Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Eternal Darkness: Sanity's Requiem

Skrevet av: Thence   2008-12-10

Eternal Darkness: Sanity's Requiem

Det var en sløv dag, jeg trasket rundt på eb-games med en 200 lapp i lomma som brant etter og bli brukt. Jeg tenkte jeg skulle kjøpe noe på måfå for å slå ihjel litt tid. Kjøpe ett eller annet drittspill som jeg kunne spille litt for så å gi i julegave til en eller annen gal slektning borte i bergen. Jeg scannet meg gjennom hyllene på butikken og fikk plutselig øye på ett spill som jeg aldri hadde sett før. For ett rart cover tenkte jeg. Ikke noen testoseronbomber med enorme geværer eller søte hunder på coveret. Istedet var det noen lysne kuler som surret rundt noe som minnet meg om stonehedge. Det tar jeg tenkte jeg og etter en tur innom kassa og en liten spasertur hjem hadde jeg satt meg ned i sofaen uten absolutt noen forventninger.

Det må jeg si, selv uten noen forventninger tokk Eternal darkness meg med storm. Spillet var utrolig bra polert uten noe mye av glitches eller bugs og jeg fikk den konstante følelsen av å spille mer og bare fortså litt mer av hva i granskauen foregår.

Eternal Darkness er blitt laget av nintendo og var egentlig ment til nintendio 64 helt til salgstallene ikke gikk dit den skulle så spillet fikk se sitt lys på gamecuben. Dette var første gang Nintendo lagde ett spill med en M-karakter og etter 4 år i utvikling er det ikke mer å si enn at det ble en knallsuksess. Det Nintendo mente ville skje var at spillet spilte spilleren og til tider føltes det faktisk sånn, med noen blue screen popups mitt i spillinga og at lyden sakte forsvant hadde en utrolig diggen og overaskelses følelse.

Historie
Spillet bygger i Roivas familien og dens bånd til en gammel bok kalt The Tome off Eternal Darkness. Bak kulissene er en ond kraft som kalles "ancients" som har vært skyldig i og ha dratt nytte av boken. Du spiller som Alexandria Roivas som har kommet til din bestefars hus for å undersøke hans mystiske død. Du nekter å forlate godset helt til hans død er oppklart og det er her eventyret begynner. Du spiller som tolv av dine forgjengere, alle som i spillet kommer i kontakt med boken. Du vil spille som en lege under første verdenskrig, en arkitekt, en firefighter, en munk under den spanske inkvisisjonen, og mye mer.

Spillbarhet
Kontrollene og spillbarheten i Eternal darkness er utrolig glatt og velpolert, Det første som er fint og si er at du har full Analog kontroll over karakterene i Eternal darkness, og det fungerer feilfritt. Hvis du trykker til øyre på den analoge spaken, karakteren flytter seg til høyre, så vil du ikke bli tvunget til å sikte som i Resident Evil-serien.
Du spiller som 12 forskjellige personer i Eternal darkness og alle har vært sitt punkt de er gode på, noen er gode til magi mens andre kanskje foretrekker fysisk skade med våpen. Noen er raske noen er trege, dette varierer spillestilen og gjør at du egentlig aldri blir lei eller får følelsen av repitisjon. De tolv karakterene har også ett sted som er viktig å passe på og det er Galskap. Er personen din en sykisk svak person er det mulighet for at du mitt i spillinga mister hodet, Helt bokstavelig: Du mister hodet fysisk i spillet og dette er noe som virkelig friker ut det vanlige mennesket. Det er heller ikke uvanlig at når du går inn i ett rom er alt snudd på hodet og du går i taket. Måten du mister galskap på er at når du ser ett nytt monster går galskap meteret ned og hvor lengre ned det går hvor mer kjipe ting vil påfalle stakkars deg, men ved og slakte dette monsteret får du en liten chunk med vett i skallen og meteret går opp.
I spillet forekommer det noen ganger ett par små puzzles som må løses men disse er ikke noe skikkelig hodebry som man setter seg fast på eller bygger opp noe aggresjon, de går vanligvis ut på å finne deler av F.eks en krokke for så å åpne en ny dør.
Kameraet i Eternal darkness er overaskende bra! Spillet spilles med faste kameravinkler og det er åpenbart at en stor grad av forsiktighet gikk inn for og se til at det dynamiske kameraet aldri svikter for å gi deg en perfekt utsikt over handlingen.

Lyd
Lyd er noe av de viktigste tingene i ett spill, i hvertfall et spill som prøver og frike deg ut! Dette klarer Eternal darkness med stil, den tar seg bruk av Dolby Pro Logic 2 og kanalseperasjonen er utmerket. Hvis man har ett surroundanlegg og ta i bruk av vil man ikke bli skuffet av den de sterke stemmende og den bitende lyden klange i veggene.

Grafikk
Grafikken i Eternal darkness er flott og man merker at Gamecuben svetter ut de polygonene den klarer. Teksturene skinner også igjennom uværet og svikter aldri for en fantastisk oppvining.
I Eternal darkness drar du til mange forskjellige tidsaldere og må derfor gå litt fram og tilbake til tider. Du merker klart forskjell fra sted til sted og hvis man tar ett screenshot fra starten av spillet og til slutten er det klart at grafikken blir bedre hvor lengre inn du kommer. Dette var noe spillutviklerne fiklet med på 16-bit dagene av spill, meningen var å belønne spilleren med hvor lengre han kom ut i spillet, hvor vakrere ble grafikken.
Ansikts animasjon er usedvanlig bra under spillets mange cut-scenes, leppene passer perfekt med munnen som virkelig gir en tilfredstillelse.
Det eneste svakheten jeg kan se med grafikken til Eternal darkness er at det til tider er litt lavt oppløst strukturer som kan gjøre ting uklart.

Eternal Darkness er på det sterkeste anbefalt! på grunn av den flotte grafikken den gjomende lyden og den perfekte spillbarheten! Synes du nintndo bar kommer ut med dritt det siste året, da er det nokk tiden for å få ta en titt på en av de gamle klassikerne.

+Fantastisk lyd og grafikk
+varierende og utfordrene gameplay
+nesten 30 timer playthrough

-Noen ganger rugglete teksturer

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10