer gjennomtenkte og mer fullført enn de kjedelige banene med Pvt. Miller.

Mange kommer nok til å like sniper banen, du går igjennom med Dimitri, men etter min mening viser spillet's sin største styrke da du inntar Berlin. Det er hele tiden noe som foregår hvis du ser deg omkring. Hus som raser, eksplosjoner, musikken er utrolig og jeg føler meg virkelig til rette. Men opplevelsen blir delvis svekket av rett og slett kjedelig baner som jeg må gå igjennom mem Pvt. Miller.

Så etter og ha fullført kampanjen sitter jeg igjen med en ganske blandet spillopplevelse, som har både høydepunkter og nedturer. Men CoD serien har ikke bare vist seg sterk ved historie fortelling i de forrige spillene. De har i tilegg en utrolig god online del, som er en av de bedre av spill på 360.

Og onliner her er like god som den var på 4ern. Treyarch har tatt godene fra multiplayern til 4ern og overført dem til World at War. Dette gir en like intens og god opplevelse som det gjorde på 4ern. Banene har blitt litt større og fler av dem litt mer åpne, som er en ting jeg liker veldig godt.

Men det er en ting som jeg er lite fornøyd med som de har innført på noen av banene, nemlig tankser. Jeg veit at det er veldig mange som liker å sitte oppi disse, men det er utrolig irriterens og bli skutt gang på gang av en no lifer i en tanks.(Litt usaklig der, men det er slik jeg føler det). Da i tilegg tanksen kan tåle mellom 3 og 4 bazooka skudd, blir det til at man bare dropper og prøve å ta den ut.

+ World at War er et spill som virkelig slår til i visse deler innen storyen, det har en av de beste multiplayerne på markedet, og nazi zombi modusen er veldig morsom.

- Stillehavskampanjen er direkte kjedelig, den er totalt uinterisant og vekker ovethodet ikke noe følelser hos meg.
Tankser på onlinen er irriterenes

Til syvende og sist er det onlinen på spillet som blir avgjørende hos meg. Og jeg gir World at War en sterk syver